Forsvaret nekter å opplyse hvor mange norske kampfly som er berørt.

«Vi har funnet sprekker i et betydelig antall fly, men ønsker ikke å kommentere hvor mange», skriver major og pressetalsmann Vegard Finberg i Forsvarsstaben i en epost til Vi Menn. Og legger til: «Luftforsvaret ser alvorlig på saken, og arbeider kontinuerlig med å utbedre problemene.»

Alvorlig prøve

Vi Menn har tidligere avdekket at Luftforsvaret i perioder ikke har hatt mer enn 15 operative kampfly på grunn av et omfattende vedlikeholdsetterslep, som i hovedsak skyldtes manglende teknikerkapasitet. Med funnet av sprekker i flyene på toppen av den allerede utfordrende driftssituasjonen, er Norges drift av det aldrende kampflyet satt på den største prøven noensinne.

«Kampflyvåpenet løser likevel operative oppdrag som for eksempel nasjonal kampflyberedskap, og fortsetter kvalifisering og trening av våre kampflypiloter», understreker Forsvarsstaben.

Men Vi Menn er fra andre kilder kjent med at krisen har ført til at antall operative kampfly er på et historisk lavpunkt. Flere kilder hevder at antall operative fly i perioder har vært nede i 12 fly eller lavere.

F-16 på vei til Trollheimen / F-16 304 transiting towards Trollheimen, for a low level practice sortie.=

I senterområdet av cockpiten er det oppdaget sprekkdannelser. © Morten Hanche / Luftforsvaret / Forsvarets mediesenter

Nede for telling

Sikkerhetsvarselet ble mottatt av Norge 17. juni i år. Men først flere uker senere, i månedsskiftet juli/august ble samtlige norske F-16 kampfly satt på bakken. Beslutningen ble trolig tatt fredag 1. august, men det har ikke lykkes Vi Menn å få datoen endelig bekreftet.

Gjennom den påfølgende helgen, etter at kampflyene ble satt på bakken, var Norge uten et fungerende kampflyvåpen, hevder flere forsvarskilder overfor Vi Menn.

Teknikerne på Ørland, i Bodø og på AIM på Kjeller arbeidet med blodsmak i munnen for å få sjekket mange nok fly til at Norge igjen hadde muligheten til å hevde suverenitet i luften.

Norge skal til enhver tid ha to kampfly på 15-minutters NATO-beredskap, såkalt Quick Reaction Alert (QRA). Ifølge forsvarskilder var det på hengende håret at Norge maktet å opprettholde QRA-funksjonen gjennom krisen. Bare omfattende anstrengelser fra det tekniske personellet gjorde dette mulig.

Dette skjedde samtidig med at det sikkerhetspolitiske klimaet oppleves som mer utfordrende enn på lenge, i kjølvannet av krigen i Ukraina og isfronten mellom Russland og NATO. Varslingstiden ved sikkerhetspolitiske kriser er også blitt vesentlig lavere enn tidligere.

Dette skal også være årsaken til at USA, Norge og andre berørte NATO-land har forsøkt å holde en lavest mulig profil om de problemene som er oppstått.

F-16 jagerfly i Bodø. © MARTHE BRENDEFUR

Åtte land

Det var under en rutinemessig inspeksjon av et amerikansk, to-seters F-16D i juni i år at det ble funnet sprekker under cockpit. Sprekkene ble funnet mellom front- og baksetet. Minst 82 F-16D av tilsammen 157 fly i det amerikanske luftforsvaret ble i første omgang satt på bakken etter funn av tilsvarende sprekker, ifølge en pressemelding som Air Combat Command (ACC) sendte ut 19. august i år. Det betyr at mer enn halvparten av de amerikanske F-16-flyene er rammet av feilen.

Den amerikanske flyprodusenten Lockheed Martin gikk raskt ut med et sikkerhetsvarsel der alle land som har F-16 kampfly i operativ tjeneste ble bedt om å se etter den samme feilen. I tillegg til Norge, mottok både Tyrkia, Israel, Danmark, Belgia, Nederland og Pakistan varsel om det urovekkende funnet.

Norges flåte av F-16-fly er av versjon A (enseters) og B (toseters), som er eldre enn F-16D der sprekkene først...

Les saken i sin helhet i Vi Menn uke 43

F-16 30 år i Luftforsvaret=

Teknikere hos AIM på Kjeller arbeider i cockpitbrønnen på et F-16-fly. © Håkon Bonafede

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!