Cruise ute av kontroll?
– Når de store skipene kommer, er det ikke plass til oss
Elsket og forhatt, fryktet og etterlengtet: Gigant-skipene fylt med turister vendte i sommer tilbake til fjorder og havner i et omfang Norge aldri før har opplevd. Nå telles penger og slikkes sår.
Den hvite kolossen kom sigende over blikkstille vann. 331 meter lang, 19 etasjer høy.
Et byggverk større enn om man hadde klemt sammen de tre høyblokkene som troner over drabantbyen Tveita i Oslo og satt kjøl på.
Men fjellene som reiser seg bratt og voldsomt fra vannflaten og en kilometer opp i luften, fikk cruiseskipet til å fremstå beskjedent.
− Turismens McDonald’s, formelig spyttet Bengt Waldow i grasrotbevegelsen Cruise Not Welcome på forsommeren.
Han traff ikke spikeren helt på hodet. Det enorme skipet som hadde tatt seg inn Sognefjorden mot Flåm i ly av nattemørket het i hvert fall ikke «Big Mac» eller noe slikt.
Det het «Grandiosa».
Krangel og nødrop
I år har Kystverket mottatt varsel om 3422 anløp av cruiseskip med los. Det er rekord. Sesongen startet med nødrop fra helsevesenet: Overlege og nevrolog Claus Albretsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø advarte:
«På cruiseskipene befinner det seg mange eldre og skrøpelige passasjerer som dessverre blir alvorlig syke. De belaster det norske helsevesenet.»
− Bak utsagnet ligger 37 års erfaring. Men pussig nok hadde vi ikke en eneste innleggelse på
slagenheten ved sykehuset fra midten av juli. Hvordan det har vært på de andre enhetene har jeg ikke oversikt over, sier overlege Albretsen nå.
Sesongen ble avsluttet med fortvilelse fra Senja etter en sesong der cruiseskip ankret opp i fjæra og sendte turister i land:
− Det lokale reiselivet tjener ikke én krone, men naturen slites i stykker, lød nødropet som NRK formidlet.
I debatter og kronikker florerte tall om hvor mye eller hvor lite cruiseturister legger igjen av penger i Norge. Uenigheten avslørte om ikke annet én ting: Ingen vet faktisk hva cruiseturister bidrar med økonomisk.
Ved utgangen av august hadde Kystverket registrert 2535 cruiseanløp i norske havner, nesten 500 flere enn de åtte første månedene i rekordåret 2019.
− Cruise-turismen har sine fordeler og ulemper, sier havnesjef Mikkel Tokvam i Aurland og Flåm, den 10. største cruisehavnen i Norge.
− Vi har fått igjen gløden og positiviteten. Gjestene er tilbake.
Smittsom puls
Menon Economics (2018), 2200 respondenter om besøk i Bergen.
* Beregnet snittforbruk per passasjer per dag: 1060 kroner.
* 3 prosent av passasjerene står for 34 prosent av pengebruken.
* 16 prosent bruker ikke én krone i land.
* Amerikanere og kanadiere bruker mest penger, tyskere og briter minst.
Innovasjon Norge/Epinion: (2019) fra 14 havner over hele landet. 3232 respondenter.
* Beregnet snittforbruk per passasjer per dag: 510 kroner.
* I snitt 20 prosent bruker ikke én krone i land, størst andel i Trondheim (34 %) og Bergen (31 %).
* Amerikanere og kanadiere bruker mest, belgiere og nederlendere bruker minst.
* Beregnet samlet forbruk for alle cruisegjester i Norge per år: 2,3 mrd. kroner.
Trafikkøkonomisk institutt (2019), sammenligning av funn i ti undersøkelser.
* Beregnet snittforbruk per passasjer per dag: 6–800 kroner.
* Beregnet samlet forbruk i land for alle cruisepassasjerer per år: 1,1-1,4 milliarder kroner.
18 torsdager i sommer har MSC «Grandiosa» med sine 19 dekk løst havnesjefens bekymringer om manglende solskjerming på kontoret med de høye panoramavinduene ytterst på kaia.
