Spekkhoggere forbløffer forskere og skremmer småbåtskippere

Forskere tror spekkhoggere lærer hverandre å senke båter. Hvorfor?

Spekkhoggere har senket tre båter i åpen sjø sør i Europa og ser ut til å lære andre å gjøre det samme. Men hvorfor gjør de det, og hva vil de oppnå? Forskere og seilere spekulerer, men ingen er sikre på svaret.

Pluss ikon
<b>NÆRGÅENDE:</b> Spekkhoggere i Gibraltarstredet har de siste tre årene blitt stadig mer nærgående og går målrettet etter seilbåter
NÆRGÅENDE: Spekkhoggere i Gibraltarstredet har de siste tre årene blitt stadig mer nærgående og går målrettet etter seilbåter Foto: Marcos del Mazo/LightRocket via Getty Images
Sist oppdatert

Seilbåten Alboran Champagne seilte rolig gjennom natten i Gibraltarstredet i begynnelsen av mai i år da tre spekkhoggere (Orcinus orca) plutselig gikk løs på båten. De angrep roret og klarte i løpet av kort tid å ødelegge det slik at det oppsto et hull i skroget og vannet fosset inn.

– Det var to mindre og en større spekkhogger. De små ristet roret bak, mens den store gjentatte ganger rygget og stanget inn i skuta med full kraft fra siden, fortalte skipper Werner Schaufelberger til den tyske publikasjonen Yacht.

De mindre spekkhoggerne etterapet det største dyret:

– De to små spekkhoggerne observerte teknikken til den største, og med en liten oppkjøring slo de også inn i båten, fortalte Schaufelberger. Spansk kystvakt reddet mannskapet og tauet båten inn til Barbate, men den hadde fått såpass omfattende skader at den sank ved inngangen til havnen.

<b>SENKET:</b> Alboran Champagne ble angrepet av flere spekkhoggere og så stygt skadet etter gjentatte sammenstøt, at båten sank under slep inn til reparasjon ved Cádiz i mai i år.
SENKET: Alboran Champagne ble angrepet av flere spekkhoggere og så stygt skadet etter gjentatte sammenstøt, at båten sank under slep inn til reparasjon ved Cádiz i mai i år. Foto: JORGE GUERRERO / AFP

Opplært i bølling

To dager tidligere angrep en flokk på seks spekkhoggere en annen seilbåt som navigerte gjennom stredet. Greg Blackburn, som var ombord i fartøyet, så at en spekkhogger-mamma dukket opp for å lære kalven hennes hvordan den skulle gå inn i roret.

<b>UNDER OPPLÆRING:</b> Seilbåtskippere har fått inntrykk av at spekkhogger-kalvene fikk demonstrert hvordan de skulle angripe seilbåtene av sine mødre.
UNDER OPPLÆRING: Seilbåtskippere har fått inntrykk av at spekkhogger-kalvene fikk demonstrert hvordan de skulle angripe seilbåtene av sine mødre. Foto: Robert Pittman/wikimedia commons

– Det var definitivt en form for utdanning eller opplæring som foregikk, hevdet Blackburn overfor nyhetsstedet 9news.

Den 26. mai seilte den 66 fot store yachten Mustique gjennom det samme området sør for Spania. Flere spekkhoggere i en gruppe gikk til angrep på fartøyet og skadet det så alvorlig at mannskapet måtte kontakte kystvakten i området for å be om hjelp.

En hurtiggående båt og et helikopter ble sendt til stedet. Helikopteret hadde med en pumpe som hjalp til å holde den britiskregistrerte yachten flytende.

<b>GIKK ETTER RORET:</b> Spekkhoggerne organiserte seg slik at noen gikk etter roret, andre banket inn i skutesiden. Ved tre tilfeller så langt i år har seilbåter måtte på land for reparasjoner av store skader.
GIKK ETTER RORET: Spekkhoggerne organiserte seg slik at noen gikk etter roret, andre banket inn i skutesiden. Ved tre tilfeller så langt i år har seilbåter måtte på land for reparasjoner av store skader. Foto: JORGE GUERRERO / AFP

En av dem som var ombord i Mustique var den britiske seileren April Boyes som la ut både bilder og video av hendelsen på sin Instagram-konto. I en av videoene kan man høre henne si «det ser ut som om de biter det (roret) i stykker. Boyes fortalte senere til Sky News at de ble overrasket over hendelsen.

– Det som begynte som et ganske unikt møte, endte opp med at spekkhoggerne brøt roret i stykker og fortsatte å rive biter av båten i en time.

