Medikamenter mot søvn
Våken mot sin vilje
Det amerikanske forsvar utvikler medikamenter mot søvn som gjør soldater i stand til å kjempe uavbrutt i flere døgn. Men er en slik utsjalting av kroppens biologiske klokke sunn – og hvilke konsekvenser kan det få for samfunnet?
Amerikanske snikskyttere var nær kollaps av utmattelse der de tok seg gjennom det notoriske Dødstriangelet sør for Bagdad i Irak.
Etter marsj i 50 graders varme om dagen ble de tvunget til å marsjere hele natten. Bare av og til klarte de å stjele til seg litt søvn. Så, en morgen i mai 2007, inntraff det de hadde fryktet.
To sivile irakere snublet over skjulestedet deres mens de forsøkte å få seg litt søvn. Det som deretter skjedde ble fokus for en militær rettssak senere på året - og en dom for mord.
Juryen fikk høre at sersjant Evan Vela hadde fått ordre om å drepe en av de irakiske sivile - og han hadde gjort dette uten å nøle. Men sersjant Vela fortalte retten at han ikke kunne huske verken å ha trukket av eller å ha hørt skuddet.
Han insisterte på at han led av virkningene av ekstrem søvnmangel - resultatet av å ha sovet mindre enn fem timer de siste 72 timene. Medisinske eksperter vitnet om at en slik ekstrem mangel på søvn kunne ha fått ham til å handle som en automat ute av stand til å utøve noen moralsk vurdering.
Og retten så ut til å være enig. Vela ble funnet skyldig i mord, men fikk en maksimumsstraff på ti år og ikke fengsel på livstid uten rett til benådning. Vela-saken er neppe unik. For så lenge som kriger er blitt utkjempet, har soldater måtte kjempe mot søvnmangel.
Noen ganger har de tapt denne kampen, med fryktelige konsekvenser. De som er i de væpnede styrkene, er heller ikke de eneste i kampen mot tretthet: Millioner av vanlige mennesker lider av virkningene; de sliter med å holde seg våkne på arbeidsstedet eller å være våkne når de kjører bil.
Forskning antyder at opptil 20 prosent av alle ulykkene på motorveier er tretthetsrelaterte. For tiden er det en økende oppmerksomhet omkring en generasjon av stoffer som ser ut til å utsette søvnighet i dagevis, og med minimale bivirkninger.
Les også:
Stoffene kalles med et engelsk ord eugeroics, av gresk: «godartede vekkere », og det ser ut til at de kan tilby utsiktene til en helt ny levemåte ved å kvitte oss med behovet for å tilbringe 20-30 prosent av hver eneste dag i bevisstløs tilstand.
Men hva mener ekspertene om dette? Kan vi virkelig forvente medikamenter som effektivt utvider våre våkne liv med opptil en tredjedel? Vil det være skjulte helseeffekter ved å gjøre dette?
Eller trenger vi alle rett og slett å slappe av - og, om noe, heller forsøke å få mer søvn enn mindre? Det er faktisk en økende bekymring for om det er en pris å betale for å bryte inn i en prosess som hver eneste organisme ser ut til å gjennomgå.
- Å påstå at vi sover bare for å slutte og føle seg trett, er som å si at vi spiser bare for å slutte og føle oss sultne, sier Jim Horne, direktøren for Søvnforskningssenteret ved Longborough- universitetet i Stor- Britannia.
For enhver som trenger å holde seg våken bare noen timer lenger enn normalt, finnes det et naturlig stimulerende middel som, ifølge enkelte antropologer, kan ha vært i bruk allerede av steinaldermennesker: koffein.
Koffein, som finnes i flere dusin plantearter og første gang ble isolert av kjemikere for omkring 200 år siden, er kjent for å øke hjerneaktiviteten og bedrer mentale og fysiske prestasjoner.
