ARILD DYRDAL er eneste fastboende
Arild (74) bor alene i spøkelsesbygd
Han har bodd alene i en veiløs bygd i mange år, men nå har han fått seg kjæreste. Vi dro på besøk.
En gang i tiden var det tinghus med vertshus her. Bygda hadde postkontor, båtbyggere og 600 geiter. I ti år har den pensjonerte ingeniøren vært eneste fastboende i den veiløse spøkelsesbygda.
Nærøyfjorden er speilblank og stille. Vi ser hverken cruiseskip, ferge, RIB eller kajakk.
Her i bygda Dyrdal, beliggende usannsynlig vakkert mellom massive fjellvegger og frie fossefall, skjedde det noe spesielt på 1870-tallet.
Fylkets første sykehus
– En kvinne ved navn Inger Grotle kom med båt fra Bremanger. Hun skulle til sårlegen her for å få hjelp, og det fikk hun. Mann fikk hun også, sier Arild Dyrdal til klikk.no.
Mannen hun oppsøkte het Jens Drægelid.
Jens var enkemann. I 1873 omkom kona hans Synneve da hun ble stanget utfor en kløft at en okse.
Samme år bygget Jens en liten sykestue i Dyrdal, der han leste seg opp på tradisjonell plantemedisin og tok imot pasienter fra fjern og nær.
Inger ble værende i bygda etter at hun ble frisk.
Sykestua kjent som Ingerstova er borte forlengst. I likhet med bygdas befolkning.
Bortsett fra én: Arild Dyrdal. Han ønsker å ta vare på stedet han kommer fra.
- Født 1946. Pensjonert ingeniør og "verdensarvgartner", eneste fastboende i Dyrdal i Nærøyfjorden.
- Spesialisert innen mekatronikk.
- Har bodd mesteparten av livet på Kongsberg, med bruker "restarbeidskraften" sin i hjembugda.
- Skilt, to sønner og to barnebarn. Har kjæreste, Aud.
- Arilds foreldre drev gård i Dyrdal med geiter, sauer og kyr.
- Da Arild vokste opp var det rundt 600 geiter i Dyrdal.
Og i likhet med Jens har han fått seg kjæreste ut av det blå.
Men først: Hvorfor har han valgt å bo alene på et sted som Sogn avis i 2004 kalte spøkelsesbygd?
Les også (+): Norges villeste hytte åpen for alle
Kort vei til skolen
Oldefaren til Arild eide halve Dyrdal.
Det første som fanger blikket ditt når du ankommer Dyrdal, er et hvitt to-etasjers trehus rett ved brygga. Arild er født og oppvokst i det sydvendte huset. Skolen der han var elev ligger 50 meter unna.
Langs fjordkanten ligger noen hus og naust spredt. For det meste fritidsboliger av moderat størrelse.
Går du et par hundre meter opp en grusvei, vil du se 17 små og store bygninger i en avlang klynge på et platå omkranset av jorder, fjell og en til tider svært stri elv.
Her var det i gamle dager yrende liv og mange barn. Nå er det helt stille bortsett fra suset fra elva, og en hjortefamilie som gnasker kvister i skogkanten.
Arild forteller om en fin barndom, som gjorde ham nevenyttig og glad i fysisk arbeid. Aking i fullmåne på den bratte stølsveien var blant høydepunktene: En «sjåfør» satt foran på en kjelke med en hesteslede spent bak, og så satte de utfor.
– Det gikk gikk vanvittig fort, og det var utrolig moro når det var mye snø, og vi fikk med oss de voksne.
Etter videregående skole i Høyanger tok Arild ingeniørutdanning i Kongsberg, der han ble boende i over 40 år, blant annet som ansatt ved Kongsberg våpenfabrikk.
– Da jeg leste organisasjonsteori skjønte jeg at dette kunne jeg fra før av, uten å vite det.