Les også: (+) Sveriges ukjente fjordparadis

Store delfiner

Spekkhoggeren er den største nålevende arten i delfinfamilien. Voksne hanner varierer i lengde fra 6–8 meter, og veier mer enn 6000 kilo. Voksne hunner er mindre, 5–7 meter og rundt 3000–4000 kilo. Kalven veier gjerne cirka 180 kg og måler cirka 240 cm ved fødselen.

<b>BET AV RORET:</b> Spekkhoggerkalver bet av roret på denne seilbåten, mens andre i spekkhoggerflokken angrep på andre måter.
BET AV RORET: Spekkhoggerkalver bet av roret på denne seilbåten, mens andre i spekkhoggerflokken angrep på andre måter. Foto: JORGE GUERRERO / AFP

Spekkhoggeren kalles også for staurkval, staurhval, eller staurhenning.

Antall dyr i norske farvann er relativt nylig anslått til i overkant av 15 000 individer. På verdensbasis er tallene mer usikre. Spekkhoggeren har ingen naturlige fiender i dyreverdenen, og blir heller ikke jaktet på av mennesker.

De senere årene har spekkhoggerne tiltrukket seg voldsom interesse fra turister som særlig i vintermånedene flokker seg i nordnorske fjorder for å oppleve de flotte dyrene i sitt rette element.

Les også: Tilbake for fullt i Norge – her går «monstervepsen» til angrep

Stadig mer aggressive

Rapporter om aggressive møter med spekkhoggere utenfor den iberiske kysten begynte i mai 2020, og skal ha blitt stadig hyppigere, ifølge en studie publisert i juni 2022 i tidsskriftet Marine Mammal Science. Angrepene ser i hovedsak ut til å være rettet mot seilbåter. De følger et tydelig mønster, der spekkhoggerne nærmer seg bakfra for å gå løs på roret, for så å miste interessen når de har stanset båten.

De mange hendelsene den siste tiden har ført til at det spanske transportministeriet har sendt ut ordre til alle som seiler i dette området: Dersom man opplever at spekkhoggerne endrer adferd, for eksempel ved at de brått endrer kurs eller hastighet, så skal båtene forlate området så raskt som mulig for å unngå å forstyrre dyrene unødig.

Men hvorfor går spekkhoggerne løs akkurat på seilbåter?

<b>FREDELIG I NORD:</b> I Norge er det ikke rapportert om angrep fra Spekkhoggere mot småbåter. 
FREDELIG I NORD: I Norge er det ikke rapportert om angrep fra Spekkhoggere mot småbåter.  Foto: Audun Rikardsen/SWNS.COM

Eksperter har ulike forklaringer.

Noen av dem peker på en spekkhogger som går under navnet «White Gladis». De tror at dette dyret har hatt en vond eller traumatiske opplevelse som har gjort henne fiendtlig innstilt til seilbåter. Forskerne spekulerer i om White Gladis kan ha kollidert med en båt eller blitt surret fast i et garn slik at hun har blitt påført smerte.

Det skal ha vært hun som startet angrepene i mai 2020. Senere har flere spekkhoggere sluttet seg til i den mulige hevnen mot lystbåter.

– Spekkhoggerne gjør dette med vilje. Vi vet ikke opprinnelsen eller motivasjonen, men forklaringen om aggressiv oppførsel basert på et traume som opprinnelsen til alt dette, fremstår mer styrket for hver dag, sier biolog Alfredo López Fernandez ved Universitetet i Aveiro i Portugal og representant for Grupo de Trabajo Orca Atlántica til nettstedet Live Science.

Les også: (+) Nordmannen forsvant inn i villmarken og ingen ventet å se ham i live igjen. 2 ½ år senere dukket han opp

− Minner om mat

Audun Rikardsen er professor i arktisk marinbiologi ved Universitetet i Tromsø, og har lang erfaring i kontakt med spekkhoggere. Han er ikke nødvendigvis helt enig med sine søreuropeiske kolleger.

<b>− LIGNER PÅ MAT:</b> Professor i biologi og spekkhoggerekspert Audun Rikardsen tror ikke hvalene angriper småbåter i Gibraltarstredet for å ødelegge, men som lek og trening i jakt på større hvaler som nedenfra ser ut som seilbåtskrog.
− LIGNER PÅ MAT: Professor i biologi og spekkhoggerekspert Audun Rikardsen tror ikke hvalene angriper småbåter i Gibraltarstredet for å ødelegge, men som lek og trening i jakt på større hvaler som nedenfra ser ut som seilbåtskrog. Foto: FOTO: TERJE MORTENSEN / VG

– Jeg tror i større grad dette handler om lek eller trening. Spekkhoggere spiser ulike typer mat. Noen jakter marine pattedyr, som hval, ganske store dyr. En seilbåt er gjerne rund i skroget med et ror som stikker ut, som sveiva på en hval. Når de går løs på en båt kan det være en form for lek eller øvelse, sier Rikardsen til Vi Menn.

