Märtha og Roosevelt
I 80 år har det versert rykter om kronprinsesse Märtha og president Roosevelt. Hadde de et forhold eller var de bare svært gode venner?
Historiker Trond Norén Isaksen har nedlagt betydelig arbeid for å komme helt til bunns i «historien» om Märtha og Roosevelt
Den 28. august 1940 ankommer kronprinsesse Märtha og hennes tre barn New York. Den 39 år gamle kvinnen ser blek og dratt ut og makter knapt å smile der hun står med prins Harald i hånden, og døtrene Ragnhild og Astrid foran seg.
12 dager tidligere hadde de gått om bord i skipet «American Legion» i den nordfinske byen Petsamo, for å søke trygghet i USA.
Bak seg hadde Märtha fem krevende måneder som ble innledet med den dramatiske flukten fra Norge 9. april. Hun hadde først søkt tilflukt i sitt fødeland Sverige.
Det ble etter hvert klart for henne at hun ikke kunne bli værende der. Arveprins Harald var viktig, og ham måtte hun få i sikkerhet. Kronprins Olav og kong Haakon hadde dratt til London, men Storbritannia var altfor nær krigshandlingene til at det ville være trygt for barna der. Det måtte bli USA.
Les også (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden
Hadde symptomer på posttraumatisk stresslidelse
Overfarten hadde vært nervepirrende. Hva om de ble torpedert eller ble bordet av tyskerne?
Prinsesse Astrid har fortalt at moren ville tatt livet av seg selv og barna hvis de hadde falt i tyskernes hender under overfarten.
Lettelsen var naturlig nok stor over å være i New York, men bekymringen for fremtiden må også ha vært ekstremt tyngende.
forberede seg på det verste. Foto: Kronprinsessens Krig (bok)
Og det skulle ikke bli bedre for kronprinsesse Märtha med det første.
– Høsten 1940 mener jeg hun viste symptomer på en posttraumatisk stresslidelse. Hun var sengeliggende og ville bare være i fred, forteller Trond Norén Isaksen.
Märthas mange sider i boken Kronprinsessens krig skriver Isaksen at det ble selveste president Franklin D. Roosevelt som lokket Märtha ut av håpløsheten, ved å få henne til å engasjere seg for Norge.
Det var ikke bare av sitt hjertes godhet at han gjorde det. Mens president Roosevelt gjerne ville hjelpe demokratiene i Europa som kjempet mot Hitler, ville flertallet av amerikanerne holde USA utenfor krigen.
Les også (+): Mannen som sto bak blodbadet på Nesodden
En side ved henne er altfor dårlig kjent
Roosevelt ønsket at de landflyktige kongelige skulle påvirke det amerikanske folket, og til dette formålet passet kronprinsesse Märtha perfekt.
Uforskyldt hadde hun blitt flyktning da hennes land var blitt angrepet, og hun var i tillegg stilig og karismatisk.
Märtha var rett og slett en kvinne som gjorde inntrykk. Like vesentlig var det at den norske kronprinsessen var interessert i og kunne mye om politikk, en side ved henne som Isaksen mener er altfor dårlig kjent.
– Mange av dem som har skrevet om henne har vært tilbøyelig til å legge vekt på henne som «bare mor og hustru», sier Isaksen.
– Det var hun naturligvis også, men kronprinsesse Märtha var interessert i politikk allerede før krigen, og i Washington kom hun til å spille en betydelig politisk, humanitær og diplomatisk rolle for å fremme Norges sak i USA, og mer enn noen annen, sier han.
Les også: (+)Den norske spionen hoppet ut i fallskjerm med 25.000 kroner. Så ble han borte.
Rykter oppstår mellom Märtha og Roosevelt
Isaksen har gått gjennom Roosevelts kalender fra da Märtha ankom USA høsten 1940 og frem til Roosevelt døde i april 1945. Og har funnet at de møttes på 248 dager i disse årene.
