Proffboksing

Knocket ut av sine egne

Med forbudet mot proffboksing, som har vart i 31 år, står Norge på dustepallen kun sammen med Cuba og Nord-Korea. Det endelige «bakholdsangrepet» kom fra amatørforbundets mektige menn.

Sist oppdatert

For veldig mange boksefrelste var 70-tallet det største tiåret når det gjaldt legendariske dueller i tungvekt. Møtene mellom Muhammad Ali, Joe Frazier og George Foreman er det vanskelig å overgå.

Også i Norge var det en spennende periode. Stevnene med blant annet sluggeren Kristian Høydahl, teknikeren Svein Erik Paulsen (Spiker'n) og tøffingen Harald Skog trakk fulle hus.

I Tønsberg tok en unggutt fasong som en norsk Rocky. Steffen Tangstad, født fire dager før Ingermar Johansson hamret Floyd Patterson sju ganger i canvasen (26. juni 1959) og erobret VM-tittelen, hadde talent for det meste innen idrett og ble norgesmester i tungvekt tre år på rad (1978-80).

I -79 rasket han med seg Kongepokalen også.

Steffens drømmer og planer om å kunne leve av nevekamp og vinne titler, skulle bitterironisk nok bli den egentlige årsaken til forbudet mot proffboksing.

En politisk og skitten slåsskamp utenfor ringen - som snart skulle bli rene krigen - ble iverksatt av mektige menn i amatørenes rekker.

Norges Bokseforbund var redd for at deres største talenter skulle forsvinne til proffarenaene.

I fremste rekke presidenten, som overrakte Kongepokalen til Tangstad i 1979 (og avrundet sin æra i 2010 med å gi samme type pokal til Steffens sønn Otto), og med god backing av Vestfolds profilerte bokseleder.

Da Steffen begynte å tenke høyt om proffplaner, ble han nektet å komme på trening hos Tønsberg-Kameratene av bokselederen (som i moderne tid har tjent godt på å kommentere proffboksing på ulike TV-kanaler).

Etter underskrivingen av proffkontrakten, var døra helt stengt for gutten som skulle bli klubbens mest berømte medlem.

Men da også Terje Sveen, nok en Tønsberg-gutt, ønsket å skrive kontrakt med proffmanager Harald Svendsen, gikk - ifølge flere i de innerste boksekretser - presidenten og bokselederen «helt berserk».

Proff-uvesenet måtte stoppes for enhver pris.

Drevet av mafia?

Steffen Tangstad debuterte som proff 1. oktober 1980 på Chateau Neuf i Oslo. Den relativt kjedelige og uavgjorte kampen skulle bli 21-åringens første og siste kamp i Norge.

Allerede i juni året etter var det lagt ned forbud mot å utøve yrket hans. Den senere dobbelte europamester som avrundet karrieren med en VM-kamp i Las Vegas høsten -86, var drevet i eksil.

Først til USA, deretter opprettet han «kontor» i Danmark.

- Forbudet ble en veldig spesiell historie for meg. Er jo egentlig - helt ufrivillig - årsaken til det hele også. Det har rammet mange gode norske boksere, som Ole Klemetsen, Magne Havnå og Cecilia Brækhus, men ingen kan ane hvor jævlig jeg hadde det til tider. Jeg sparret noe i Norge, som også var ulovlig, men stort sett slo jeg løs på sandsekker til knokene revnet, forteller Tangstad i dag.

Men hvilke argumenter ble brukt for å få banket gjennom et forbud? Hovedargumentet var faren for medisinske skadevirkninger på utøveren.

Dessuten ble det hevdet at proffboksing var drevet av kriminelle miljøer. Ren mafia, mente amatørene. Som hadde tette linker til Arbeiderpartiet. Og der i gården var det flere som var motstandere av betalte boksere.

Amatørpresidentens egen forklaring på tumultene i 80-81 - som han løftet litt av sløret på i 2007 - var følgende: «Arne B. Mollen, som var president i Norges Olympiske Komite, kom til meg og sa at proffboksingen måtte forbys. Hvis ikke ville departementet gå inn for å nekte amatørboksingen også. Vi ble presset til å godta et forbud.»

Mange av de involverte den gangen kaller det en merkelig forklaring på det de opplevde som et rent bakholdsangrep fra presidenten og hans støttespillere.

I dag har forbudet uansett overlevd seg selv, noe idrettspresident Børre Rognlien gjerne skriver under på. Den medisinske overvåkingen har i mange år vært streng i proffboksing.

Den beste løsningen dersom man har boksernes helse for øye, er å tillate stevner på norsk jord. Dermed kan den medisinske kontrollen utføres under oppsyn av norske myndigheter.

Et annet tullete argument som er blitt benyttet, er dette med «usunne økonomiske interesser», og at proffboksing innehar en uønsket kommersialisering av idretten.

Hallo i luken! Er det noen store idretter i dag som ikke er kommersialisert? Dessuten er alle utøverne på topp-plan proffer.

Det er, så vidt vites, nedsatt en advokatgruppe som skal se på forbudet. Forhåpentlig vil det bli knocket ut av ringen.

FOTNOTE: I Sverige sørget en fanatisk hater av boksing - en mann som både var politiker og journalist - for at et forbud mot proffboksing ble innført i 1969. Først i 2007 ble det igjen tillatt. Men der bokses færre runder enn ellers i verden, og det betyr at det aldri kan arrangeres tittelkamper i Svea-riket. En EM- eller VM-kamp må gå over 12 runder.

Les også:

Ligaen der jenter spiller fotball i undertøyet

Norsk politi torturerte nordmenn

Norges ukjente eventyrere

Denne saken ble første gang publisert 04/03 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også