Bilene brenner, politiet henlegger
Kriminelle bruker bilbranner for å sende beskjeder. Knapt noen blir tatt.
Bilene brenner, men politiet henlegger. Dette er de moderne røyksignalene.
Først et dumpt smell. Deretter flakkende oransje lys på veggen i soverommet. Roy Rolstad våknet brått. Ute i gaten, rett utenfor vinduene i rekkehuset på Haugerud i Oslo, sto biler i brann. Klokken var 05.40, 5. april i år.
− Smellet var ikke som en eksplosjon, men mer som når du fyrer av en bombekastergranat. Så hørte jeg fottrinn på vei vekk fra stedet. Jeg gikk ut og så at det brant i to biler. Jeg fikk ungene i klærne, og så ringe jeg politiet. Da politiet og brannvesenet begynte å komme, spurte jeg om vi skulle evakuere. Heldigvis sto vinden slik at vi kunne bli inne. Brannvesenet holdt på ganske lenge med å slukke. Syv biler brant, forteller Roy Rolstad.
– Mye røyk i området, meldte politiet på Twitter, og anbefalte at folk holdt vinduer lukket. Om årsaken til bilbrannene etterlot politiet ingen tvil 20 minutter etter at Rolstad våknet:
− Brannen er påsatt.
Mens brannvesenet jobbet for å hindre brannene i å bre seg, startet politiet letingen etter ildspåsetterne. Politifolkene hadde lite å gå på. Og resultatet ble som så mange ganger før:
Resultatløst.
Samme natt brant tre biler et annet sted i bydelen. Politiet så brannene i sammenheng.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Risikofritt
De siste 12 måneder har politiet informert om branner i over 60 biler i 33 forskjellige episoder i Oslo. I disse sakene har politiet gjort tekniske funn eller har fått vitneforklaringer som tyder på at bilene er påtent. Det hevdes at det kriminelle miljøet i Oslo bruker bilbranner for å sende signaler, og at de anser det som helt risikofritt.
For knapt noen blir tatt.
For bare i ett av tilfellene fra august 2019 til august 2020 er mistenkte pågrepet. Fire ungdommer i alderen 18-20 år ble pågrepet og tatt inn til avhør etter en brann på Hovseter i Oslo 30. mars.
– Saken er fortsatt under etterforskning, så hva den ender med vet vi ikke ennå, sier politiadvokat Camilla Brekke.
De to siste brannene er også fortsatt under etterforskning. Alle de øvrige er henlagt etter bevisets stilling.
KLIKK PÅ LENKA: SJEKK INTERAKTIVT KART HER
Gjengkriminelle
I Sverige og Frankrike har frustrerte ungdommer tent på tusenvis av biler de siste årene. Vi er ikke der i Norge, men de mange brannene gjør beboere utrygge i visse områder. For de påtente bilbrannene viser seg å oppstå i Oslos østlige bydeler og gjerne i tett befolkede nabolag nattestid mens lovlydige beboere sover.
– Ungdommer i det kriminelle miljøet jeg har snakket med, sier at det er risikofritt å tenne på biler i Oslo, sier AP-politiker Jan Bøhler.
Svært få politikere kjenner gjengkriminaliteten i Oslo bedre enn stortingsrepresentanten.
– Vi følger med på bilbranner for å vurdere om det er spesielle utviklingstrekk eller tegn til at dette kan knyttes til særlig gjengkriminalitet eller sosial uro. Så langt så kan vi ikke si det. Det er heller ingen økning. Vi ser ikke noe nå som peker på en utvikling i retning såkalte «svenske tilstander» her i Oslo, sier politiinspektør Grete Lien Metlid til Vi Menn.
- Kun to bilbranner endte i retten i 2019.
- Én mann ble dømt til fengsel i 21 dager, mens en annen ble idømt samfunnstjeneste i 30 timer etter at en lastebil ble påtent på Romsås i 2018. De to ble pågrepet etter at politiet hadde gått gjennom overvåkningsvideoer på bensinstasjoner i nærheten. De to hadde fylt bensin på en kanne. I dommen heter det at det er uklart for retten om motivet var en konflikt eller forsikringssvindel. De ble også ilagt bøter på 147 726 kroner. Dommen falt 23. august 2019.
- To menn ble dømt til henholdsvis 50 og 36 dager i fengsel for å ha satt fyr på en BMW på Lofsrud på Søndre Nordstrand så langt tilbake som i 2016. Også en annen BMW som sto ved siden av tok fyr. Siden etterforskningen hadde tatt så lang tid, fikk de to strafferabatt. De to ble dømt for å ha påsatt bilbrannen for å få utbetalt forsikringspenger, eller å ha medvirket til dette. Denne dommen falt 9. september 2019.
