Rett før midnatt 10. oktober 1943: Agent Lyder Hassel (26) fra Hasselvika på Fosen i Sør-Trøndelag gjør seg klar til å hoppe ut i fallskjerm over Verrafjella, litt nord for hjemstedet.

Han blir flydd inn fra England, der han er trent som agent. Med seg har han tre containere med blant annet en radiostasjon som skal brukes til overvåkning av

tyskernes bevegelser. Og mellom 20 000 og 70 000 kroner i kontanter.

De tre containerne slippes trolig ut først, Lyder hopper etter.

Siden har ingen sett ham.

Grav åpnes for andre gang

Mai 2013: Graven til Berret Anna Lervik på Fines kirkegård i Verrabotn skal åpnes - for andre gang.

Noen mener at Hassels lik ble ranet og lagt i Lerviks grav i oktober 1943.

Gravåpningen er kontroversiell. Historien inneholder beskyldninger om mord, likplyndring, bygdesladder, generasjoners fiendskap, gjentatte etterforskninger og seks gravåpninger. For å nevne noe.

- Vi mener det er viktig for allmennheten og historiebøkene å få fastslått om Lyder Hassel ligger i denne graven, sier Kurt Haukaas, som kaller seg saksordfører for de som har arbeidet for gravåpning.

Hassel-saken. En grav på Finnes kirkegård åpnes 31. mai 2013 i et forsøk på å løse mysteriet om Lyder Hassels skjebne fra krigens dager. Her bilde av Lyder.=

Ble Lyder Hassel plyndret og lagt i en annens grav i nattens mulm og mørke i 1943? © Ukjent

Plyndret liket?

I 1943 er det ingen som vet at det er gjennomført et uthopp i Verrafjella. Etter krigen begynner Lyders far, Johan Hassel, å undersøke hva som kan ha hendt med sønnen.

Snart får han den nedslående nyheten om at Lyder har hoppet ut over Verrafjella, men at han trolig har forulykket, da ingen siden har hørt fra ham.

Både Forsvaret og politiet starter undersøkelser. Det viser seg at familien Rødsjø på gården Raumollan, med seter like ved droppunktet, har funnet de tre containerne. Hvorfor har de ikke varslet noen om funnet?

Under okkupasjonen var lensmannen i bygda nazist. Man ville for enhver pris unngå at våpen og andre forsyninger havnet i tyskernes hender. Rødsjø får dessuten beskjed om å vente med å rapportere om funnene til en representant fra Forsvaret kan ta imot opplysningene, hvilket han gjør.

Rødsjø sier at familien fant containerne i 1944, men at han aldri har sett noe til Lyder Hassel.

Bygdesladder

Disse plausible forklaringene hindrer ikke folkesnakk i bygda. Johan Hassel er selv på Raumollan i forbindelse med søk etter sønnen.

I et brev til Forsvaret kommer det tydelig fram at han fatter mistanke til familien Rødsjø.

Rødsjø-barna skal ha hatt klær sydd av fallskjermsilke, og noen hevder til at familien plutselig hadde mye penger mellom hendene. De skulle også ha kjøpt en kostbar jordteig.

Avisene plukker opp historien om den savnede agenten og bidrar aktivt til ryktespredningen. De verste historiene går ut på at Hassel skulle ha blitt funnet i live, men skadet. Noen skulle ha stjålet pengene og deretter tatt livet av ham.

Det går så langt at familien Rødsjø ser seg nødt til å hyre advokat for å imøtegå beskyldningene.

En rekke søk blir foretatt. Men Lyder og utstyret han hadde på kroppen, er som sunket i jorden.

Ett tips går ut på at to menn observerte signallys i det aktuelle fjellområdet 15. oktober 1943. Kan en hardt skadet Hassel ha hatt med seg nødbluss og sendt opp som siste utvei? Den slags utstyr var ikke vanlig blant fallskjermjegerne, men det kan ikke utelukkes.

Politietterforskningen fører imidlertid ikke fram og avsluttes. Lyder Hassel blir tildelt krigsmedaljen og frihetsmedaljen post mortem. Men ryktene lever videre.