Forskning har vist at koffein er spesielt effektivt inntatt bare omkring ett kvarter før en kort lur. Men dette stoffet produserer også en rekke bivirkninger, fra skjelving til hjertebankingen som førte til sykehusinnleggelse for statsminister Tony Blair i 2003.
For omkring 70 år siden syntetiserte forskere det som så ut til å være et bedre remedium, nemlig dekstroamfetamin eller «dexedrin». Det så ut til at dette stoffet, som ble brukt første gang under 2. verdenskrig, hadde færre bivirkninger.
Men i løpet av 1960-årene hadde det vist en mørkere side: De som brukte stoffet regelmessig, fant at de trengte stadig høyere doser for å oppnå samme virkning, mens de som forsøkte å slutte med å ta medikamentet, ble hjemsøkt av en rekke bivirkninger fra forstyrret søvn til voldsomme utbrudd.
Dexedrin, som ble fjernet som et ikke-reseptbelagt middel i 1970, ble likevel anvendt under spesielle omstendigheter. Mannskapet på Apollo 13-månelandingsferden som ble avbrutt i april 1970, fikk ordre av overordnede i NASA om å ta medikamentet etter at en av de søvnberøvede astronautene gjorde en nesten fatal programmeringsfeil på datamaskinen om bord.
Stoffet brukes fremdeles av enkelte personer som tjenestegjør militært i Afghanistan.
Bombet ut
Men bekymring over de potensielt dødelige virkningene av dexedrin er der fremdeles. I april 2006 feilbombet en amerikansk F-16-pilot kanadiske tropper i Afghanistan.
Fire personer ble drept. Ved den etterfølgende undersøkelsen påsto forsvarsadvokater at pilotens dømmekraft hadde vært svekket fordi han hadde tatt dexedrin, som er kjent for å forårsake stemningsendringer.
Det endrede landskapet på det 21. århundres slagmark har satt trygge, men effektive måter å oppnå søvnberøvelse høyere opp på forsvarets agenda.
- Typiske operasjonsscenarier kan omfatte uteblitt søvn i 24-36 timer, eller kort søvn - fire timer hver natt - i flere døgn, sier Jan Walker ved Rådet for det amerikanske forsvarets forskningsprosjekter (DRAPA) i Virginia.
- Søvnmangel påvirker evnen til å gjennomføre høyere mental prosessering som kompleks problemløsing, sier han.
På slutten av 1970-tallet så det ut til at franske forskere hadde oppdaget den perfekte løsning: modafinil. Dette stoffet, som opprinnelig var utviklet til å behandle medisinske tilstander der pasienten plutselig faller i søvn, øker yteevnen i timevis mens det ikke påvirker evnen til å sove.
Tester avslørte at tropper som fikk modafinil, kunne være i effektiv aktivitet i 40 timer i strekk. Og enda bedre: De kunne etterpå få en normal nattesøvn uten sovepillene som de ofte hadde behov for etter å ha tatt dexedrin, før de tok mer modafinil for å holde det gående i 40 timer til.
Slike resultater gjorde inntrykk på militære kommandanter. Soldater ved den franske fremmedlegionen ble gitt modafinil under den første uken av Gulf krigen i 1991, og det amerikanske luftforsvaret ga medikamentet til noen av pilotene i 2003.
Det britiske forsvarsministeriet (MOD) har bekreftet at det har studert modafinil siden slutten av 1990-årene, men har ennå ikke anbefalt bruk. MODs mer forsiktige holdning overfor modafinil kan vise seg berettiget.
Nøyaktig hvordan stoffet holder søvn på avstand, er langt ifra på det rene, og bivirkningene fra kvalme til angst og overdreven selvsikkerhet, har fremkommet i studiene av det.
Slike funn kaster en slagskygge over visjonen om et søvnfritt samfunn der vi alle tar medikamenter som modafinil og legger år av produktiv aktivitet til livene våre.
