I 2008 reiser et nederlandsk ektepar i 40-årene til Uganda. Det er ikke deres første tur til Afrika. Men for kvinnen, som heter Astrid, skal det bli den siste. Paret drar for å besøke et reservat med fjellgorillaer.

Etter et par dager tilbyr den lokale turoperatøren en eksotisk utflukt til Maramagambo-skogen. Hovedattraksjonen er en grotte full av pytonslanger og flaggermus.

Det nederlandske paret er av det eventyrlystne slaget og takker ja til tilbudet. Sammen med en guide drar de til pytongrotten. Den er trang og lukter mugg, underlaget er sleipt og vått.

Tusenvis av små flaggermus på størrelse med kråker henger fra taket. Det nederlandske paret oppholder seg der inne i ti minutter. Et par uker etter at de kommer hjem til Nederland, blir Astrid syk.

Hun tror det er influensa, men temperaturen fortsetter å stige. Hun blir lagt i isolat, får utslett og indre blødninger. Etter noen dager slutter organene å fungere. Kvinnen får ikke oksygen til hjernen og dør.

Dødsårsak: Marburg-viruset, en nær slektning av Ebola-viruset.

Ingen hadde advart det nederlandske paret på forhånd. De visste ikke engang at viruset eksisterte.

Den amerikanske forskeren David Quammen har reist jorda rund for å finne sammenhenger mellom virus i dyr og sykdommer hos mennesker.

Ved en tilfeldighet fikk han høre om den nederlandske kvinnens triste skjebne. Quammen kontaktet Astrids ektemann i Nederland og fikk møte ham.

Møtet gjorde et sterkt inntrykk og bekreftet noe Quammen allerede visste: De fleste smittsomme sykdommer som rammer mennesker og forårsaker utbrudd av merkelige epidemier, noen ganger globale pandemier med millioner døde, kommer til oss via dyr - såkalt zoonose.

=

David Quammen har skrevet bok om hvordan virus fra dyr kan smitte over på mennesker og hvor farlig det er.

En malstrøm

Quammen kom første gang i befatning med fenomenet på en jungelvandring i Sentral-Afrika i 2000, der han var på oppdrag for National Geographic.

En kveld befant han seg i en liten landsby og ble sittende ved bålet og snakke med innbyggerne. De fortalte om hvordan venner og familie døde under ufattelige lidelser da landsbyen ble rammet av Ebola-viruset.

Omtrent samtidig oppdaget de 13 gorillalik i skogen. Døde av Ebola de også. - Det var da jeg skjønte at sykdommene våre er de samme som dyras.

Gorillaer, flaggermus, apekatter, hester, griser, mus, ender, kyllinger og mennesker: Vi deler sykdommene, vi blir syke sammen, sier Quammen til Vi Menn. Quammen ser globaliseringen som en sterkt medvirkende årsak til spredningen av nye, mystiske sykdommer.

Vi tvinger dødbringende bakterier og virus inn i våre liv fordi vi invaderer deres økosystemer. Som når vi hugger ned regnskogen i Kongo og frakter trevirket verden rundt. Eller spiser eksotisk kjøtt fra apekatter og sjimpanser.

Flaggermus og gnagere er naturlige bærere av disse ukjente virusene. Når vi mennesker skaper forandringer i disse dyras økosystem, kommer virusene på avveier.

Han forklarer det slik: - Alle dyr bærer sine egne virus. Jo mer vi invaderer det naturlige økosystemet, og da spesielt tropiske skoger, jo mer vi samhandler med dyreartene som finnes der, dreper dem, spiser dem og forstyrrer dem, jo mer utsetter vi oss for viruset de bærer.

Vi bidrar til å slippe løs en malstrøm av zoonotiske sykdommer.

Fra hvilket uskyldig dyr i hvilket avsidesliggende landskap kommer det neste viruset som kommer til å utvikle seg til en pandemi og drepe titalls millioner mennesker? Fra villmarken i Kongo? Fra en fugl i din egen hage? Fra et dyr i ditt eget fjøs? Det er det ingen som vet.

=

Fruktflaggermusene i Maramagambohulen i Uganda er bærere av det dødelige Marburg-viruset.

I Norge i løpet av timer

Trekkfugl og internasjonal flytrafikk bidrar til den globale spredningen av virus. Fuglene flyr de rutene de alltid har fløyet. Det er vi mennesker som stadig endrer våre vaner.

For oss er det blitt en selvfølge å reise til den andre siden av jorda for å slappe av eller gjøre forretninger. Quammen er ikke sikker på at det kommer til å være slik i fremtiden:

- Det kan komme en dag da vi ikke lenger kan pakke kofferten og dra hvor vi vil. Og den dagen kan komme fortere enn vi aner, sier han.

