helse
Andreas trodde han slapp lett fra covid-19, men så merket han at noe ikke stemte
Da Andreas ble alvorlig syk, tok Caroline et valg som skulle bli avgjørende for ektemannen.
Andreas Åqvist har endelig fått livet tilbake etter covid-19, og barna Lily og Walter har igjen fått en aktiv pappa.
– De er glade for å ha fått tilbake den han var før han ble syk, sier mamma Caroline.
Det er takket være Caroline.
Det er nemlig hennes ene nyre som nå jobber med å rense blodet i kroppen hans.
♦ Å donere organer betyr å gi ett eller flere organer til en annen person. Å snakke om organdonasjon kan redde liv. Én avdød donor kan redde opptil syv liv.
♦ Organer som kan doneres, er hjerte, lever, bukspyttkjertel, lunger
og nyrer.
♦ Organdonasjon kan skje fra en person som nylig er død, eller fra en levende donor (familiedonasjon). Levende giver benyttes i Norge bare ved nyretransplantasjoner.
2021 i tall
➨ 95 gjennomførte donasjoner fra avdød giver.
➨ 374 pasienter fikk et nytt organ.
➨ 67 transplantasjoner med organ fra levende giver (én nyre).
➨ 404 organer transplantert totalt (levende og død giver).
➨ 70 prosent positive svar til donasjon på sykehuset (avdøde selv,
eller familien på vegne av avdøde).
➨ 13 434 transplantasjoner i Norge siden oppstart i 1969.
➨ 488 på venteliste for nytt organ (pr. 31.12.2021).
➨ 38 pasienter døde mens de sto på ventelisten for et nytt organ.
Kilde: helsenorge.no og organdonasjon.no
Bli donor
Hvis du ønsker å være organdonor, er det viktig at dine nærmeste pårørende kjenner til det. Det er din vilje til organdonasjon som gjelder.
Du kan også fylle ut et donorkort, som er en bekreftelse på at dine nærmeste er informert. Dette kan du gjøre ved å logge inn på helsenorge.no og opprette et digitalt donorkort i kjernejournalen din.
Alle kan si ja til organdonasjon, uavhengig av sykdommer, alder eller medisinbruk.
Kilde: helsenorge.no
– For meg var det selvsagt at jeg skulle stille opp som donor da Andreas trengte en ny nyre. Jeg tvilte ikke et sekund på det, men jeg kan heller ikke stikke under stol at jeg i visse perioder var livredd, sier hun.
De siste to årene har vært tøffe for det svenske paret, og det er fremdeles mange følelser knyttet til alt som har skjedd.
I starten dreide det seg om uroen for Andreas da sykdommen forverret seg, deretter var det avgjørelsen om transplantasjonen, og til slutt uroen for at begge skulle ligge i narkose og opereres samtidig.
– Jeg tenkte på hvordan det ville bli for våre barn om noe skulle skje oss, sier hun og tørker bort en tåre.
Andreas sender sin kone et kjærlig blikk og legger armen rundt henne.
– Det var den fineste gaven jeg kunne få. Det kan man virkelig kalle et ekte bevis på kjærlighet, sier han.
Begynte med korona
Det hele begynte med at Caroline og Andreas begge ble smittet av covid-19 i juni 2020. Ingen av dem ble særlig syke, og de var glade for at de fikk et lett sykdomsforløp.
– Vi fikk bare feber i noen dager, og deretter var jeg på bena igjen og jobbet, forteller Andreas.
Det eneste var at han mistet smaks- og luktesansen i et par måneder. Men familien kunne dra på sommerferie som planlagt.
– Det var først da jeg kom tilbake etter sommerferie i slutten av august, at jeg følte at det var noe som ikke stemte. Jeg var veldig trøtt, hadde hodepine, diaré og følte meg rett og slett elendig, forteller han.
Andreas slet også med leggkramper, særlig om natten.
– Det gjorde så vondt at jeg sto i sengen og bare hylte.
Andreas reiste til legevakten. Prøvene viste at han hadde altfor høyt blodtrykk, og han fikk medisin mot det. Men hodepinen, diareen og leggkrampene ga seg ikke. Han fikk til og med hevelser i bena.
– Jeg reiste tilbake til legevakten, og denne gangen ble det tatt enda flere prøver.