Professoren er ikke bare vitenskapsmann, han er også en usedvanlig dyktig naturfotograf, og har utallige ganger svømt sammen med spekkhoggere i fjordene i Troms. Han har i liten grad følt seg truet av dem:

– Det er vel bare én gang, da jeg svømte med en flokk. Etter at den forlot meg, kom én av dem tilbake, en ung hann, han utfordret meg, puffet borti meg og slikt. Da følte jeg meg litt ukomfortabel, og det var bare å trekke seg unna. Men jeg har også hatt helt fantastiske motsatte opplevelser, forteller Rikardsen.

Spekkhoggere finnes langs hele norskekysten, ut i havet og nordover til Svalbard, men Rikardsen sier han ikke kjenner til noen episoder av den typen som har funnet sted i havområdene sør for Spania.

– Jeg har aldri hørt om noe slikt her oppe, sier han. De fleste spekkhoggerne i nord er fiskespisere, noen spiser sel eller niser, men det vanligste er at spekkhoggerne følger silda og beiter på den. Det kan ofte føre til at de selv kommer i fare, for eksempel ved at de roter seg inn i nota når snurperne tar inn fangst, sier Rikardsen.

For å komme problemet til livs og unngå at spekkhoggere mister livet, forsker man nå på å «sette ut» lyd som kan skremme dyrene til å holde seg unna.

Les også: (+) Kamma (62) rev en vegg i leiligheten – avslørte mammas hemmelighet

Satser på fæl lyd

– Det er ikke volumet som er viktig, men at lydene er irriterende for dyrene slik at de holder seg vekk. Det må ikke være en lyd de venner seg til, og lærer å forbinde med mat. Man kan tenke seg en lyd som når man gnir med isopor på en glassrute, det er en fæl og irriterende lyd. Vi har så langt hatt god erfaring med dette, men det gjenstår fortsatt flere år før vi kan si oss ferdige. Arbeidet er i samarbeid med St. Andrews-universitet i Skottland. Jeg kan tenke meg at dette er noe slikt som kan fungere i situasjoner som de som har oppstått lenger sør.

For Audun Rikardsen tror ikke at spekkhoggerne i farvannene rundt Spania kommer til å slutte med sine aktiviteter mot seilbåter.

– De har holdt på lenge, sier han.

Selv om angrepene på seilbåter har vært så alvorlige at flere har sunket, så er ikke det normaltilstanden.

– De fleste møtene har vært ufarlige. I mer enn 500 hendelser som er registrert siden 2020, er det tre båter som har sunket. Vi anslår at spekkhoggerne bare går løs på ett fartøy for hvert hundre som seiler gjennom Gibraltarstredet, opplyser López Fernandez til organisasjonen WordsSideKick. Han tror heller ikke at det er noen bevisst opplæring fra eldre til yngre dyr, men mer at adferden bare sprer seg, fordi dyrene anser det som noe viktig å gjøre.

<b>NÆRGÅENDE:</b> Spekkhogger-safari er en trygg forlystelse for turister i Nord-Norge, som her i Vestfjorden, forsikrer eksperter. Nærkontakt med de store sorte og hvite dyrene er først og fremst en enestående naturopplevelse
NÆRGÅENDE: Spekkhogger-safari er en trygg forlystelse for turister i Nord-Norge, som her i Vestfjorden, forsikrer eksperter. Nærkontakt med de store sorte og hvite dyrene er først og fremst en enestående naturopplevelse Foto: Svein Grønvold / NN / Samfoto

Spekkhoggere er sosiale skapninger, og studien fra 2022 viser at de lett kan lære og etterligne adferd utført av andre.

Siden de første angrepene fant sted i 2020, har forskerne registrert at fire dyr i populasjonen som lever i iberiske farvann, er døde. Men disse dødsfallene kan ikke knyttes direkte til møter med båter. Stammen av spekkhoggere i dette området av verden er rødlistet (utryddingstruet). Ifølge hvalforskeren Eve Marie Jourdain er det bare 40–55 eksemplarer igjen av denne populasjonen.

Denne saken ble første gang publisert 19/06 2023, og sist oppdatert 28/06 2023.

Les også