Det er utvilsomt svært mye, og Isaksen tviler på at Roosevelt traff noen andre så ofte i disse årene, bortsett fra nær familie og noen medarbeidere samt Margaret Suckley, hans kanskje nærmeste fortrolige.
- Kronprinsesse Märtha ble født som svensk prinsesse
- 28. mars 1901. Hennes fulle navn var
- Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra
- Gift med kronprins Olav 21. mars 1929
- Tre barn:
- Raghild, Astrid og Harald
- Døde 5. april 1954, 53 år gammel
Når en mann og en kvinne møtes så ofte, og helt åpenbart finner glede i hverandres selskap, er det kanskje ikke så underlig at det oppstår rykter. Noe det gjorde om presidenten og den norske kronprinsessen.
Rykter som har holdt seg til denne dag.
Trond Norén Isaksen har i sin bok nedlagt betydelig arbeid for å komme helt til bunns i denne «historien» om Märtha og Roosevelt. Ut fra all korrespondanse og andre samtidige kilder er han ikke i tvil.
Ingenting tyder på at de var elskere
– Det er ingenting som tyder på at de var elskere. Faktisk så kan hele denne historien skrives tilbake til en svertekampanje mot presidenten som den ekstremt Roosevelt-fiendtlige avisen Chicago Tribune satte i gang, av politiske årsaker, sier han.
– I løpet av hele krigen kom det små, men usanne, drypp, som for eksempel: «For fjerde helgen på rad tilbrakte vakre prinsesse Martha på Hyde Park (Roosevelts landsted)», og tegnet på denne måten et visst bilde av relasjonen mellom Märtha og Roosevelt, forteller han.
At de ikke var elskere betyr ikke at det ikke var sterke og varme følelser involvert. En av Roosevelts sønner har beskrevet forholdet som «a romantic friendship», et romantisk vennskap, men var samtidig klar på at forholdet ikke var av seksuell karakter.
Les også (+): Norges glemte koloni-eventyr endte med fyll, korrupsjon og slaveri
Roosevelts drømmekvinne
Presidenten foretrakk å omgi seg med kvinner, og han likte dem høye, dannede og aristokratiske. Men de måtte også ha noe interessant å si. Der passet Märtha perfekt inn.
Roosevelts kone Eleanor var en formidabel kvinne som hadde sterke meninger i politikken og ustanselig maste på mannen sin for å få hans støtte for sine prosjekter. Märtha var ikke slik. Sammen med henne kunne Roosevelt slappe av.
– Märtha var svært godt informert om hva som skjedde i Europa. Kong Haakon skrev til henne hver uke. Utenriksminister Trygve Lie stolte på henne hundre prosent. Hun hadde et stort nettverk som satt nær makten, og hun stimulerte Roosevelts interesse for Europa, sier Isaksen.
– Og Roosevelt gjorde mye for Norge, fordi det var én person, kronprinsesse Märtha, som fôret ham med opplysninger om alt som skjedde der, forteller han.
At det ikke var noe annet enn et varmt vennskap mellom dem, understrekes av Roosevelts iver etter å få kronprins Olav på besøk, fordi han visste at det ville glede Märtha.
Men ikke bare derfor.
Også fordi kronprinsens besøk kunne bidra til å stimulere amerikanernes interesse og engasjement for Europa. Det hadde han neppe gjort om han sto i med kona hans, argumenterer Isaksen.
Les også (+): Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller som lurte tyskerne trill rundt
Beundret Märtha
Eleanor Roosevelt satte også stor pris på Märtha, men det hendte at hun syntes mannen svermet litt vel mye for kongelige, og at hun ble irritert på flørtingen mellom mannen hennes og den norske kronprinsessen.
Men hun var ikke sjalu, og hun og Märtha jobbet sammen under krigen, blant annet for Røde Kors.
Da kronprinsesse Märtha døde 5. april 1954, skrev Eleanor Roosevelt i en minnebok om henne: «For oss [i USA] vil hun alltid representere de fineste egenskapene en kvinne kan ha – mot, tålmodighet, godhet og edelmodighet».
Denne saken ble første gang publisert 02/11 2020.
