Familien ante ikke noe om bygda – kjøpte småbruket usett

– Jeg er opprinnelig fra Sørlandet, men ante ikke hvor Finsland lå, ler Harald Håland.

Sammen med sin kone kjøpte han et småbruk usett, og havnet i ei lita bygd de i utgangspunktet ikke hadde noe forhold til.

– Vi bodde i Bergen på den tiden, der jeg er fra, og vi ønsket oss et landlig
sted med bedre plass enn vi hadde i byen, forteller Lene.

De søkte, og i 2012 fant de et småbruk med husrom for familienog plass til eventuelle dyr i li og skrent på egen eiendom. Her var også en stor låve som kunne huse drømmer og framtidige prosjekter.

Paret satte av et halvt år til oppussing og bodde hos Haralds familie mens det hele pågikk som mest intenst.

Møtt av snøhaug inne på gulvet

Huset fra 1890 ble deres en kald januardag, og snøen hadde ikke latt vente på seg dette året. De var klar over at taket måtte byttes, men kanskje ikke at det sto så dårlig til.

– Det var et stort hull i taket i andre etasje, og det lå masse snø på gulvet, husker Lene.

– Ja, det var litt mer enn vi hadde sett for oss, og det tok litt lengre tid enn planlagt, sier Harald.

Alle husets overflater, både ute og inne, måtte få en grundig overhaling.

– Vi har pusset opp hus tidligere, men aldri så omfattende som dette, legger han til.

Les også: 50 kom på visning, og da budrunden var over, stod Cathrine og Øystein med nøkkelen i hånden

Åpne dører

Ei flott dobbel dør står på vidt gap og skiller spisestue og sofastue fra hverandre inne i det lyse og trivelige hjemmet til familien Håland.

– Vi kjøpte den gamle døra brukt.

Lene forklarer at åpningen i tømmerveggen ble gjort større for å få plass. Resultatet ser naturlig ut og skaper en god forbindelse mellom de to rommene.

I stua står et vakkert blågrått skap som Lene og Harald har kjøpt og hentet fra Danmark.

Det skjuler tv-en og andre elektroniske og uestetiske nødvendigheter.

Fra spisestua ser man inn i den romslige gangen og videre inn på kjøkkenet.

– Vi har valgt å ta bort dørene her, de sto i grunnen bare i veien, forteller Harald.

Les også: Flyttet fra 350 til 106 kvadrat: All fornuft sa nei, men hjertet sa ja

Kjøkken med bakerovn

De flyttet inn til påske. Alt var ikke ferdig, men oppholdsrommene fungerte.

– Vi måtte hurtig finne løsninger. Løsninger vi har gjort litt om på i seinere tid, forklarer Harald.

Den gamle kjøkkeninnredningen sto plassert i gangen der det i dag er en trapp opp til soverommene i andre etasje. Paret gikk raskt i gang med å lage nytt kjøkken inne i det som i dag er spisestue. Den gamle innredningen ble flyttet inn på låven.

– Her angret vi oss litt etter hvert, ler Lene og forteller at de etter en liten stund bestemte seg for å gjøre om en annen kald gang til kjøkken. Det som faktisk opprinnelig hadde vært et grovkjøkken, med bakerovn og vedfyrt vaskestamp.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– I dag er dette husets hjerte, selv om det ikke direkte ligger sentralt og midt i huset, sier Lene.

Varmen fra den vedfyrte bakerovnen og det enkle tente lyset som står plassert på en håndbrodert duk på det gamle trebordet, bekrefter utsagnet.

Duften fra de nystekte fletteloffene forstyrrer heller ikke inntrykket. Dette er et godt rom å oppholde seg i.

– Det er fortsatt et hus med gammeldagse planløsninger, men det lever vi godt med, sier Harald smilende.

Les også (+) Hyller husmødrene: Slik var de med på å bygge samfunnet

Dyr og butikk på låven

Det tok ikke lang tid før familien ønsket seg dyr på sitt nye tun. Og da andre skapninger enn de som hadde tatt seg til rette i huset da de flyttet inn.

– Det satt mus på kjøkkenbenken og tittet på oss, husker Lene godt, nå med et smil, for med tid og oppussing ble de snart kvitt sine ubudne gjester.

– Vi satte raskt i gang med bier, forteller Harald.

Det var slik den vesle butikken til Lene vokste fram.

– Vi begynte å selge honning fra egen bier, og derav navnet Leipsland Bigård, forklarer Lene. Med mange fine kundebesøk ble det utvidet varesortiment, og butikken vokste ut av lokalet i låvens første etasje.

– Vi isolerte og pusset opp i andre etasje, og her er det i dag god plass til både honning, maling, interiør og møbler, sier Lene med et fornøyd smil.

I fjøset under bor seks sauer.

Verdt sjansen

Paret har aldri angret på at de tok sjansen og kjøpe et tun de aldri hadde inspisert. Hele familien trives i denne fine bygda. Her har de også tid og plass til nye drømmer og planer. Lene ønsker seg gartneri og selvplukk av økologiske jordbær, og er allerede i gang med gartnerstudiet på landbrukshøyskolen.

– Så får vi se hva det blir til. Her har vi i alle fall muligheten.

Les også: Byjenta Julie ble gårdskjerring på heltid – da falt alle brikkene på plass

Sykepleieren stålsetter seg og gir henne den brutale beskjeden, men Mari bare ler: – Det var det jeg visste!

Jeg trodde alt var fint med datteren vår. Helt til helsesøster ringte

Denne saken ble første gang publisert 26/11 2020, og sist oppdatert 15/06 2022.