Hysj-flyet

Det unike hysj-flyet skal gjøre det ingen andre fly klarer

Eksplosjonsaktige smell fra overlydsfly knuser ikke bare vinduer, de knuste også utviklingen av et amerikansk supersonisk passasjerfly som kunne krysse kontinentet på under halv tid. Nå er drømmen tilbake.

<b>LANG NESE:</b> Flynesen utgjør over en tredel av lengden til X-59. Hensikten er å spre sjokkbølgene slik at støyeffekten på bakken dempes vesentlig.
LANG NESE: Flynesen utgjør over en tredel av lengden til X-59. Hensikten er å spre sjokkbølgene slik at støyeffekten på bakken dempes vesentlig. Foto: Lockheed Martin
Publisert

De få som har opplevd en Concorde i overlydsfart sett fra bakken, glemmer det aldri. Først en kondensstripe høyt oppe på himmelen, så et dobbelt tordenskrall som slo mot kropp og ører.

Det var grunnen til at det legendariske passasjerflyet ikke fikk fly i overlydshastighet før det var langt ute på havet.

Overgangen til den supersoniske tidsalderen ble markert mange år tidligere med et høyt smell da testpiloten Chuck Yeager ble den første som brøt lydmuren i 1947 med eksperimentflyet X-1. De påfølgende eksperimentflyene gikk enda raskere, og kulminerte med rakettflyet X-15 som kunne fly i over seks ganger lydhastigheten.

<b>FØRSTE SMELL:</b> Rakettflyet X-1 var det første som gikk gjennom lydmuren i 1947 med legenden Chuck Yeager bak spakene.
FØRSTE SMELL: Rakettflyet X-1 var det første som gikk gjennom lydmuren i 1947 med legenden Chuck Yeager bak spakene. Foto: Wikimedia Commons

Begynnelsen av januar i år ble en ny milepæl for supersonisk flyging. Da viste NASA og Lockheed Martin Skunk Works frem X-59 for første gang på fabrikken i Palmdale i California. Fra før er Skunk Works kjent for å utvikle de fleste av USAs mest hemmelige og avanserte fly opp gjennom historien, blant annet spionflyene U-2 og SR-71, og radarusynlige F-117 Nigthawk.

77 år etter bragden til Chuck Yeager skal lydmuren brytes på nytt. Men denne gangen skal ingen på bakken merke det. Hensikten med X-59 er å gjøre det så stille at støyen, hvis man kan kalle den det, skal tilsvare lyden av en bildør som lukkes på seks meters avstand.

− Vi spøker med at mens X-1 knuste lydmuren, skal vi nå reparere den, sa prosjektleder Catherine Bahm til BBC for et år siden.

Les også: (+) 25 år siden Oslo lufthavn Fornebu stengte: – Fortsatt kjenner jeg vemod. Det tok 25 år å komme over sjokket

<b>DELER KUNNSKAP:</b> Med Quesst-prosjektet ønsker NASA å bruke X-59 til å samle inn data for kommersielle aktører som vil produsere arvtagerne til Concorde.
DELER KUNNSKAP: Med Quesst-prosjektet ønsker NASA å bruke X-59 til å samle inn data for kommersielle aktører som vil produsere arvtagerne til Concorde. Foto: NASA

Tvunget til havs

X-flyene, de amerikanske eksperimentflyene som ble utviklet på den topphemmelige Skunk Works fabrikken på 1950 og-60 tallet, banet vei både for romforskning og avanserte jagerfly.

Men sivil supersonisk flytrafikk ble aldri noen ubetinget suksess. En hovedårsak var spetaklet overlydsfly skapte nede på bakken: Særlig ille var drønnet, nærmest som et dobbelt kanonskudd, når de fløy supersonisk. Og det oppsto ikke bare i øyeblikket det gikk gjennom lydmuren, det fulgte konstant etter flyet så lenge det fløy i overlydsfart.