Han kjenner Flåms puls som sin egen når 4–5000 passasjerer strømmer ut av skipet like utenfor havnekontoret, et 40-tall busser og grønne vogner på Flåmsbana står klare til å ta dem med på utflukter, utleiere av kajakker, sykler og el-mopeder rister av seg sløret fra en tidlig morgen − og duften av ferske bakervarer legger seg over kaia. Området med lave røde og gule sjøbod-inspirerte bygninger er mer terminal enn folkemuseum, og innrettet mot effektiv ekspedering av turister i tusentall på kort tid.
− Naturen rundt oss er vårt viktigste produkt. Det er den våre gjester vil se og oppleve. Vårt tilbud må være tilpasset det, sier Tokvam.
Aurland kommune har utviklet en organisasjonsmodell som gjør havnesjef Tokvam til sjef også for parkerings- og turistvertskap, toalettlogistikk, renovasjon, park og beplantning.
− Uansett om de er kinesere i buss, tyskere i bobil eller amerikanere på cruiseskip; en gjest er en gjest. Og de må føle seg velkommen. Da er det lurt å samle ansvar for oppgaver som ellers fort havner mellom flere stoler, sier han.
− Merverdien for oss må være høyere enn belastningen.
Og det er her krangelen bryter ut i store deler av Norge.
Harde fronter
Når effekten av cruise-turisme skal beskrives, tas hele skalaen i bruk − fra «Livgivende eliksir til avsides småsteder langs kysten» til «Jevngodt med en parkeringsautomat skjøvet med makt opp et sted solen aldri skinner».
Frontene? På den ene siden en løs allianse mellom naturvernere, fagforeninger, turister og lokalbefolkning som ikke jobber med reiseliv. På den andre siden; cruiserederiene, lokale havnesjefer og turistsjefer. Reiselivsbransjen er delt, i hovedtrekk etter hvorvidt man selger produkter til cruise-industrien eller ikke.
Noe er alle mer eller mindre enige om:
* Den store vinneren er cruiserederiene. Cirka 90 prosent av cruiseturistenes penger blir igjen om bord.
* Ketchup-prinsippet: Kommer noe, så kommer alt: Høysesongen er intensiv, mange steder med overturisme som resultat. Lavsesongen er så lang og stille at det er vanskelig å holde folk og tilbud i sving på helårsbasis.
* Eldre amerikanere på dyre cruise på små skip bruker mest penger i land, unge tyskere på gigantskip minst.
Flere forsøk er gjort for å vise verdiskapningen cruise-industrien står for i Norge. Metodene kritiseres. Resultatene spriker. Beregninger presenteres som fasit. Løsrevne resultater fra ulike undersøkelser kastes inn i opphetede diskusjoner (se faktaboks og egen sak).
Bommer i fleng
− Reiselivet er en del av folkesjelen og hvem vi er. Det er optimisme, folk gleder seg. Det betyr utrolig mye, sa reiselivssjef Martin Hansen i Nordkapp til NRK i sommer.
Men i den største undersøkelsen foretatt av Innovasjon Norge fremkommer at over 60 prosent av de spurte i pressområdene mente at det var for mange cruise-turister.
− Flåm er ei av dei store norske cruisehamnene, med årleg besøk av kring 150 skip. Dei legg att 250 millionar kroner, i form av kaiavgifter, handel og ikkje minst til lokale og regionale aktivitetar og attraksjonar, skrev stortingsrepresentant Olve Grotle (H) og ordfører Noralv Distad (H) i Aurland på NRK Ytring i juni. På Dagsnytt 18 noen dager senere oppga Grotle en undersøkelse utført av Menon Economics som kilde for samme opplysning.
Men den undersøkelsen handlet om storbyen Bergen med alle sine tilbud. Var det likevel greit å overføre tall fra Bergen til lille Flåm?
− Det skal man være veldig forsiktig med, sier Erik W. Jakobsen, partner i Menon Economics og ansvarlig for undersøkelsen i Bergen.
− Cruisegjester legger igjen mest penger til øvrig næringsliv, hevder havnedirektør Ole Christian Fiskaa i Ålesund.
Men alle undersøkelser viser at cruise-passasjerer legger igjen minst av alle turistgrupper på land. De nyter godt av at mat og drikke er inkludert i cruiset. Utflukter kjøpes i stor grad om bord på skipet − der rederiet sikrer seg 30–50 prosent av pengene cruisegjestene betaler.