Hun er enhetsleder for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt.
– Men hvorfor er det så vanskelig å få pågrepet de som gjør disse kriminelle handlingene?
– Det er flere årsaker. Bilbranner er svært vanskelige å etterforske da tilnærmet alle tekniske spor kan være brent opp. Dess-uten starter flere av de mistenkelige brannene på et tidspunkt på døgnet da det er lite folk ute, og det er således få eller ingen vitner. Men vi har satt i gang tiltak som gjør at vi forhåpentligvis kan oppklare flere av denne typen handlinger, sier Metlid.
Prioriteres ikke
– På meg virker det som om politiet ikke prioriterer etterforskningen i disse sakene, siden det ved bilbranner ikke er legemsfornærmelser, sier Jan Bøhler.
Ikke desto mindre har flere påtente bilbranner ført til at naboer er blitt vekket, hentet ut av sengene og evakuert. Andre ganger har politiet nøyd seg med å oppfordre folk om å holde vinduer lukket på grunn av giftig røyk.
− Jeg har fulgt nøye med i bilbranner i Oslo i mange år, og registrerer at svært få blir oppklart. Jeg spurte justisminister Per-Willy Amundsen om dette i 2017, justisminister Tor Mikkel Wara i 2018 og justisminister Jøran Kallmyr i 2019. Og svaret er nedslående. Knapt noen blir dømt. At bare én hendelse de siste 12 måneder muligens ender med siktelse, viser også dette, sier Jan Bøhler.
– Hvorfor tror du så mange biler antennes?
– Bilbrannene skjer hovedsakelig der det er mest gjengkriminalitet i Oslo. Biler kan tennes på for å gi en beskjed, beskjeder om at i dette området er det vi som bestemmer, eller det kan være en måte å gi beskjed til folk som skylder penger. Det er en meget effektiv måte å sende signaler på, sier Bøhler.
– De som er i miljøet, forstår hva bilbrannene betyr. I mars var det mange branner på få dager. Det kan tyde på hevnaksjoner, sier den erfarne drabantbypolitikeren.
Les også: Lærerparet ble drept på brutalt vis – sannheten rystet alle
Han mener bilbranner også er en måte unge kriminelle kan vise seg fram på, vise at de tør, for å tøffe seg, og kanskje få bli med i gjengen.
– Derfor er det svært viktig at politiet prioriterer dette, de kan stoppe unge fra å bli kriminelle, sier Bøhler.
– Men dessverre viser oppklaringsprosenten at dette ikke prioriteres. Og det vet det kriminelle miljøet. Det virker, som de sier selv, helt risikofritt. Vi vet også at om noen skulle bli pågrepet som mistenkte, vil de ikke si ett ord. Ingen tyster i denne type miljøer, så politiet må hente bevis på andre måter, og det er tidkrevende.
Flytter saker
– Ett av tiltakene er at vi har overført ansvaret for etterforsk-
ning av disse sakene til det lokale politiet i Oslo som jobber ute i bydelene, fordi disse kjenner bedre de lokale forholdene, sier politiinspektør Grete Lien Metlid.
– Vi håper dette på sikt vil gi resultater. I tillegg har vi jobbet med å øke kvaliteten på straksetterforskning. Vi følger også godt med på sakene for å fange opp dersom det er personer/miljø som går igjen, for å kunne være i forkant.
– Selv om svært få blir pågrepet, hvem tror dere står bak?
– Det er ingenting som tyder på at dette er et fenomen knyttet til sosial uro, slik man har sett i andre land. Vi tror det er mer enkelttilfeller. Vi ser heller ingen økende trend i de sakene hvor det er mistenkelige årsaker og mistanke om påsatt brann, sier hun.
I 2017 registrerte politiet i Oslo 153 bilbranner, hvorav 62 kunne være påsatt. I 2018 var antallet henholdsvis 186 og 53. Og altså fra august 2019 til august 2020 har Oslo-politiet selv omtalt 61 trolig påtente biler. Politiet deler bilbrannene inn i tre omtrent like store grupper etter årsak: Tekniske feil, forsikrings-
svindel og kriminelle handlinger. I sistnevnte gruppe ser politiet spor etter både konflikter i kriminelle miljøer, hærverk og skadeverk, ifølge Metlid.
– Men i flesteparten av sakene er det vanskelig å si noe om hva motivet kan være og det kan være vanskelig å bevise. Men dette jobber vi med.
