Gigantisk offshore konstruksjonsskip
Det helnorske megaskipet har to kinoer, treningsrom og sauna
Konstrukssjonsskipet Edda Freya er et av verdens mest avanserte i sitt slag, og løser alle typer oppgaver i oljeindustrien offshore.
At Norge er en sjøfartsnasjon, er konstruksjonsskipet Edda Freya et godt eksempel på. Designet av Stord-baserte Salt Ship Design, bygget av Kleven Verft AS i Ulsteinvik, døpt 15. april 2016 av gudmor Kjersti N. Bårdsen, eid av Østensjø Rederi i Haugesund, og for tiden leid ut til Shell og på jobb på Goldeneye-feltet i Nordsjøen.
Norge er som kjent også en oljenasjon. Og siden 2016 har Edda Freya vært i gang med å betjene byggekostnaden på 1,5 milliarder kroner gjennom diverse arbeidsoppgaver innen subsea – undervannsteknologi som bokstavelig talt er dypt involvert i norsk oljeproduksjon.
Skipet er ett av verdens største og mest avanserte i sitt slag, og stemplet direkte inn på jobb etter at det ble levert fra verftet.
Edda Freya har allerede hatt arbeid med diverse modifiseringer av Statoils produksjonsplattformer Kristin og Heidrun, lagt betongmatter over en strømkabel mellom Belgia og England, gjort pumpejobber, inspeksjonsarbeid med undervannsfartøy, skiftet utstyr på havbunnen og dratt med seg skrap til lands.
3000 meters arbeidsdybde
Edda Freya er med andre ord bygget for å takle mange typer arbeidsoppgaver. En viktig oppgave er å skifte ut såkalte risere – stigerør som fører for eksempel slam, olje eller gass mellom et brønnhode og en plattform eller et produksjonsskip.
Bygget: 2016, av Kleven Verft AS
Lengde: 149,8 meter
Bredde: 27 meter
Dekkareal: 2300 m²
Dødvekt: 11 549 tonn
Maksfart: 15,5 knop
Mannskap: Maks. 140
Motor: Dieselelektrisk hybrid – 24 000 hk
Karusell: 3000 tonn
Kraner: To – kapasitet på 70 og 400/600 tonn
VLS-tårn: Kapasitet på 150 tonn
Helikopterdekk
De flytende produksjonsplattformene i Nordsjøen er koblet opp med stigerør, slik at oljeselskapene kan bruke riggene på nye felt etter at ett er tomt. Men etter en tyve års tid må rørene byttes ut.
Til jobbene har Edda Freya to såkalte offshore-kraner, plassert midtskips, på hver sin side av båten. Den ene har en rekkevidde på femti meter, og en løftekapasitet på 70 tonn. Den benyttes blant annet når utstyr skal plasseres på havbunnen.
Tyngre løft må av og til tas. Da brukes en tungløftskran som klarer 400 tonn på enkel wire – 600 tonn om det legges om til såkalt dobbeltfalls blokk.
Begge kranene har for øvrig en arbeidsdybde på 3000 meter.
Les også: Danskebåtens hemmelighet
Slikkepott-produkter
Til å heise opp stigerør har Edda Freya et VLS-tårn (Vertical Lay System) med kapasitet på 150 tonn. En vinsj kobles til stigerøret, og heiser det opp til VLS-tårnet, der røret via et nytt system tas om bord. Under dekk finnes dessuten en karusell som lagrer stigerør som skal legges ut.
– Men under normale operasjoner bruker vi ikke karusellen, siden stigerørene kommer på spoler, som vi oppbevarer på dekk. På denne måten kan vi ha flere forskjellige typer stigerør med oss, forklarer Jim-Ivar Berg, som var overstyrmann på Edda Freya frem til desember i fjor.
Nå er han kaptein på Edda Breeze, som er under bygging i Spania og som blir ett av fire spesialskip designet for havvind-farmer.
Berg gjør sitt beste for å forklare Vi Menns landkrabbe hva de driver med, ute i Nordsjøen. Det er nemlig slik at stigerør brukes til forskjellige oppgaver, og derfor er forskjellig konstruert.
Les også: (+) Verdens største skip var norskeid: Trengte åtte kilometer for å stanse
En type brukes til å hente olje og gass opp til riggen, mens en annen type brukes til å pumpe en slags slikkepott-produkter ned i brønnen, der de sørger for at mest mulig olje eller gass hentes opp.
Edda Freya har også alltid med seg to undervannsfartøy kalt ROV (Remotely Operated Vehicles), som gjør arbeid på havbunnen. Disse fjernstyres fra skipet, og her snakker vi om video gaming på høyt nivå.
Arbeidstid
Overstyrmann Berg kan fortelle om et skip der det ikke bare er tilrettelagt for avanserte offshore-operasjoner, men også for en meningsfull fritid for et stort mannskap, som inkluderer ansatte i Deep Ocean, og drøye tredve Østensjø Rederiansatte som går under betegnelsen maritimt mannskap.
– Skipet har en kapasitet på 140 personer. Normalt er vi 66 menn og kvinner om bord, men vi har vært rundt 110 på større kabeljobber, forteller Berg.
Arbeidet om bord er sammensatt. Mange har hva vi kan kalle rene kontorjobber, mens andre i perioder har fysisk hardt arbeid på dekk.
Les også: (+) Det 40 år gamle norske megaskipet er nesten ikke til å kjenne igjen
Noen er opptatt med driften av skipet, andre med subsea-oppdragene skipet får. Det er varmtarbeid og kaldtarbeid, rutinearbeid og krevende arbeid som krever spesiell tillatelse fra gang til gang.
Normal arbeidstid er fra 06.00 til 18.00, men det er også vaktbytte 12.00 og 24.00, noe som sikrer kontinuitet i informasjonsstrømmen. 10-timers vakter oppveies av ekstremt kort arbeidsvei, så det er timer igjen å slå i hjel, noe som går helt greit, ifølge Berg.
Fritid
På fritiden kan mannskapet se TV på egne rom eller i felleslokaler. Det er to kinoer om bord, og der finnes det også Playstation-konsoll og karaokemaskin. Videre har Edda Freya et godt utrustet treningsrom, sauna og et bibliotek med bøker og brettspill.
Og i messa serveres det føde som gjør mer enn bare å mette. Vanligvis går Edda Freya til land når mannskapet skal skiftes ut. Men den kan hende at skipet er midt i et arbeid, for eksempel med stigerør, og derfor ikke kan flytte på seg.
Da er løsningen å bruke helikopter, og helikopterdekket på Edda Freya er stort nok til å ta imot alle typer Nordsjø-baserte rotordrevne luftfartøy.
Edda Greya har for øvrig vært vist på Discovery-serien Mighty Ships, og da handlet det om utskifting av stigerør på Troll-feltet.
Les også: (+) Den en gang norske giganten seilte videre - mot alle odds
Denne saken ble første gang publisert 21/03 2022, og sist oppdatert 25/04 2022.