Så hva blir egentlig igjen av penger i norske cruise-destinasjoner?
Stolt − men rik?
I 2019 kom nesten syv av ti kroner av næringslivets samlede omsetning i Aurland kommune fra turisme. I Flåm anslås andelen cruiseturister til 25 prosent av alle turister. Den største gruppen er reiseselskaper i buss.
Men cruisegjestene setter spor: Selskapet Norway’s Best AS er involvert i både hoteller, servering, Flåmsbana, sightseeing og suvenirsalg.
I 2019 var selskapets omsetning i snitt nesten dobbelt så høy de dagene det lå cruiseskip i havna.
− Et fåtall av cruiseturistene står for en høy andel av forbruket, mens mange bruker lite eller ingenting, noterte Vestlandsforskning i 2019 etter et større forskningsprosjekt om «bærekraftige cruise».
− Hvor mye hver cruise-passasjer er verdt? Det er ikke lett å si, innrømmer havnesjef Tokvam.
Han trekker frem mobiltelefonen og viser frem en Facebook-side fra et av sommerens største cruiseskip. Der beskrives «Flam» som «One of the most beautiful places I’ve ever seen», «loved every minute of it» og «stunning».
− Man blir jo litt stolt, sier Tokvam.
Cruise-rederiene legger igjen 13–14 millioner kroner i havneavgifter årlig, nesten fem ganger mer enn lokaltrafikken på fjorden. Cruiseanløpene gjør at Tokvam kan ha 25 ansatte gjennom sesongen, mot 2,5 ansatte om vinteren.
Les også: Den geniale ideen som lurte kongen trill rundt: – Hadde aldri trodd at jeg kunne ta så feil
Nyter medbrakt
En blå matboks i plast finner veien opp av en sekk på en værbitt benk på Otternes bygdetun drøye fire kilometer fra, og hundre meter over, MSC «Grandiosa»s vannlinje.
Familien Ebnet fra Syd-Tyskland har tatt med seg rester fra frokosten og ruslet opp til de små gårdshusene og frukthagen utenfor Flåm sentrum.
− Praktisk å ta med mat, sier Monika Ebnet (43).
− Vi er åtte i familien, og da blir det kostbart å gå ut og spise.
Far, mor, fem barn og en kjæreste lovpriser det norske landskapet etter snart to uker opp og ned norskekysten:
− Det beste var de bratte turstiene opp fra fjorden ved Hellesylt, sier Fabian (10).
− … og huskene på rekke og rad i Oslo, supplerer Sofie (13).
− Hva med shopping? Aktiviteter? Utflukter? Flåmsbana? Zip-line oppi dalen?
− Shoppingen gjorde vi unna i København på vei oppover. For åtte personer blir mye dyrt. Det er så mange andre fine ting å gjøre. Eller bare være om bord, sier mamma Monika.
− Cruise er egentlig den eneste måten vi alle kan dra på Norgesferie sammen. Vi er langt fra alene om bord, men vi klarer alltids å finne en fredet plett. Det er egentlig bare å gå til venstre når alle andre går til høyre, sier Monika Ebnet.
Les også: Her er verdens største kranfartøy tilbake i Norge
− Trengselen er til å bli dårlig av, sier en tysk kvinne nede på kaia. Sammen med datteren på 13 er hun på jakt etter små reisegaver til venner hjemme i München. Pepperkakeformer med reinsdyr står øverst på ønskelisten; billig og norsk. I posen ligger også en boks Coca-Cola. For om bord på «Grandiosa» får man bare Pepsi, orienterer 13-åringen.
− Svigerforeldrene mine har invitert på tur. At skipet er moderne med lite utslipp var en forutsetning for at jeg ble med. Naturen her er fantastisk, men vi burde ha satt en stopper for disse cruise-greiene, sier kvinnen. Hun vil ikke oppgi navn i utilslørt
cruise-skam.
I undersøkelsen fra Innovasjon Norge oppgir to av tre spurte cruisepassasjerer at de opplevde Flåm som overfylt av turister.