Skjønt; jobber og jobber:
– Politiets hverdag er slik at det er mange grove lovbrudd som skal etterforskes. Og vi må prioritere. Uten sikre vitneobservasjoner, pågripelser i forbindelse med brannene eller tekniske bevis, er disse sakene svært vanskelige å oppklare, sier politiinspektør Metlid.
− Men vi jobber aktivt med å klare en bedre prioritering på de sakene hvor det er opplysninger å jobbe videre med.
− Mest teknisk feil
Av alle disse brannene, er det altså kun etter den på Hovseter politiet har mistenkte gjerningsmenn.
– Hver enkelt brann er selvsagt én for mye, så vi tar på ingen måte lett på dette. På den annen side er det viktig å understreke at det ikke er et økende antall bilbranner i Oslo. Det har ligget på samme nivå i en del år. Ser man på det større bildet, er tekniske feil den vanligste årsaken til bilbranner. Grovt sett 70 % av alle bilbranner skyldes teknisk svikt. Dette er branner som får liten eller ingen oppmerksomhet i mediene, sier politiinspektør Metlid.
– Men ingen av de vi har listet opp her skyldes teknisk svikt?
– Dette er saker der det foreligger mistanke om noe kriminelt, og de fleste er henlagt etter bevisets stilling, sier Metlid.
– Men vi kan jo ikke helt utelukke at noen av dem kan være teknisk svikt.
Psykologisk opprydding
Roy Rolstad på Haugerud i Oslo tror ikke så mye på teknisk svikt når parkerte biler brenner nattestid i Oslos gater.
– Jeg tenker at det er fjortiser som står bak det. Blant brannene er det kanskje én og annen forsikringssak. Men det meste lukter av hærverk begått av idioter som tenker kun på egen spenning og forlystelse.
I Sverige og Frankrike har tusenvis av biler blitt satt i fyr av ungdomsgjenger de siste årene.
I Frankrike har det nærmest blitt tradisjon i enkelte belastede områder å «feire» inngangen til det nye året med å tenne på biler.
I 2018 brant det over 1000 biler bare denne ene natten.
Så ille er det blitt at man etter dette har unnlatt å offentliggjøre tall på hvor mange biler som er blitt påtent.
Årsaken var så absurd som at det var en «konkurranse» i å tenne på flest biler.
Da man sluttet å offentliggjøre tallene, skal også antall ha gått ned.
Det har blitt hevdet at så mange som 40 000 biler antennes i Frankrike i løpet av et år.
– Vi må gå tilbake til perioder som vi trodde var over for å se så store skader og parkeringsplasser med forbrente kjøretøyer. I noen distrikter ble brannene metodisk startet, sa varaordfører Robert Herrmann i Strasbourg.
I Frankrike blir ofte opptøyer som i 2005, som ble utløst av at to nordafrikanske ungdommer ble drept mens de var på flukt fra politiet, omtalt som starten på de organiserte bilbrannene, selv om det selvsagt hadde vært den type hærverk før det også.
Fenomenet med bilbranner startet for alvor i Sverige i 2009 i Malmö-bydelen Rosengård.
Senest 8. juni i sommer ble 29 biler satt i brann i Hisingen utenfor Gøteborg. Ungdommer kjørte andre ungdommer rundt på moped, knuste bilvinduer, helte bensin inn i biler og tente på.
Hvorfor det er slik i Sverige, vet man ikke helt. Tino Sanandaji, som er forsker ved Det svenske instituttet for økonomisk-historisk forskning, sa følgende til Aftonbladet for en stund siden:
– Det virker å være innvandrerungdommer, også annengenerasjons, som er sinte på politiet. De vil straffe samfunnet. Men hvis du tenner på 20 biler i Malmö, er politiet opptatt den kvelden du selger dop. Det kan også være en forklaring.
Han har inntrykk av at bilbrenningen i Oslo har større omfang enn det som kommer frem i mediene.
– Jeg la ut en film fra brannen utenfor hos oss i sosiale medier, og da kom det frem at det hadde vært flere bilbranner rundt omkring. For ikke lenge siden var jeg på vei hjem i taxi fra en kamerat på Skullerud og kjørte forbi to utbrente biler som ble tauet inn, sier Rolstad.
Han ser ikke noe poeng i å la seg skremme av brannene.
– Vi bor i verdens tryggeste land, sier han.
– Det som var ganske imponerende, var Oslo kommune som fikk ryddet gaten umiddelbart etterpå. De utbrente bilene ble fjernet raskt, og ved 12-tiden var feiebilene på plass og fjernet sporene etter morgenens brann. Slikt har en klar psykologisk effekt, mener Roy Rolstad.
Denne saken ble første gang publisert 09/09 2020, og sist oppdatert 24/09 2020.
