Samsungs første «rimelige» UHD-TV

Det skal likevel nevnes at utbyttet av UHD-oppløsningen ikke er fullt så stor med denne skjermstørrelsen, med mindre man sitter veldig nærme skjermen. Tross det er det selv ved normal titteavstand slik at bildet er mer som en opplevelse av den virkelige verden enn et bilde reprodusert på en skjerm.

Dermed er det også med denne TV-en vanskelig å gå tilbake til vanlig HD igjen.

Oppskalering

Oppskalering av UHD-materiale i 3D er en svært krevende oppgave, med tanke på bilderaten som er nødvendig for å gi bilder til begge øynene kombinert med det enorme antallet piksler som skal behandles for å skape den høye oppløsningen. Likevel byr Samsung på et resultat som er intet mindre en forbløffende.

Faktisk vil vi gå så langt som å si at 3D blir en vital del av hjemmeunderholdningen på en måte vi ikke har sett før, ikke engang med de beste 3D-TV-ene med vanlig HD.

Vi har to begrunnelser for denne påstanden. Den første er at de ekstra pikslene gjør det mulig å produsere bedre 3D-dybde, noe som understrekes av hvordan den ekstra subtiliteten i fargegjengivelsen tilfører en enda mer håndfast 3D-følelse.

Den andre grunnen er at den ekstra oppløsningen gjør at 3D-bilder ser mer ut som virkeligheten. Vi nevnte dette også i forbindelse med 2D-bilder, men i og med at intensjonen med 3D er å få bildene til å se mer virkelige ut, så gjør UHD-oppløsningen at 3D får en mye mer umiddelbar og sterkere effekt.

Sammenlignet med Sony 65X9005A sin passive løsning, så er den ekstra oppløsningen og detaljrikdommen man får med Samsungs TV oppsiktsvekkende.

På den andre siden får man litt rikere farger og en tanke mer lysstyrke med Sonys løsning, i tillegg til at Samsung ikke helt har klart å unngå bildevekslingsstøy og flimring ved titting i lyse rom. Likevel er det ingen tvil om at mange vil la seg blende av bildekvaliteten UE55F9005 byr på i 3D.

Forskjellene mellom de to modellene er altså er spørsmål om personlig smak. Samsung har satset på skarphet og detaljrikdom, mens Sony har lagt mer vekt på fargerikdom, noe som i noen tilfeller kan føre til at bildene oppleves som enda mer subtile og ultrahøyt oppløste enn de fra UE55F9005.

Når det gjelder standardoppløsning kommer U55F9005s interpoleringstalenter virkelig til sin rett, og mens bildet blir en tanke mer støyete enn med 65X9005A, får man også en klarere UHD-opplevelse som kan gjør Samsungs modell hakket mer tilfredsstillende. Tross det burde man ikke tenke på standardoppløsning som en avgjørende faktor ved kjøp av en UHD-TV.

Vi har hittil hovedsakelig fokusert på den høye oppløsningen, men også skjermens kontrast er fremragende. Kvaliteten på Samsungs lokale dimmesystem er på høyde med Sonys toppmodeller når det gjelder å forsterke svartnivået og kontrasten uten å generere distraherende felter av lys rundt spesielt lyse objekter. Mørke scener ser dermed betydelig rikere og sterkere ut enn de gjør på Samsungs F8000-modeller.

Fargene er samtidig naturlige og livlige mens de drar nytte av den ekstra fargefinessen som følger med den enorme oppløsningen.

Likevel er det visse svakheter å merke seg ved denne TV-en. For det første kan inngangsforsinkelsen på 60ms være et problem for spillere. Videre kan man i 3D oppleve noe flimmer-problemer, noe som krever ganske store mengder bevegelsesprosessering. Ikke minst er det synd at Samsung ikke har gjort bruk av Cinema Black-funksjonen fra F8000- og F7000-seriene, noe som betyr at de svarte stripene i widescreen-materiale kan påvirke lysnivået i hele bildet.

Til slutt må vi nevne at to av TV-ens forhåndsinnstillinger som kalles Dynamic og Natural er altfor aggressive når det gjelder skarphet. Dette fører til kornete bilder med ujevne kanter, i hvert fall når det gjelder oppskalerte bilder. Standard og Movie fungerer derimot bra, selv for folk som ikke er komfortable med å finjustere bildeinnstillingene i de avanserte kalibreringsmenyene.