Dagen etter, 5. oktober, var selgeren Andreas på besøke hos noen kunder. Da han kom frem til den siste kunden, ringte telefonen.
– Det var fra legen. Jeg fikk vite at prøvene mine ikke så bra ut, og så spurte legen hvor fort jeg kunne kjøre til sykehuset.
Dialyse hver dag
Andreas hadde en vond klump i magen da han satte seg i bilen og kjørte til sykehuset. Samtidig ringte han Caroline og fortalte at legen hadde funnet noe feil på prøvene hans, men at de ikke kunne si mer, fordi de ikke visste hva som var galt med ham.
– Det var to timers kjøretur til sykehuset, og det var mange tanker som surret i hodet mitt på den turen. Jeg tenkte på mange ulike alvorlige sykdommer.
Da han kom frem, ble Andreas innlagt umiddelbart. Flere prøver ble tatt, og røntgenundersøkelsen viste at det var noe alvorlig galt med nyrene.
– Det ble også tatt en biopsi som viste at halvparten av den ene nyren var ødelagt, og at også den andre nyren var skadet.
Andreas måtte bli på sykehuset i ti dager. Legene hadde diagnostisert ham med vaskulitt, og det var dette som forårsaket nyresvikten.
Det ble operert inn en slange satt inn i halsen hans slik at han kunne kobles til en dialysemaskin.
– I begynnelsen fikk jeg bloddialyse hver dag, og etter hvert ble det annenhver dag. Hver gang tok det opptil fem timer.
Legene fortalte at håpet var at nyrene skulle fungere igjen, men at det kom til å ta minst et halvt år.
– Jeg fikk deretter reise hjem igjen og fortsette med posedialyse, men jeg ble tvunget til å bytte pose fire–fem ganger om dagen.
Den første tiden var Andreas sykmeldt, men han begynte etter hvert å jobbe deltid. Han anstrengte seg for å kunne ta del i barnas hockey- og fotballtreninger.
– Det var tøft. Etter slike anstrengelser ble jeg veldig sliten og fikk en forferdelig hodepine. Det var prisen jeg måtte betale, forteller han.
Nyrene var totalskadd
I april i fjor fikk Andreas sjokkbeskjeden om at hans nyrer var så skadet at de aldri kom til å bli bra, og han ble satt på venteliste for å få nyretransplantasjon.
– En bekjent av oss meldte seg frivillig som donor, men undersøkelsene viste at nyren hans ikke matchet Andreas sin, og da bestemte jeg meg for å registrere meg som donor, sier Caroline.
Etter mange undersøkelser, som til sammen tok flere måneder, ble Caroline endelig godkjent som donor. Hverken hun eller Andreas kommer noen gang til å glemme telefonen de fikk fra transplantasjonskoordinatoren.
– Det var flott å få denne nyheten. Jeg hadde innstilt meg på at det ikke ville gå, og at vi måtte se etter en ny donor, eller at Andreas måtte vente lenge i transplantasjonskøen, sier Caroline.
– Men det var også da jeg ble skikkelig redd. Da gikk det for alvor opp for meg at jeg kom til å bli lagt i narkose og at de skulle skjære i meg.
Les også: Marie Lunde (41) er uhelbredelig syk. Nå må hun ta et avgjørende valg
Følte seg fort frisk
Transplantasjonen ble gjennomført 24. november 2021. Andreas merket stor forskjell da han våknet.
– Jeg kunne drikke så mye jeg ville, og det var en enorm frihetsfølelse. Jeg følte meg mye friskere og raskere, og jeg fikk fargen tilbake i ansiktet.
Både Caroline og Andreas føler seg bra i dag. De har begge begynt å jobbe igjen, og familielivet har normalisert seg.
– Vi reiste til og med for å stå på ski i nyttårshelgen. Jeg fikk legens tillatelse, sier Andreas og smiler.
Caroline er glad for at hennes nyre kunne forbedre mannens livskvalitet. Hun klarer seg helt fint med den ene nyren hun har igjen.
– Det er viktig at det finnes donorer. Det burde være selvsagt for alle at om man vil ta imot et organ hvis man blir alvorlig syk, så må man også være forberedt på å stille opp som donor, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 01/12 2022, og sist oppdatert 01/12 2022.