– I en organisasjon må man samarbeide om noe, og konkurrere om andre ting. Det var nøyaktig slik bygda Dyrdal klarte å bygge kraftstasjon, kai og vei på egenhånd, sier Arild.
Klart definerte arbeidsoppgaver og rettferdig fordeling sto sentralt, ifølge Arild.
– Bygda var delt opp i skyldmark, et skattesystem der man yter til lokalsamfunnet utfra det man eier.
Les også: (+) Krigsheltenes geniale fjellhytte
Postkontor i huset
Per, faren til Arild, var postmann i Dyrdal, og fikk post hver mandag fra rutebåten. Postkontoret var et lite rom i huset deres.
– Folk sto i kø utenfor døra omtrent som på et legekontor. De kom ofte etter rangorden. Da tv-serien Alt for Norge ble spilt her, hang vi opp de gamle postskiltene.
- Et steinkast fra brygga i Dyrdal lå gården Arnehus, der det fra 1700-tallet var butikk, skjenkestue og tinghus.
- Tingboken går helt tilbake til 1600-tallet.
- I tinghuset var det i følge et Kongebrev signert Christian 7. i 1758, lov å selge øl og brennevin, men ikke lov å brygge brennevin.
- Arnehus ble et knutepunkt fordi postruten ut Nærøyfjorden fra Gudvangen til Lærdal fikk et naturlig stoppested i Dyrdal, og fordi det var stor aktivitet på gårder og husmannsplasser i Dyrdal.
- Arnehus ble "utradert" av en flom i 1939. (Kilde: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Bygdebok for Aurland).
På Kongsberg ble Arild gift og fikk to sønner. Den eldste bor i Tyskland og har portugisisk kone.
Men det er den yngste sønnen med to barn som bor i Kongsberg er mest aktuell for å ta over etter Arild.
– Han er ingeniør i Kongsberg kommune og flink til å kjøre gravemaskin.
Da Arild flyttet hjem til Dyrdal i 2010, var det noe han hadde tenkt på mange år i forveien. Arild har en eldre bror som ikke var interessert i å ta over, så da ble det ble det til at han kjøpte ut broren i 2004.
– I 2005 ble Nærøyfjorden oppført på Unescos verdensarvliste. Da hadde jeg det travelt med å komme hit, men jeg måtte først opparbeide normalpensjon.
– Hun du var gift med hadde ikke lyst til å flytte hit?
– Nei, hun var byjente. Du må ikke lengte etter å gå på kaffebar og i butikker hvis du vil bo her. Vi hadde uansett vært skilt en del år da jeg flyttet hit.
Selv om Arild er eneste fastboende i Dyrdal, er det mange som har fritidsbolig her, inkludert broren hans. Så han er ikke alltid alene. Om sommeren er det også mange turister innom med rutebåt eller kajakk.
Les også: (+) Kripos-Kato snakker ut for første gang
Har fortrengt kostnadene
I dag eier Arild rundt 20 bygninger i Dyrdal. Standarden innvendig står ikke tilbake for en hvilken som helst storby. I barndomshjemmet hans er det i dag både varmekabler i badegulvet og komfyr med induksjonstopp.
I tillegg til diverse renoveringsprosjekter, har han bygget naust og løe. Sammen med Miljødepartementet realiserte han ideen om å bygge offentlig toalett i bygda.
– Har du regnet på hvor mange arbeidstimer du har lagt ned i å ta vare på disse byggene?
– Jeg brukt mye penger, men jeg fortrenger det til slutt. Jeg har brukt både pensjonen min og oppsparte penger, men jeg er likevel forberedt på å flytte herfra hvis situasjonen tilsier det. Uansett blir det nok ikke leilighet i Oslo.
Han understreker at det er nødvendig å ha en egen ro med seg selv, og trives i eget selskap, for å leve som han gjør.
– Og det er viktig å ikke gå rundt og engste seg for ting som ikke har skjedd.
– I 2014 sa du til VG at «hvis man skal dø, så finnes det ikke noe bedre sted å gjøre det på».