De langsiktige helsevirkningene av slike medikamenter er ikke på det rene, og noen mennesker kan ha høy risiko for bivirkninger.
Forskere ved Vanderbilt-universitetet i Nashville i USA har påvist at modafinil øker hjerteaktivitet og blodtrykk, noe som har fått dem til å advare mot de potensielle risikoene for pasienter med hjerteog karsykdom.
Forskere studerer alternativer til modafinil som orexin og ampakiner. Mens det ser ut til at begge medikamenter reduserer søvnbehov hos dyr, har studier på mennesker gitt skuffende resultater til nå - og de langsiktige virkningene er heller ikke kjent.
Men det finnes en annen og mer fundamental bekymring omkring forsøk på å skape medikamenter for et søvnløst samfunn: Selv om disse i seg selv viser seg å være harmløse, kan ikke det samme sies om det å være uten søvn.
Faller ut
I 1983 begynte professor Alan Rechtschaffen, en søvnforsker ved Chicago- universitetet, å studere virkningene av ekstrem søvnberøving hos rotter.
Han laget et eksperiment der rottepar ble holdt i separate bur og gitt mat og vann. Den ene rotta ble tillatt å få så mye søvn som den trengte, men hver gang den andre rotta forsøkte å sove, roterte bunnen i buret slik at den ble tvunget til å gå for ikke å falle ned i et basseng med vann under.
Etter 7 døgn ble de søvnberøvede rottene ute av stand til å regulere sin egen kroppstemperatur og døde.
Mens forskere innrømmer at de fremdeles ikke forstår de virkelige formålene med søvn, har Rechtschaffens eksperiment fastslått ett ubestridelig faktum: Å holde det gående uten søvn, kan bli fatalt. Iallfall for rotter er søvn like livsviktig for å overleve som å spise, drikke og puste.
Hos mennesker kjennes ikke noen tilfeller av fatal søvnberøvelse. Men forskere peker på studier som knytter avbrutt og utilstrekkelig søvn til livstruende tilstander. I desember 2007 advarte Det internasjonale råd for kreftforskning om at kvinner med skiftarbeid har en betydelig høyere risiko for å utvikle brystkreft.
- Søvnmangel, selv bare en time per døgn, forbindes med stoffskifteeffekter som svekket glukosetoleranse, sier Adrian Williams, direktøren for Sleep Disorders Centre ved St. Thomas's Hospital i London.
- Vi burde ikke tenke på å redusere mengden av søvn som vi alle får uten at vi forstår disse tingene bedre. Hans bekymringer understrekes av en stor studie på virkningen av søvnmangel på hjertesykdom.
Studien, som undersøkte helsevirkningene av endringer i søvnmønstrene til mer enn 10 000 britiske tjenestemenn, ble publisert i desember 2007 av forskere fra University of Warwick and University College London.
Resultatene viste at de som hadde redusert søvnmengden fra sju til fem timer, hadde 70 prosent høyere risiko for tidlig død - og en dobling av risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom.
Forskerne mistenker at forklaringen på denne dramatiske økningen ligger i virkningen av søvnmangel på risikofaktorer for hjertesykdom som høyt blodtrykk. Men nøyaktig hva det er under søvn som holder oss friske, gjenstår som et mysterium.
Ifølge studien er en regelmessig rutine med å sove omkring sju timer hver natt nødvendig for å holde seg i toppform.
- Søvn representerer den daglige rosessen med fysisk restitusjon, og mangel på søvn har vidtrekkende virkninger, sier teammedlem Francesco Cappucio ved Warwick- universitetet. Det ser ut til at enda så mye vi ønsker å få mer ut av livene våre ved å redusere søvn, virker det trolig at man vil betale en for høy pris for det.
- Ideen om et søvnløst samfunn er temmelig tåpelig, sier Horne.
- Hvis det å sove hver dag er den eneste muligheten vi får til å slappe av, burde vi sove mer, ikke mindre.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 04/07 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.