Geværskudd: 132dB

Ballongsprekk: 109dB

Supersonisk Concorde: 105dB

Hammerslag: 96dB

Supersonisk X-59: 75dB

Fjernt tordenvær: 74dB

Se mer

Allerede i 1973, tre år for Concorde ble satt inn i rutetrafikk, forbød USA all kommersiell supersonisk ruteflyging i luftrommet sitt, og ble etterfulgt av land over hele verden. Concorde fikk et begrenset rutetilbud hovedsakelig med Atlanterhavsflyginger, og USAs eget SST-prosjekt ble lagt på is.

For Concorde var eventyret over i 2003 da det ikke lenger var mulig å skaffe reservedeler til de aldrende flyene.

Les også: Planen var å passere i 30 meters høyde. Det gikk fryktelig galt

Supersonisk gjenfødelse

Dersom supersoniske passasjerfly skal få en renessanse, må de kunne brukes på langdistanseruter over befolkningstette landområder.

For amerikanske flyselskap vil det være attraktivt å kunne halvere reisetiden mellom for eksempel New York og Los Angeles, en flytur som i dag tar drøyt 6 timer med vanlige passasjerfly.

20 år etter at Concorde fløy for siste gang, har flere amerikanske oppstartsbedrifter begynt satsingen på overlyds passasjerfly. I 2014 lanserte Aerion planene om forretningsflyet AS2 som skulle kunne fly 12 passasjerer i 1,6 ganger lydhastigheten, men selskapet ble lagt ned i 2021 grunnet manglende finansiering.

<b>TESTPILOTENE:</b> NASAs testpiloter Nils Larson (t.v.), Jim «Clue» Less (t.h.) og Lockheed Martin´s Dan «Dog» Canin foran X-59 på Skunk Works i Palmdale. I løpet av de neste to årene skal eksperiment­flyet gi verdifulle data som kan gjøre overlydstransport lett tilgjengelig i fremtiden.
TESTPILOTENE: NASAs testpiloter Nils Larson (t.v.), Jim «Clue» Less (t.h.) og Lockheed Martin´s Dan «Dog» Canin foran X-59 på Skunk Works i Palmdale. I løpet av de neste to årene skal eksperiment­flyet gi verdifulle data som kan gjøre overlydstransport lett tilgjengelig i fremtiden. Foto: Lockheed Martin

Boom Supersonic som ble etablert i Denver samtidig med Aerion, har hatt mer vind i seilene. Passasjerflyet Boom Overture har et utseende som minner om Concorde og skal frakte opptil 80 passasjerer i 1,7 ganger lydens hastighet.

Selv om stykkprisen er anslått til drøyt to milliarder kroner, skal moderne motorteknologi, komposittmaterialer og digitalutviklet design gi redusere driftskostnader til et nivå gamle Concorde ikke var i nærheten av.

Produsenten hevder optimistisk at en billett over Atlanteren skal koste en firedel av Concorde sin, omtrent det samme som på dagens businessklasse.

Foreløpig ser det ikke ut til at Boom blir så stillegående at det kan fly over land, men flyprodusenten ser for seg et marked på 2000 fly i fremtiden.

Så langt har Japan Airlines, United Airlines og American Airlines bestilt 35 fly til sammen, med opsjoner på 166 fly i alt. Etter planen skal de første passasjerene reise med Overture i 2029.

<b>SUPERSONISK BOOM:</b> Overture fra flyprodusenten Boom ligger godt an til å bli første arvtager etter Concorde. Overlydsflyet er allerede forhåndsbestilt i 35 eksemplarer.
SUPERSONISK BOOM: Overture fra flyprodusenten Boom ligger godt an til å bli første arvtager etter Concorde. Overlydsflyet er allerede forhåndsbestilt i 35 eksemplarer. Foto: Boom Supersonic

Mangler vindu

I likhet med alle tidligere X-fly er hensikten med X-59 å samle inn data ved hjelp av praktiske eksperimenter. Etter at det har lettet for første gang i løpet av året, skal det i gang med NASAs Quesst (Quiet SST)-program der eksperimentflyet skal fly supersonisk over flere utvalgte byer i USA.