Brukervennlighet

På mange måter håndterer UE55F9005 det store antallet funksjoner på en beundringsverdig måte. Hovedmenyene er for det meste tiltalende og logisk organisert, med fornuftig bruk av ulike lag, noe som forsikrer at den jevne bruker ikke trenger å forholde seg til enorme lister med valg som bare vil forvirre dem.

Det eneste ankepunktet vi finner er at de avanserte bildefunksjonene er fordelt over flere menyer når en hadde vært nok. Det er også rart at spill-forhåndsvalget som begrenser inngangsforsinkelsen er bortgjemt i systemmenyen når den heller kunne vært å finne blant de andre bilde-forhåndsvalgene.

Smart-menyene er derimot lekre med HD-grafikk i fleng og en fornuftig bruk av plass som gjør at mye informasjon presenteres samtidig uten å virke overveldende.

Det eneste problemet her er at det kan være litt vanskelig å finne fram med en gang man får TV-en tross at Samsung byr på en del introduksjonsvideoer, og at anbefalingssystemet i begynnelsen kan virke litt forvirrende fordi man i praksis får helt tilfeldige forslag inntil TV-en blir kjent med vanene dine.

Fjernkontroller

Med UE55F9005 følger det to fjernkontroller: en vanlig og en strømlinjeformet versjon med pekeflate og innebygd mikrofon. Sistnevnte fungerer for det meste bra og den passer bedre til de moderne smart-menyene enn den vanlige fjernkontrollen.

Mikrofonen minner oss om at TV-en støtter Samsungs nyeste stemme- og bevegelsesfunksjoner som er kraftig forbedret siden de dukket opp tidligere i år. Likevel mistenker vi at de fleste, med unntak av å lese inn enkelte søkeord, vil holde seg til å bruke stemme- og bevegelsesstyringen kun når de ikke finne pekeflatefjernkontrollen

Et siste lite irritasjonsmoment er at man må bruke flere ulike apper for iOS og Android for å dra nytte av alle funksjonene som er tilgjengelig. Dette er frustrerende når man sammenligner med hvordan noen av konkurrentene har løst det.

Har du mange enheter du skal styre i TV-benken, kan en god universalkontroll også være et godt alterantiv.

Lyd

Lydsystemet består av en kombinasjon av nedoverrettede høyttalere og en innebygd subwoofer. De er en tanke kraftigere en de typiske lydløsningene på Samsungs flat-TV-er og takler dynamikken i actionscener godt. Samtidig byr de også på detaljrik diskant som ikke blir hard eller komprimert.

Bassresponsen er imidlertid begrenset og det er ingen tvil om at Sonys 65X9005A stiller i en helt annen klasse lydmessig, takket være den modellens bruk av gode fronthøyttalere.

Er du misfornøyd med TV-lyden, kan du alltids velge en ekstra lydkilde, som for eksempel Philips lydplanke med avtagbare surroundhøyttalere.

Konklusjon

Selv om Sony var tidlig ute, gjør Samsung med UE55F9005 seg bemerket i det nye og voksende UHD/4K-markedet.

Dette er den minste 55-tommers UHD-TV-en hittil. Den er også svært annerledes enn Sonys bidrag rent estetisk med en mye tynnere design, og det er den første UHD-TV-en som byr på en skikkelig 3D-opplevelse. I tillegg byr den også på Samsungs kjente og på mange måter banebrytende SmartTV-funksjoner. Den slår også Sony på pris.

Ikke minst byr den på utrolig bildekvalitet fra alle slags kilder. UHD-materiale ser så bra ut at det er latterlig, mens oppskalert HD ser skarpere og renere ut enn vi hadde forventet at Samsung skulle få til med en slik debutant.

Legg til Samsungs beste kontrastnivå i 2013 og du har bilder som rutinemessig tar pusten fra deg.

Enkelte svakheter som den i overkant lange inngangsforsinkelsen, enkelte aggressive bildeforhåndsvalg og den litt skuffende lyden trekker noe ned, men UE55F9005 er likevel ennå en spektakulær UHD/4K-skjerm som også bringer slik oppløsning ned på et mer håndterlig pris- og størrelsesnivå enn vi har sett til nå.

^{Testen er oversatt og publisert av HjemmePC etter avtale med Techradar.co.uk.}

Les også:

Les dette om du hater Windows 8

Test: Samsungs nye 9-serie med bærbare PC-er er helt rå

Test: LG G2 - sjekk hvor denne mobilen har plassert knappene

Denne saken ble første gang publisert 14/11 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.