Hassel-saken. En grav på Finnes kirkegård åpnes 31. mai 2013 i et forsøk på å løse mysteriet om Lyder Hassels skjebne fra krigens dager. Her Hassels pass fra 1942.=

Dette passet fikk Lyder utstedt i 1942 i Stockholm da han var på vei fra Norge til England for å tjeneste-gjøre som agent i SIS. © Ukjent

Seks graver åpnes

Årene går. Nyttårsaften 1961 tar saken en ny og dramatisk vending. En mann fra Verrastrand er på fest og drikker en del alkohol. Plutselig vil han meddele hva som egentlig skjedde på fjellet i 1943.

Han forteller at han skal ha vært på Raumollsetra. Der skal liket av Lyder Hassel ha vært. Det skal ha blitt fraktet ned til Raumollan og videre ned til sjøen.

Nattetid skal tre mann ha rodd med liket de drøyt tre kilometerne til Fines kirke. Mannen hevder han var med. En nylig lukket grav skal ha blitt gravd opp, og Hassel skal ha blitt lagt under kista.

Opplysningene når raskt fram til lensmannen, som åpner ny etterforskning. Men i edru tilstand avviser mannen alt som rent fylleprat. Avisene får nyss i utviklingen og nøler ikke med å utbrodere saken.

Til sist blir det avgjort at ikke mindre enn seks graver på Fines kirkegård skal åpnes. Det er nemlig uklart om hendelsen skulle ha skjedd i 1943 eller 1944.

Gravene blir åpnet under oppsyn av politimester og kirkeverge. Det blir gravd ned til kistelokkene. Intet blir observert, og gravene blir lukket. Hvorfor man ikke sjekker i og under kistene, er fortsatt et stort mysterium.

Hassel-saken. En grav på Finnes kirkegård åpnes 31. mai 2013 i et forsøk på å løse mysteriet om Lyder Hassels skjebne fra krigens dager. Her faksimile av et vellykket dropp fra Asbjørn Hansens bok.=

Dette bildet viser et vellykket slipp i Vassfaret med intakt container. © Nils Viker

Hassel-saken. En grav på Finnes kirkegård åpnes 31. mai 2013 i et forsøk på å løse mysteriet om Lyder Hassels skjebne fra krigens dager. Her Rolf Hassel. nevø av Lyder med utklippsbok. Bildene på veggen er malt av Lyder, som også var kunstmaler.=

Rolf Hassel er Lyders nevø og en av få som husker onkelen. Her med en utklippsbok om saken. På veggen bak henger bilder som Lyder har malt. Han var også kunstmaler. © Harald Grevskott

Etterforsker engasjerer seg

Siden ligger saken i bero fram til 2007. Da publiserer Vi Menn en artikkel om det gamle mysteriet. En nabo av Lyder fra Hasselvika fatter ny interesse for saken.

Men tidligere drapsetterforsker i Kripos Asbjørn Hansen har allerede bestemt seg for å prøve å løse gåten. Hansen kommer selv fra Fosen, og kjenner Hassel-saken godt.

Nå vil han bruke all sin politierfaring i et forsøk på å løse mysteriet en gang for alle. I fire år bruker han fritiden på å etterforske saken. Resultatet blir en bok på over 100 sider.

Hansen skriver at han ikke har funnet grunnlag for påstandene om at Rødsjø-familien hadde mye penger eller kjøpte jord i denne perioden.

Alle kontanter måtte veksles inn etter krigen, og det finnes ikke dokumentasjon på at Rødsjø vekslet inn noen større sum penger.

Hansen konkluderer med at alt tyder på at Rødsjø-familien ikke har gjort annet enn det de har fortalt til Forsvaret og politiet. Hansen tror ikke at Hassel ligger på Fines kirkegård.

Han mener det er mest sannsynlig at Hassel skadet seg eller om-kom i landingen, og at han fortsatt ligger et sted i de enorme fjellområdene i Verran.

Hansen har også arrangert en rekke søk i fjellet, da han mener tidligere leting har ikke vært gjort i riktig område.