– Jeg har ikke tenkt å klore meg fast her. Men jeg kan ikke svare på dette før situasjonen kommer.
Dyrdal har faktisk fortsatt et likhus: Et lite laftet bygg som står like ved der Arild bor nå.
Likhuset har en beskjeden dør på baksiden. I gamle dager trodde folk at hvis liket ble båret inn og ut samme vei, så bar det til helvetet.
– Hva slags livsvisdom vil du dele med barnebarna dine?
– Min person er ikke så viktig. Men jeg vil gjerne bli husket for det jeg har gjort, og spesielt det å ta vare på kulturmark, bygninger og historien til disse. Rett og slett å synliggjøre arbeids- og levekårene bakover i generasjoner.
TV-kjendis i Brasil
Arild har som pensjonist blitt tv-kjendis både i Norge og internasjonalt.
Foruten å være vertskap i Alt for Norge på TV Norge, har han deltatt i NRK-programmene Der ingen skulle tru, Sommeråpent og Familieekspedisjonen.
Ellers har han blitt intervjuet i fransk, japansk og brasiliansk tv.
– Japanerne hadde med tolk og overnattet her. Jeg traff spikeren på hodet med historier om tusser og troll. Programlederen begynte å grine.
Arild syntes det var en skummel opplevelse å se seg selv på Der ingen skulle tru.
– Jeg ble litt nervøs av det. Sønnen min ringte fra Sør-Afrika andre juledag og sa at han hadde sett det på nett.
– Programmet var veldig fint laget. Jeg står for det jeg sa.
– Fikk du frierbrev?
– Nei, men jeg fikk mange henvendelser på nett og Facebook. Det tok jeg med knusende ro. Det var noen som ringte fordi de ønsket å kjøpe eiendom, og jeg fikk mange Facebook-venner.
Etter Der ingen skulle tru, fant et brasiliansk tv-team frem til Dyrdal.
- Mari Sandvik forteller i sin masteroppgave i historie ved UiB, 2006: "1873 vart eit merkeår for Jens Drægeli. Ei kyr stanga kona Synneva utføre eit gjel, og homista livet. Etter dette let Jens eldstesonen Ole (f. 1850) ta over garden, medan han sjølvflytte til Øyane i Dyrdal.
- Der sette Jens opp ei stove til seg sjølv. Denne hadde eit stort rom med gang, kjellar og lem over.
- Då denne stova var for lita til å romma alle dei sjuke som komtil han, sette han i tillegg opp ei peisestove, med god plass til tolv personar."
– Ikke forsøk på frieri
Arild så sitt snitt til å reklamere for Dyrdals sagnomsuste drikkevann, og lovte reporteren Gloria Maria at livet hennes ville bli forlenget med to minutter da hun drakk et glass vann på kjøkkenet.
– I Brasil var det flere millioner som så programmet. Det haglet inn med venneforespørsler. Kronprinsen dukket opp like etter meg i det programmet.
– Brasilianerne hadde misforstått og hadde forberedt seg å møte en «gærning», så vi måtte begynne opptaket på nytt.
For to år siden var Arild inne på Facebook og slettet en del venneforespørsler.
– Det var mange jeg hadde sagt ja til som jeg ikke kjente. Det var godkjennelse litt i hytt og pine. Men så var det en som hadde historisk fokus, en dame i Brumunddal. Det var overhodet ikke forsøk på frieri. Aud er pensjonist og fortalte at hun hadde kost seg med dokumentaren.
– Hun var nysgjerrig på Nærøyfjorden fordi hun allerede hadde vært i Flåm og Aurland i jobbsammenheng. Jeg sendte melding og fikk svar.
Et par måneder senere måtte Arild av gårde for å utrede ryggen. Han hadde lenge slitt med ryggsmerter.
– Jeg valgte å dra til Gjøvik, og det lå kanskje i bakhodet at jeg kunne prate med denne dama. Så jeg fikk MR-undersøkelse der. Jeg tok kontakt med henne og sa at jeg skulle til Gjøvik.
