Plutselig russisk iver
Russiske minnesmerker i Norge vekker oppsikt: – Ikke tilfeldig
Russiske myndigheter har plutselig blitt ivrige etter å sette opp minnesmerker etter egne falne rundt om i Nord-Norge. Noen mistenker at russerne ikke bare har edle hensikter.
Forespørselen kom som ut av himmelen. Ordfører i Hasvik kommune i Finnmark ble svært overrasket da Kulturdepartementet i Oslo tok kontakt i 2017: Man ønsket på vegne av den russiske ambassaden å undersøke muligheten for å få reist et minnesmerke over flysoldatene som mistet livet i ulykken 73 år tidligere.
Sovjetiske flysoldater? Mistet livet? I hvilken ulykke? i Hasvik kommune?
– Jeg har bodd på Sørøya det aller meste av livet, og jeg visste at det hadde styrtet et fly under krigen, sier mangeårig ordfører Eva Husby til Vi Menn.
Hendelsen har vært lite omtalt, og de fleste innbyggerne på Sørøya har trodd at dette var et amerikansk fly med amerikansk besetning.
– Men verken jeg eller noen av dem jeg kontaktet, kjente til detaljene om hva som virkelig hadde skjedd, sier ordføreren, som dro til Oslo for å ha møte med ambassaden.
– Jeg må si at jeg fra det holdet opplevde en genuin interesse for det historiske og for begivenhetene som hadde ført til ulykken. Ingen av oss hadde noen fasit, vi ble enige om at vi hver på vår kant måte prøve å finne ut så mye som mulig.
Hvorfor nå
Russernes iver etter å sette opp en minnesmerke på fjellet Andotten på Sørøya kan fremstå noe underlig:
Flyet ble ikke skutt ned. Det krasjet. Heltemot eller offervilje var ingen sentral komponent. Seks sovjetrussere i amerikanske uniformer døde i et amerikansk transportfly som inngikk i den amerikansk-sovjetiske Lend-Lease-avtalen.
Seks menn blant 6,9 millioner sovjetiske soldater drept under 2. verdenskrig. Og så − 73 år senere − var det om å gjøre for Russland å sette opp et minnesmerke over disse seks.
Hvorfor akkurat nå?
– Dette er ikke tilfeldig, sier Hedda Bryn Langemyr i Utsyn, et forum for utenriks- og sikkerhetspolitikk, til Vi Menn.
Tilpasser historien
Minnesmerket på Sørøya er bare ett av flere som russerne har ivret for å sette opp i Norge i tiden etter russernes krigshandlinger i Georgia og øst-Ukraina. Mens vesten har diskutert sanksjoner, har russerne satt opp en rekke nye minnesmerker.
Særlig i Finnmark.
Og gjerne på strategiske steder.
– Det kan være med på å flytte oppmerksomheten bort fra andre, og mindre hyggelige handlinger i nordområdene, for eksempel Russlands storstilte militære øvelser i Barentshavet, sier Hedda Bryn Langemyr i Utsyn.
Et annet forhold er at det for russerne er viktig å kunne tegne sitt eget, spesielle bilde av historien.
– Særlig etter at krigen i Ukraina tok til har vi i økende grad sett at den russiske fortellingen handler om en kamp mot nazisme og fascisme. De trekker en tydelig parallell fra kampene under 2. verdenskrig til i dag.
– Historiske begivenheter skal gagne dagens politiske lederskap?
– Det kan man si. Russerne velger selektivt hva de vil fortelle. I dag er det russiske soldater som kom Nord-Norge til unnsetning under krigen − ikke sovjetiske, for å ta et eksempel, sier Hedda Bryn Langemyr.
En annen sak er at flere av disse monumentene har en svært strategisk beliggenhet. Flere av minnesmerkene som er satt opp fra 2017 og frem til i dag ligger på høyder langs kysten.
Les også: (+) Væpnet til tennene: Slik utstyres Norges beste soldater
Naive i Norge
– Mener du monumentene også kan ha etterretningsmessig betydning?
– Jeg vil ikke vektlegge det for sterkt. Men det er en dimensjon som hører med når man vurderer hele bildet, sier Langemyr.
Skepsis til russernes mange ønsker er også uttrykt av fagdirektøren ved Forsvarets forskningsinstitutt, Eskil Grendahl Sivertsen. Til NRK uttalte han i fjor høst at ønskene kan ses som et vitnesbyrd om at Norge står overfor nye trusselbilder.
Sivertsen studerer primært påvirkning gjennom sosiale medier. Men han mener vi lever i en ny virkelighet der vi må forholde oss til et trusselbilde som begynner å bli ganske komplisert.
– Dette stiller nye krav, sier han.
– Er vi for naive i Norge?
– Ja, jeg vil nok driste meg til å si det, sier Grendahl Sivertsen.
Han hevder dessuten at sikkerhetsvurderinger bør gjøres av flere enn de man tradisjonelt tenker på i dag.
– Da snakker jeg om de fleste ute i førstelinja i både stat og kommune. I tillegg bør de akademiske miljøene ha en større bevissthet rundt sikkerhet, sier han.
Les også: Stig er ikke som andre millionærer ...
Russisk initiativ
Felles for minnesmerkene som er satt opp de siste årene, er at initiativene er kommet fra russerne. Det kan skyldes at de ønsker fokus på noe positivt som samarbeid mellom de to landene, fremfor økt militær opptrapping, for eksempel.
