Det tar to skritt å komme fra sengen til toalettet. TV-en står sammen med kjøleskapet på skrivebordet. Kiyukoto Toshikura kan lukke vinduet bare ved å strekke ut armen. Men det finnes i det minste et vindu å lukke.

- Vær så god, sitt, inviterer Toshikura og peker mot sengen.

Han har kokt te, kammet håret, tatt på ren skjorte. Han smiler skjevt til fotografen. Du føler at han er litt ubekvem med sin fattigdom.

Samtidig ønsker han å vise verden andre siden av medaljen i Hong Kong, en av verdens aller rikeste, men også røffeste storbyer.

Derfor har han sagt ja til å stille opp i denne fotoreportasjen som begynner med at fotograf Benny Lam - selv fra Hong Kong - tar kontakt med hjelpeorganisasjonen Society for Community Organization (SoCo).

Lam ønsker å belyse den økende boligtrengselen i hjembyen sin. Sammen kommer hjelpeorganisasjonen og fotografen på ideen om en fotoreportasje. Han møter opp med kamera da Toshikura, kona og den 15 år gamle sønnen spiser middag.

På bildet vises det lille klappbordet de tre sitter rundt, i overkant av bildet ses køyesengen, til høyre vinduet. På bildet ser du absolutt alt familien på tre har av plass og hva de eier.

Leiligheten er så trang og liten at Lam fester kameraet i taket og bruker en fjernutløser til å ta bildene med.

Hongkong=

Hongkong © Benny Lam/ SoCoU/INA

Hongkong=

Hongkong © Benny Lam/ SoCo/ INA

Best og verst

Da fotografen ser effekten fugleperspektivet på leilighetene gir, bestemmer han seg for å fotografere alle leilighetene fra taket og ned. Innen prosjektet er over har Lam fotografert åtte knøttsmå byleiligheter i Hong Kong.

Ingen større enn familien Toshikuras. Da hjelpeorganisasjonen legger fotoreportasjen ut på nettet, lar ikke reaksjonene vente på seg.

Folk - både i Hong Kong og andre steder i verden - reagerer med sjokk og vantro over fattigdommen og urettferdigheten i en av verdens rikeste byer.

For Hong Kong har alltid vært et økonomisk maktsentrum berømt for sin skyline og glitrende glassfasader, for havnen full av luksusyachter og oppkjørsler med Rolls-Royce.

I 2012 rangerte det britiske finansbladet «The Economist» Hong Kong som «verdens beste storby å bo i», foran Amsterdam, Osaka og Paris.

Men i virkeligheten er få steder kløften mellom fattig og rik så stor som i byen med sine syv millioner innbyggere.

Og spesielt de siste ti årene har forskjellene ekspandert voldsomt.

Hongkong=

Hongkong © Benny Lam/ SoCo/ INA

Lærer å leve trangt

Det høres ikke mulig ut, men i henhold til tall fra hjelpeorganisasjonene i Hong Kong bor over 100 000 mennesker i leiligheter som er mindre enn fire kvadratmeter.

Hjem så små at det så vidt er plass til en madrass og en klappstol.

Folk i Hong Kong lærer seg å leve trangt og smått. Halvparten av alle familiene bor på 50 kvadratmeter eller mindre.

Selv leger, advokater og bedriftsledere leier leiligheter så små at de fleste familiemedlemmene sover rundt om i stuen.

De som har råd, leier seg en lagerplass et eller annet sted i byen til kofferter, vesker, barnevogner eller sportsutstyr.

Fotoreportasjens hovedperson, Kiyukoto Toshikura, har ingeniørutdannelse, har jobbet hele livet, ofte 18 timer lange arbeidsdager, han snakker japansk, kantonsk, mandarin, litt engelsk og litt russisk.

Likevel er en 8,4 kvadratmeter liten leilighet alt han har å vise til. Høy arbeidsmoral, god utdannelse og store kunnskaper er ingen beskyttelse mot fattigdom i Hong Kong.

Hongkong=

Hongkong © Benny Lam/ SoCoU/INA

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!