Hassel-saken. En grav på Finnes kirkegård åpnes 31. mai 2013 i et forsøk på å løse mysteriet om Lyder Hassels skjebne fra krigens dager. Her Finnes krike med kirkegården.=

Fines kirke ligger ved elva innerst i Verrasundet. © Harald Grevskott

Kirkerådet endrer mening

Men Hassels nabo er av en annen oppfatning. Han engasjerer en synsk kvinne, som hevder at Hassel ligger på Fines kirkegård.

Naboen får Kurt Haukaas fra Bjugn til å ta på seg jobben med å prøve å få åpnet graven til Berret Anna Lervik nok en gang.

Haukaas' første søknad til Verran kirkelige fellesråd blir avslått, med henvisning til gravfreden. Men Haukaas tar kontakt med Lerviks etterkommere. De er lei alle ryktene og godkjenner en ny gravåpning.

- Vi ønsker med dette å få en slutt på alle ryktene knyttet til bestemors grav, uttaler Berret Annas barnebarn, Oddvar Lervik.

Politiet blir kontaktet med spørsmål om å bistå med krimteknisk kompetanse, noe politimesteren i Nord-Trøndelag går med på. Med disse nye momentene på plass, endrer fellesrådet syn.

Kritisk til gravåpning

Tidligere drapsetterforsker i Kripos Asbjørn Hansen (58, bildet) er kritisk til flere sider ved gravåpningen i Verrabotn.

- Det aller meste tyder på at Lyder forulykket under landingen. Trolig ligger han i et vann eller i et bratt og utilgjengelig område. Hvorfor skulle noen ta risikoen og bryet med å frakte ham ned? Det er flust av gjemmesteder på fjellet, sier Hansen og fortsetter:

- Selv om en grav er fersk, er det litt av en jobb å grave den opp igjen. Spesielt hvis man skal opp med kista for å legge en person under den. Jeg tror ikke at noen ville gjøre dette, sier

ekspolitimannen, som også forklarer at rykter raskt oppstår når fakta mangler i slike saker. De kan spre seg og leve lenge.

- Den eneste kilden til historien om at Hassel skal ligge i denne graven, er mannen som snakket i fylla. Og han var kjent for å fantasere, sier Hansen, som også er kritisk til kvalitetssikring og opp-

legget rundt selve gravåpningen.

- Jorden på Fines kirkegård er luftig, og forråtnelsesprosessen skjer raskt. Derfor er det ikke sikkert man vil finne hele skjeletter.

Og det er ikke alltid mulig å finne DNA i beinrester som har ligget så lenge i jorden. Vil man klare å finne ut mer enn man vet i dag? spør Hansen, som understreker han i og for seg ikke har noe imot gravåpningen så lenge den gravlagtes etterkommere samtykker.

Vi konfronterte politiet med Hansens innsigelser.

- Vi har ikke gjort noen vurdering av sjansen for å finne DNA.

Men jeg kan love en meget grundig gjennomføring. Vi har god fagkompetanse på området, sier politiførstebetjent Torkil Beistad.

Mange mener at man ikke bør forstyrre gravfreden for å prøve å løse en så gammel sak. Leder i kirkelig fellesråd er ikke enig.

- Da det kom nye opplysninger i saken, besluttet vi i fellesrådet at vi ville gå med på gravåpning, sier leder Jens Kåre Vågen.

Pådriver for gravåpningen, Kurt Haukaas, mener det ikke bare handler om løse rykter på bygda.

- Det finnes mange kilder som støtter denne historien, men ingen ønsker å stå fram. Man ikke kan la en gravåpning være uprøvd, sier Haukaas, som gjerne forteller hva ryktene sier:

- Lyder skal ha landet

200-300 meter for langt vest, i noen store steiner. Han skal ha slått seg så hardt at han ble lam fra livet og ned. Han ble funnet på dette stedet, men var allerede død.

- Hvorfor skulle noen ha fraktet liket den lange veien til Fines?

- Ryktet sier ikke noe om det.

Hvorfor rippe opp?

Noen av Lyders etterkommere har støttet arbeidet for å åpne graven. Andre har vært skeptiske. Hassels foreldre og søsken er døde. En av få som fortsatt husker Lyder, er nevøen Rolf Hassel, i dag bosatt på Brekstad.