Skjerpet overvåking av zoonose kan innebære at flypassasjerene i fremtiden ikke bare blir sjekket for våpen og sprengstoff, men også for sykdommer. Faktisk har det allerede skjedd.

- Da jeg ankom Hong Kong..., eller om det var Afrika, jeg husker ikke helt, sjekket myndighetene alle passasjerene for å se hvem som hadde feber. De som var syke, ble tatt til side for medisinsk utredning.

I Norge har tilfellene av zoonose stort sett innskrenket seg til flåttbitt og salmonella. Quammen advarer oss mot å tro at det kommer til å forbli slik:

- Når den neste pandemien kommer, er det ikke slik at viruset peiler seg inn på enkelte nasjoner og befolkningsgrupper. Det diskriminerer ikke. Om det oppstår en ny sykdom i Sør-Kina eller Afrika, vil den være på Gardermoen i løpet av noen timer, sier han.

Nederlandske Astrid var den første europeiske turist noensinne som kom til Afrika og ble smittet av Marburg-viruset. Det finnes ingen kur mot sykdommen, og de som blir smittet, vil nesten helt sikkert dø.

Til gjengjeld er sjansen for å bli smittet svært liten. Fram til 2008 besøkte turister pytonhulen hver eneste dag, uten at noe skjedde. Hvorfor ble akkurat denne ene kvinne smittet?

Ektemannen satte Quammen på sporet: - Han mente at hun hadde tatt i det sleipe underlaget for å støtte seg. Bakken var dekket av urin og avføring fra flaggermusene.

Sannsynligvis kom fingrene hennes i berøring med dette og siden i berøring med munnen hennes før hun hadde rukket å vaske hendene.

=

Odoch Walter (21) sitter isolert før han skal inn på Gulu-sykehuset i Uganda for å testes for Ebola. Testen viste at han var smittet.

Målrettet innsats

Historien er trist og tragisk og representerer den ytterste konsekvens av det Quammen advarer mot: - Vi importerer ville dyr som eksotiske kjæledyr. Vi importerer dyreskinn, smugler ettertraktede matretter og spennende planter. Hva disse bærer med seg av bakterier og virus er det ingen gitt å vite. Vi besøker apetempler i Asia, markeder i India, støvete arkeologiske ruiner i Mexico. Overalt hvor vi er puster vi inn luften, tar i ting, klapper dyr, håndhilser på lokalbefolkningen - og hopper på et fly rett hjem, sier han.

Quammen forsikrer at det jobbes hardt og målrettet for å forebygge fremtidige pandemier:

- Virus er overalt og bare en brøkdel av dem er identifisert av forskere. Enda færre er blitt sporet tilbake til dyrene de kommer fra. Hvis vi skal komme til bunns i hvordan zoonosen fungerer, må viruset isoleres fra naturen, dyrkes i et laboratorium og systematisk studeres og plasseres innenfor sitt slektstre. Inntil disse trinnene er gjennomført, kan virusfaren ikke bekjempes med vaksiner og behandlinger. Dette gjøres i laboratorier og ute i felten over hele verden, men det er ingen enkel oppgave, sier han.

=

Flaggermus er mulige bærere av virus. Her blir en flaggermus testet for Ebola.

Den beste måten å unngå en pandemi på, er å identifisere patogene, det vil si bakterier og virus som er sykdomsfremkallende, før de sprer seg.

Forskere ved PREDICT, et konsortium for bekjempelse av smittsomme sykdommer finansiert av USAID, sporer og samler zoonotiske patogen i 20 spesielt utsatte land for å lage en database over de farligste virusene.

I løpet av tre år har forskere oppdaget mer enn 100 nye virus. For å stanse en ny zoonose fra å spre seg, trenger forskerne å etterligne dens fremtidige kurs.

Epidemiologer bruker ulike data, inkludert insektpopulasjoner, menneskelig demografi og flyruter for å kartlegge utbrudd. Helsemyndighetene bruker så disse dataene for å planlegge sin respons.

Når en epidemi sprer seg, er rask vaksinering av helt avgjørende betydning. Men det tar som regel ni måneder å produsere det tilstrekkelige antall doser.

Quammen understreker alvoret, men ser ingen grunn til å skremme vettet av folk:

- De fleste av oss vil nok dø av helt tradisjonelle årsaker, ikke av Ebola eller annen sykdom som smitter fra sjimpanser, flaggermus eller fjærkre, sier han med et skjevt smil.

Når det gjelder hva hver og en av oss kan gjøre for å forebygge smitte, har han et enkelt råd:

Husk å vaske hendene!

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!