juletrær i pappas minne

Martin tenkte aldri på å overta juletreplantasjen. Så rammet tragedien

For 34 år siden plantet Knud en plantasje full av juletrær. Det knyttet ham nærmere sønnen Martin. En dag falt han død om. – Pappa lever videre gjennom juletrærne, sier han i dag.

<b>FAR OG SØNN:</b> Martin og faren hadde et nært forhold. Det var spesielt arbeidsdagene på juletreplantasjen som skapte båndet mellom dem før Knud døde i 2016.
FAR OG SØNN: Martin og faren hadde et nært forhold. Det var spesielt arbeidsdagene på juletreplantasjen som skapte båndet mellom dem før Knud døde i 2016. Foto: Privat
Sist oppdatert

De tusenvis av juletrærne på jordene på Midtjylland i Danmark skal alle brukes til juletregang i fremtiden, men inntil da er de rekvisitter i et skikkelig eventyrland.

Midt i mengden juletrær står 34 år gamle Martin, som føler seg hjemme blant trærne.

– Foreldrene mine kjøpte gården året før jeg ble født, og fikk 30 hektar jord med på kjøpet. Noe av jorden skrånet så mye at det var vanskelig å dyrke korn der, men faren min hadde hørt at juletrær kunne være en god forretningsidé. Så ble det til en hel plantasje, sier Martin Fehr Therkildsen.

500 trær pakket manuelt

Martin kan huske at han allerede som seks–syv­åring var med faren sin Knud til plantasjen der de aller første juletrærne var klare til å bli felt.

De måtte ha hjelp av naboene for å trekke 500 trær manuelt gjennom en trakt så de kunne putte på et nett. Han tenker stadig tilbake på de mange stundene han hadde blant juletrærne sammen med faren.

– Om våren klippet vi trærne, gjødslet og satte en pinne på spissen av trærne så de ikke skulle knekke når fuglene satte seg der. Faren min likte godt disse turene ut i naturen. Han kunne beskjære en rekke trær på én gang, og selv om det var et stort areal, så var det ikke noe problem for ham.

Les også: – To bittesmå jenter møtte meg i den dørløse åpningen til den lille hytta i sement. Der bodde de alene. Uten en mamma og pappa

Hjalp til med trærne

Martin og hans tre søstre var ofte med på jobb, og når det nærmet seg julesalget, hjalp de til med maskinen som lagde nettene.

– Det var så gøy å putte et tre inn i maskinen, og så kom det ut med et nett på, sier Martin.

Han vokste opp med juletrærne og tok dem på sitt vis med seg da han flyttet til København som voksen.

– Jeg flyttet i kollektiv med noen venner og tenkte at jeg kunne ta en varevogn og fylle den med juletrær før jul og selge det til naboene mine.

Han tok med seg 30–40 trær tilbake til storbyen. Det var starten på firmaet Min fars juletrær, som senere ble både til webshop og en stand i København.

<b>TRADISJON:</b> Martin fører tradisjonen videre når han går ut på jordet og feller sitt eget juletre. Her er han sammen med sin nevø Viggo og niese Ellen. 
TRADISJON: Martin fører tradisjonen videre når han går ut på jordet og feller sitt eget juletre. Her er han sammen med sin nevø Viggo og niese Ellen.  Foto: Sara Skytte

Illebefinnende på plantasjen

Det høres ut som en lykkelig historie om juletrær og familiesamhold, men sommeren 2016 fikk Knud et illebefinnende mens han gikk rundt på juletreplantasjen.

– Han klarte å komme ned til veien her, og der ble han funnet av en nabo, sier Martin og peker ned på landeveien nedenfor alle juletrærne.

Martins far ble kjørt med ambulanse til sykehuset, der han døde i en alder av bare 62 år. Årsaken var en avrevet hovedpulsåre.

– Det skjedde så plutselig. Han hadde nylig vært i min søsters bryllup og danset hele natten, forteller Martin trist.

– Jeg kan huske at jeg sa til kona mi at jeg ikke kunne leve uten faren min, da jeg hørte at han ble kjørt til sykehuset. Men det kan man jo, sier Martin i dag, fem år senere.

Les også: (+) «Hvorfor er ikke jeg bedt på fest? Sandra er moren til mine fremtidige barn», tekstet Lasse Joachim. Resten er historie ...

TUSENVIS AV TRÆR: Det er tusenvis av juletrer på plantasjen ved Brædstrup, og Martin og hans familie er med hvert år når der er hogg-selv-helg.
TUSENVIS AV TRÆR: Det er tusenvis av juletrer på plantasjen ved Brædstrup, og Martin og hans familie er med hvert år når der er hogg-selv-helg. Foto: Sara Skytte

Vanskelig uten pappa

I lang tid tenkte familien på hva som skulle skje med alle juletrærne.

Martin jobbet jo i København. Skulle han være medansvarlig for en juletreplantasje?

– Jeg var også i tvil om vi kunne beholde navnet Min fars juletrær når han hadde gått bort, for det var jo litt spesielt å blande forretning med død.

Men Martin valgte å fortsette med navnet.

Julen 2016 sto han alene i plantasjen og merket juletrær med papirstrimler og stifter. Den første sesongen i plantasjen uten Knud var vanskelig.

– Jeg var jo vant til at pappa og jeg lagde matpakke og en kanne med kaffe, og at vi dro ut og jobbet med juletrærne sammen. Vi var fra før veldig nære, men der ute kom vi enda nærmere hverandre.

Men Martin kunne også kjenne på annet enn sorg.

– Det var også ute i naturen at jeg ble glad igjen. Her er det mus, fugler og frisk luft. Naturen hjelper.

Det ble et fint juletresalg også, selv om faren hans var borte.

Les også: Andreas trodde han slapp lett fra covid-19, men så merket han at noe ikke stemte

HOLDER SAMMEN: Her er Martin med søstrene sine, Emma og Annie. Sistnevnte har med mannen sin ANders og de to barna Viggo Og Ellen. Også søskenflokkens mor, Brenda er med når det er hogg-selv-helg på plantasjen.
HOLDER SAMMEN: Her er Martin med søstrene sine, Emma og Annie. Sistnevnte har med mannen sin ANders og de to barna Viggo Og Ellen. Også søskenflokkens mor, Brenda er med når det er hogg-selv-helg på plantasjen. Foto: Sara Skytte

Familien samles

I dag er juletrærne utleid til en av naboene i området som sørger for daglig pleie.

Men hvert år møter Martin og hele familien opp på plantasjen og er med på den årlige hogg-selv-dagen. Da er det både bål, gløgg og bakst å få.

Det er familiens måte å minnes Knud på.

Martin har selv fått to barn etter at Knud gikk bort, og hans nevøer og nieser er også med på denne dagen.

På den måten er en ny generasjon kommet med i firmaet som Knud skapte.

– Alle juletrærne som vi står ved nå, er plantet av faren min. Han har på en måte tatt hånd om alle trærne, og vi har hatt det så koselig sammen her ute. Det er fint å tenke på. Pappa lever videre gjennom juletrærne, og dette er en av de måtene jeg kan minnes ham på. Derfor drar jeg alltid opp til trærne og ser til dem når jeg er hjemme, sier Martin.

Denne saken ble første gang publisert 16/12 2022, og sist oppdatert 16/12 2022.

Les også