Lever fra hånd til munn
Jakter de dødes gull
Ved den hellige elven Bagmati i Nepal tar hinduene farvel med sine kjære gjennom offentlig kremasjon. Noen hjemløse unggutter står ute i den grunne elven nedenfor kremasjonsplassene. De er på jobb. De leter etter gull.
Mange døde blir kremert med gullsmykker på. Når de døde er kremert, blir plassene de ligger på rengjort. Asken og kullet blir dermed kostet ut i elven.
Nedenfor plattformen der de døde blir kremert, står guttene ute i elven. Det er tørketid nå, så Bagmati fører lite vann med seg gjennom området. Det er så grunt at vannet bare rekker guttene til midt på leggen, men det kreves fortsatt hard innsats for å finne små gullsmykker her.
De kan lete blant kullrester og aske, tøyrester og gjørme i opptil flere timer før kanskje en av dem finner et nesesmykke eller små øredobber i gull.
Andre ganger finner de ikke noe. På de små smykkene tjener de cirka 500 rupier. Av og til er de heldige og finner et helt smykke i gull. Den kan de få hele 10 000 rupier for.
Adskillig mer enn de fem rupiene de får om dagen fra myndighetene. Noe som ikke holder til en kopp te engang (fem rupier er ca. 32 øre).
- Men et lite problem er det når folk dør i utlandet, forklarer 16 år gamle Rabin mens han løfter høyrefoten opp for å vise et arr under fotbladet.
Arret på den våte foten er fra en spiker.
- De blir fraktet hit og kremert i kister. Da blir ofte små spiker og skarpe rester etter kisten kostet ut i elven sammen med asken og kullet.
Les også:
Setter ut barna
- Jeg vet ikke hvem foreldrene mine er, forteller Rabin. Han ser på meg med dype mørke øyne. Kameraten Manish er to år yngre og står utålmodig ved siden av, han smiler beskjedent.
- Jeg har bodd her så lenge jeg kan huske, jeg har ingen andre minner, forsetter Rabin med et blikk som kan virke som om at det prøver å fortelle omverdenen om alle de tøffe prøvelsene de har vært vitne til opp gjennom årene.
Ting som vi andre kanskje egentlig ikke vil vite. I Katmandu, hovedstaden i republikken Nepal, som ligger ved foten av Himalaya, blir mange barn satt ut for å klare seg på egen hånd.
Årsaken kan være mange. Men ikke sjelden er det et resultat av at noen har hatt tilfeldig sex med graviditet som resultat.
Andre ganger kan det være voldtekt som gjør at det blir umulig for moren å beholde barnet. I hinduismen blir et barn uten kjent far automatisk kasteløs.
Sett med vårt vestlige syn er dette vanskelig å forstå, men dette fører til stor skam og mange vanskeligheter for moren. Derfor velger hun i altfor mange tilfeller å kvitte seg med barnet på en slik grusom måte.
- Foreldrene mine klarte ikke å ta vare på meg, så jeg kom hit for mange år siden, det er kameraten Manish som bryter inn.
- Jeg vet heller ikke hvor gammel jeg var da. 14-åringen forteller videre om minner med mye rus fra barndommen, og i dag vet han ikke lenger hvem foreldrene er eller hvor de befinner seg.
Dyster fremtid
Guttene er analfabeter, men kan litt engelsk selv om at de aldri har gått på skole. Om de ønsker, ligger det en skole for hjemløse barn ikke langt unna tempelområdet.
- Vi orker rett og slett ikke å lese, sier de nærmest i kor. Her ved hindutempelet Pashupatinath bor de to kameratene i et lite rom som opprinnelig var tiltenkt sørgende som trengte en plass å hvile.
Det lukter stramt inne i rommet, og en svak eim av lim kan fornemmes.
- Vi drikker ikke alkohol. Vi har aldri gjort det. Men vi sniffer lim av og til, sier Manish, mens han klapper Tiger, en av de fire hundevalpene de har tatt vare på.
Det lille rommet har ingen vinduer, og det er bare et lite hull med dekorasjon i veggen som røper at det i det hele tatt er noe der. Livet har lært de to tenåringene å leve fra dag til dag. Fra hånd til munn.
De har ingen forutsetninger for å tenke på fremtiden. Ingen til å veilede dem.
Les også:
Overlevde grotesk jungelhelvete
Her rydder han norske klasevåpen
Denne saken ble første gang publisert 13/09 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.