- Lyder bodde hjemme på gården til årsskiftet 1941-42. Selv om jeg bare var 5-6 år, husker jeg ham godt, sier Rolf i dag.

Både han og søsteren har vært kritiske til gravåpningen.

- Verken farfar eller søsknene til Lyder fikk noe svar. Nå er alle døde. Ingen av dem som kunne vite noe om hva som skjedde, lever lenger. Hvorfor rippe opp i ting og plage pårørende ved å åpne en grav? sier Rolf.

I dag synes han likevel det er greit at graven åpnes.

- Siden Lerviks pårørende er enige, er det greit. Men jeg tror ikke de finner noe, sier 77-åringen.

Kritisk til gravåpning

Tidligere drapsetterforsker i Kripos Asbjørn Hansen (58) er kritisk til flere sider ved gravåpningen i Verrabotn.

- Det aller meste tyder på at Lyder forulykket under landingen. Trolig ligger han i et vann eller i et bratt og utilgjengelig område. Hvorfor skulle noen ta risikoen og bryet med å frakte ham ned? Det er flust av gjemmesteder på fjellet, sier Hansen og fortsetter:

- Selv om en grav er fersk, er det litt av en jobb å grave den opp igjen. Spesielt hvis man skal opp med kista for å legge en person under den. Jeg tror ikke at noen ville gjøre dette, sier ekspolitimannen, som også forklarer at rykter raskt oppstår når fakta mangler i slike saker. De kan spre seg og leve lenge.

- Den eneste kilden til historien om at Hassel skal ligge i denne graven, er mannen som snakket i fylla. Og han var kjent for å fantasere, sier Hansen, som også er kritisk til kvalitetssikring og opplegget rundt selve gravåpningen.

- Jorden på Fines kirkegård er luftig, og forråtnelsesprosessen skjer raskt. Derfor er det ikke sikkert man vil finne hele skjeletter. Og det er ikke alltid mulig å finne DNA i beinrester som har ligget så lenge i jorden. Vil man klare å finne ut mer enn man vet i dag? spør Hansen, som understreker han i og for seg ikke har noe imot gravåpningen så lenge den gravlagtes etterkommere samtykker.

Vi konfronterte politiet med Hansens innsigelser.

- Vi har ikke gjort noen vurdering av sjansen for å finne DNA. Men jeg kan love en meget grundig gjennomføring. Vi har god fagkompetanse på området, sier politiførstebetjent Torkil Beistad.

Mange mener at man ikke bør forstyrre gravfreden for å prøve å løse en så gammel sak. Leder i kirkelig fellesråd er ikke enig.

- Da det kom nye opplysninger i saken, besluttet vi i fellesrådet at vi ville gå med på gravåpning, sier leder Jens Kåre Vågen.

Pådriver for gravåpningen, Kurt Haukaas, mener det ikke bare handler om løse rykter på bygda.

- Det finnes mange kilder som støtter denne historien, men ingen ønsker å stå fram. Man ikke kan la en gravåpning være uprøvd, sier Haukaas, som gjerne forteller hva ryktene sier:

- Lyder skal ha landet 200-300 meter for langt vest, i noen store steiner. Han skal ha slått seg så hardt at han ble lam fra livet og ned. Han ble funnet på dette stedet, men var allerede død.

- Hvorfor skulle noen ha fraktet liket den lange veien til Fines?

- Ryktet sier ikke noe om det.

- Folkesladder og dævelskap

- Jeg kan legge hånda på Bibelen og sverge på at ingen i Rødsjø-slekta har hatt noe med Lyder Hassels forsvinning å gjøre!

Det sier Torleif Rødsjø, en av Daniel Rødsjøs sønner. 86-åringen har måttet leve et langt liv med alvorlige beskyldninger hengende over familien.

- Foreldrene mine tok alt dette svært tungt. De ble jo uthengt som mordere og likrøvere. Det har også vært ubehagelig for oss barna. Men vi har intet å skjule. Hele greia er noe forbasket tull. Folkesladder og dævelskap, sier han.

Nå håper han at saken får en endelig sluttstrek.

- Nok er nok. Denne saken burde ha vært et avsluttet kapittel for lenge siden, sier Rødsjø.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!