Blant minnesmerkene som er satt opp relativt nylig, finner vi ett på Mårøya i Laksefjorden, ett i Persfjord, øst for Vardø og ett på det absolutt høyeste punktet på Varangerhalvøya.
Og på Sørøya. Der tok det litt tid å få norske myndigheter til å bli enige med seg selv. Kommunen var positiv, men forutsatte at kulturdepartementet sa ja.
– Men vi opplevde at det tok tid. Til å begynne med ville ikke Kulturdepartementet svare hverken ja eller nei. Men omsider – i februar 2021 – fikk vi tilbakemelding om at departementet aksepterte at minnesmerket ble reist på det stedet som vi hadde valgt, sier Eva Husby.
Russerne handlet raskt da tillatelsen var på plass.
Trakk seg ut
Det mest kjente av monumenter til minne om den sovjetiske krigsinnsatsen i Norge er Frigjøringsmonumentet i Kirkenes – også kalt «Russermonumentet.»
Det ble avduket allerede i 1952 – ikke uten diskusjoner.
Initiativet til et minnesmerke over falne soldater ble tatt av Sovjetunionen, arkitektene Savkevitsj og Pribulski utarbeidet et utkast. Men russerne trakk seg ut av prosjektet, som deretter ble gjennomført og betalt av den norske staten, nå i en versjon skapt av billedhuggeren Stinius Fredriksen.
Hadde blitt nei i dag
Allerede 7. oktober i fjor kunne det storslåtte minnesmerket avdukes. Blant gjestene var daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, den russiske militærattacheen fra ambassaden i Oslo og to representanter fra USAs ambassade i Norge.
– Monumentet er et viktig minne om en felles innsats mot en mektig fiende. Jeg vil nærmest kalle det for et fredsbevarende tiltak, sier Hasvik-ordføreren.
– Flere har reist kritikk, både mot dette monumentet og andre russiske monumenter i Norge, særlig etter det russiske angrepet på Ukraina 24. februar i år. Har du revidert ditt syn etter at det skjedde?
– Hvis henvendelsen som kom til oss i 2017, hadde kommet i dag, ville den aldri blitt fulgt opp, sier Hasvik-ordføreren.
– Jeg har selvsagt tenkt gjennom denne saken etter 24. februar, og stilt meg spørsmål om vi handlet rett eller ikke, sier Eva Husby.
– Som ordfører i Hasvik og ivrig lokalhistoriker kan jeg bare si at dette minnesmerket er viktig også for Sørøyas historie.
Hasvik-ordføreren sier at hun har respekt for at andre kan tenke annerledes om de russiske initiativene.
– Jeg har opplevd at det historiske har vært viktigst. Men vi har også gjort oss tanker om at det kan ligge andre tanker bak. For meg har dette som nevnt vært et fredsbevarende tiltak, andre får drive med storpolitikk, mener Husby.
Les også: (+) Gigantskipet med 13 nordmenn om bord forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Ulike motiver
Hedda Bryn Langemyr i Utsyn vil at man skal være oppmerksom på at det kan ligge ulike motiver bak når russerne vil sette opp egne minnesmerker i Norge.
– Jeg mener altså ikke at man skal si nei til alle forespørsler, sier hun.
– Etter min oppfatning er det viktig at avgjørelsen om å sette opp minnesmerker der russerne måtte ønske, ikke overlates til lokale myndigheter alene. Man må også på sentralt hold vurdere disse sakene i et større sikkerhetspolitisk bilde og ha tydelige retningslinjer.
Den russiske ambassade i Norge har ikke svart på spørsmål knyttet til de mange minnesmerkene. På ambassadens nettsider har de publisert en kommentar der de peker på at det er deres og Norges plikt overfor de falne å hedre deres minne.
Ambassaden skriver at den er takknemlig overfor det norske folk og norske myndigheter for forsvarlig forhold til sovjetiske graver og minnekomplekser i Norge.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden
Dyrker krigsminner
Historikerne Marianne Neerland Soleim og Kari Aga Myklebost ved Universitetet i Tromsø peker på at president Putin dyrker russiske seiersfortellinger fra 2. verdenskrig.
Historikerne har i mange år samarbeidet tett med russiske kolleger. På nettstedet Nordnorsk debatt skriver de om hvilke historier fra fortida som trekkes frem og hvilke som utelates fra russisk offisielt hold.
– Et patriotisk seiersnarrativ knyttet til 2. verdenskrig har vokst til å bli et dominerende identitetspolitisk prosjekt fra den russiske presidentadministrasjonens side gjennom det siste tiåret, skriver de.
Seiersfortellingen formidles med både harde og myke midler. Den russisk-ortodokse kirken bidrar med sterk symbolsk kapital.
Nye minnesmerker tematiserer et bredere spekter av historiske hendelser enn før. Særlig har partisanene fått økt oppmerksomhet. I tillegg har det blitt satt opp minnesmerker over de russiske skipperne fra Kvitsjøen som på 1700- og 1800-tallet seilte til havner langs den nordnorske kysten i sommerhalvåret og byttet russisk korn mot norsk fisk.
Historikerne mener likevel at det er en forflatning å tolke de nye russiske minnesmerkene kun innenfor en sikkerhetspolitisk rammesom del av en ny og truende etterretningsoperasjon. Vi trenger økt bevissthet om de historiske realitetene, ikke trusselretorikk, mener historikerne.
Denne saken ble første gang publisert 09/09 2022, og sist oppdatert 21/09 2022.