− Turismen har vokst. Hotellsengene er flere, Airbnb har kommet til. Cruise-industrien får unngjelde. Det er kanskje ikke unaturlig når store skip kommer med mange passasjerer på én gang. Men helt rettferdig er det ikke, synes havnesjef Tokvam.
Les også: (+) Det legendariske skipet var forsvunnet i 107 år. Så ble det funnet: – Jeg fikk nesten hakeslepp!
Tier med motstand
Diskomusikk dundrer mellom bygninger og skipssiden på kaia. Dansende mannskaper tar imot passasjerer på vei tilbake fra oppholdet i land. Først kommer de spredt, mange med de karakteristiske blå/røde posene fra den store suvenirbutikken på kaia.
Klokken 16.18 kommer Flåmsbana ned med en last turister. Så kommer buss etter buss tilbake fra utflukter. Køen vokser foran de tre inngangsdørene. En maskot med rederilogoen til hode vinker entusiastisk.
MSC «Grandiosa» sin siste gang denne sesongen markeres med fallskjermhopp, sprutende brannbil og lokalbefolkningen som har møtt opp for å vinke farvel. Første normale cruisesesong etter to års korona-stillhet nærmer seg slutten.
− Godt at den fæle tiden er over. De fleste i bygda er glade. Reiselivet er viktig for Aurland, og det er flott med litt liv og røre i Flåm, sier Lars Loven.
Ikke alle er enige. I et boligfelt noen hundre meter fra kaia sier en kvinne forsiktig:
− Det er som om turismen er viktigst av alt, og viktigere enn oss som bor her hele året. Når de store skipene kommer, er det ikke plass til oss. Det var fint under pandemien. Samtidig må vi jo leve av noe, da, sier kvinnen.
Hun vil ikke bli nevnt ved navn. Synspunktene hennes er ikke populære overalt. Og havner man utenfor det gode selskap, kan vinteren bli lang innerst i Sognefjorden.
Les også: Det helnorske megaskipet har to kinoer, treningsrom og sauna
Satser på husken
«Det er derfor viktig å (…) avdekke om cruiseskipene har et ufortjent dårlig rykte.»
Slik oppgis bakgrunnen for en av de hyppigst siterte undersøkelsene om cruise-industriens bidrag til Norge. Erik W. Jakobsen i Menon Economics avviser at undersøkelsen var ment å være et forsvarsskrift for cruise-industrien.
− Jeg har på mange vis vært kritisk til cruisetrafikken i Norge, bedyrer Jakobsen, ansvarlig for konsulentselskapets cruise-undersøkelse.
Et titall undersøkelser har forsøkt å synliggjøre verdiskapningen fra cruisetrafikken. Anslagene på hva passasjerene legger igjen er like mange. Men ingen har sjekket hva en cruiseturist faktisk legger igjen av penger i norske havner: Samtlige undersøkelser bygger på hva et utvalg cruise-passasjerer sier de har brukt eller kommer til å bruke. Noen er spurt på kaia, andre har fått tilsendt et spørreskjema etter at cruiset var over.
− Men vet de hva de har brukt? Husker de hva de har brukt hvor? Og vil de fortelle det? spør professor emeritus og statistikkekspert Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen.
− Jo lengre tid det går fra pengene er brukt til spørsmålene kommer, dess større er risikoen for at de husker feil, gjør omtrentlige anslag, sliter med valutakurser eller andre feilkilder som kommer inn, påpeker professoren.
Ikke i noen av undersøkelsene er passasjerenes opplysninger eller forskernes antagelser sjekket mot omsetningen hos næringsdrivende.
Alle undersøkelsene har beregnet et gjennomsnittlig beløp cruisegjestene legger igjen i land i en gjennomsnittshavn på et gjennomsnittscruise. Det kan være problematisk, mener professor Grønmo ved Universitetet i Bergen:
− Jo større spredning det er i svarene, dess mer problematisk er det å operere med gjennomsnittstall.
For å beregne hvor mye cruise-industrien totalt legger igjen i Norge, multipliseres beregnet dagsforbruk med skipenes passasjerkapasitet og antall havneanløp. Men ingen har heller talt hvor mange turister som faktisk går i land fra cruiseskipene.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 50 2022
Denne saken ble første gang publisert 12/10 2022, og sist oppdatert 20/10 2022.