Mikrofoner på bakken skal måle det faktiske støynivået. Samtidig skal også personer i testgrupper få gi sin subjektive oppfatning av eventuell støy.

Lengde: 30,4 m

Vingespenn: 9 m

Maksimalavgangsvekt: 14 700 kg

Marshastighet: Mach 1,4i 16 800 meters høyde

Motor: 1 General ElectricF414 med 94 KN skyvkraft

Se mer

NASAs visedirektør Pam Melroy uttrykte stolthet over tempoet i utviklingen av X-59 under avdukingen. Selv har hun en lang karriere som testpilot bak seg, i tillegg til tre romferder som pilot med Romfergen.

Hun innrømmet at hun var litt skeptisk til utseendet til X-59 til å begynne med, ettersom det ikke har noe frontvindu i cockpiten som er plassert langt bak på skroget. Vinduet er erstattet av et høyoppløst kamera som gir samme utsyn fremover.

Det manglende vinduet skyldes flynesens utforming, et snyteskaft av episke dimensjoner, som er ett av designknepene for å dempe dannelsen av sjokkbølger langs skroget.

Mens det første overlydsflyet X-1 hadde en butt fasong som en artillerigranat med brede rette vinger, er X-59 ekstremt lang og smal. Selve nesen er hele 11,5 meter lang og utgjør en drøy tredel av flyets totale lengde.

Les også: (+) XB-70 Valkyrie: Verdens raskeste bombefly surfet på lydmuren

<b>KAMERACOCKPIT:</b> Slik blir utsikten for piloten når frontvinduet erstattes av et kamera.
KAMERACOCKPIT: Slik blir utsikten for piloten når frontvinduet erstattes av et kamera. Foto: Lockheed Martin

Opphever forbud

På et konvensjonelt overlydsfly vil de supersoniske sjokkbølgene langs skroget smelte sammen ved nesen og halen når flyet nærmer seg lydhastigheten. Når flyet passerer lydhastigheten ekspanderer de og skaper det som oppleves som et dobbelt tordenskrall på bakken.

Hensikten med det lange og smale skrogdesignet på X-59 er å forhindre de svake sjokkbølgene i å samle seg i to store. I teorien skal de svake sjokkbølgene i stedet treffe bakken enkeltvis hvor de vil bli oppfattet som en lav rumling, dersom de blir hørt i det hele tatt når flyet passerer i 1,4 ganger lydhastigheten i 17 000 meters høyde.

Jetmotorens plassering oppå skroget, foruten halens utforming, gir flyet en helt glatt underside som også bidrar til å dempe sjokkbølger mot bakken.

<b>SJOKKBØLGER:</b> Bildet fra en vindtunneltest viser hvordan overlydsbølger dannes rundt en flykropp. Fasongen til X-59 skal forhindre at de smelter sammen til to kraftige sjokkbølger.
SJOKKBØLGER: Bildet fra en vindtunneltest viser hvordan overlydsbølger dannes rundt en flykropp. Fasongen til X-59 skal forhindre at de smelter sammen til to kraftige sjokkbølger. Foto: NASA

På tross av et uvanlig utseende er mange av flyets komponenter hyllevare, for å redusere kostnadene til X-59 som bare skal bygges i ett eksemplar.

Motoren er den samme som sitter i jagerflyet F/A-18 og svenske JAS Gripen. Understellet er hentet fra F-16, mens cockpithetten og katapultsetet er likt med treningsflyet T-38.

− NASA vil dele dataene og teknologien fra dette prosjektet åpent med myndighetene og flyindustrien. Ved å bevise muligheten for stillegående supersonisk flytransport over landområder, ønsker vi å legge til rette for videre utvikling av et kommersielt marked, noe flypassasjerer over hele verden vil få nytte av, sa Bob Pearce fra NASAs hovedkvarter under presentasjonen.

Målet er å heve det 50 år gamle supersoniske forbudet. Om noen år skal fravær av støy, ikke hastigheten, avgjøre fremtiden til supersonisk passasjertrafikk.

Denne saken ble første gang publisert 29/02 2024.

Les også