– Det ble full klaff, det! Og spennende samtaler om kultur og historie.
– Skal hun flytte hit?
– Nei. Men vi har det vanvittig kjekt sammen og hun er med på å sette sitt preg på stedet. Det er også fint for oss å kunne være litt her og litt der.
- Dyrdal strekker seg nordvest fra vestsiden av Nærøyfjorden. Midt i dalen ligger bruket Drægali, med gården Drægo øverst.
- Over Drægo ligger fangstsystemer av leiegjerder, dyregraver, bogastille, skremmesteinar, stup og kløfter, som vitnar om organisert jakt ca. 2000 år tilbake i tid.
- Dyrdal ble ikke avfolket av Svartedauden.
- Storhetstiden var på 1800-tallet da det bodde over 100 mennesker i Dyrdal. Mange utvandret til Amerika.
- Etter Andre verdenskrig gikk det nedover: Sentralisering og mangel på veiforbindelse bidro til avfolking. Unge menn fikk jobb i anlegg, kvinner i serviceyrker.
- Da etterspørsel etter gamalost gikk ned og geitost gikk opp, bidro det til slutten på stølslivet fordi man ikke kunne lage geitost på stølen.
- Siste fastboende flyttet fra Dyrdal i 2003.
– Du sa til VG at når du ser utover fjorden kan du «få et kick av» å vite at du er den eneste her. Må nå har du funnet ut at det er fint å ha kjæreste?
– Ja, vi er kjærester, men fjorden er den samme.
– Vi har et trygt og godt forhold. Vi har feiret jul her to år på rad, og planlegger det i år også. Hvis det ikke legger seg for mye is på fjorden er vi også her på nyttårsaften.
Les også: Kjøpte småbruk usett
Klarer seg selv
Inntil videre sier Arild at han og Aud kommer til å bo hver for seg.
– Det er bedre at man har sitt. Hun har grønne fingre og har sin egen hage som hun liker å stelle med. Nå er de grønne fingrene godt i gang her også.
– Du har gått løs på mange store oppgaver her, og vært alene i lange perioder. Har du hatt stunder som har vært så tungt at du har tenkt at nå flytter tilbake til Kongsberg?
– Nei, det har aldri vært så tungt at jeg har tenkt på å flytte herfra. Noen ganger har det vært slitsomt. Det er ikke byråkratiet, men reglene knyttet til stedets status som verdensarv- og verneområde som i blant kan være utfordrende.
Når det gjelder å takle motgang, sier Arild at han går seg en tur og ser på noe fint som han har fått til.
– Jeg er sånn innrettet at når jeg har lagt det vekk så har jeg glemt det.
Den fergeløse eneboeren kommenterer situasjonen med båtstopp nå på vinteren slik:
– Jeg klarer meg selv. Og hvis jeg ikke klarer meg selv, så ringer jeg 113.
Drømmer om gårdsdrift
Aurland-ordfører Trygve Skjerdal (SP) ble kjent med bygda Dyrdal på 1970-tallet, da han var på leirskole der som 12-åring, og det fortsatt var aktivt landbruk i der.
– Vi møtte en entusiastisk lokalbefolkning som støttet opp om leirskolen.
Senere har han vært i Dyrdal jobbsammenheng både som anleggsgartner, skogrydder, viltforvalter, og som operativ leder for leteaksjoner med Røde Kors.
– I alle årene det var bosatt folk i bygda ble vi tatt hjertelig tatt imot. Vi ble bedt inn på kaffe og mat. Dette var den vanlige kulturen på gårdsbruk i området før i tiden.
– Mitt drømmescenario for Dyrdal er full gårdsdrift eller gårdsturisme med fastboende familier, i stor målestokk. Og at det blir mer enn et feriested, sier Skjerdal til klikk.no.
Denne saken ble første gang publisert 22/12 2020, og sist oppdatert 03/06 2021.
