Gud faren min ga meg min første bikube. I dag har jeg syv, men jeg har vært oppe i 30 på det meste, forteller 40 år gamle Oïta Woubiné som tilhører honningjgerstammen Banas.

Han ble født helt på tampen av keiser Haille Selassies regime og rett før kommunistene grep makten i Etiopia.

Oïta kan honningbransjen. Han vet nøyaktig fra hvilken type blomster biene liker å samle nektar og han vet også hvilken farge honning hver blomstertype gir. Han deler gjerne på sin ekspertise.

- Hvis du ser en sverm bier, skal du klappe i hendene hvis du vil de skal flytte inn i din bikube, smiler 40-åringen.

Oïta bor sammen med kona Nuo og sine syv unger i en rund hytte med halmtak og sover på garvede skinn. For ti år siden tildelte staten dem hytta med en liten kornåker rundt.

Sønnene har som oppgave å ta seg av de få geitene og kyrne familien har på et inngjerdet område.

Les også:

Verdens største bygning

- Slik drepte vi flere presidenter

3754-59: A young Bana eats the bee larvae, called bees' milk. ///Une jeune Bana mange des larves d'abeilles, appel?es lait des abeilles.=

Honningkake rett fra bikuben er det nærmeste denne lille gutten kommer godteributikken. © Eric Tourneret/LightMediation

Følger geitetråkk inn i bushen

Mørket senker seg over hytta til familien Woubiné. En storm bråker i det fjerne og lyn spjærer himmelen. Dette er begynnelsen på regntiden. Andre hytter med andre familier og skolebygningen er synlige som silhuetter i det østafrikanske mørket.

Unge menn står vakt i mørket med sine buer og giftige piler for å skyte bavianer som angriper husdyrene - spesielt nyfødte geitekillinger - i jakt på et lett måltid.

Da morgenen kommer, setter Oïta og de andre honningjegerne av gårde inn i bushen for å sette opp nye bikuber og sanke honning fra de gamle. For det er inne i tettskogen honningvirksomheten finner sted.

Mennene følger geitetråkkene innover i bushen. Alle er krumbøyde under den tunge vekten av bikubene som er festet på ryggen. De er laget av uthulte trestammer og veier minst 15 kilo hver.

Til lyden av summende insekter og skrikene til fugler som varsler om menn i anmarsj, fortsetter honningjegerne lenger og lenger inn i bushen. Når geitetråkket opphører, fortsetter marsjen langs et uttørket elveleie.

Krypskyting som biinntekt

Oïta har en AK 47 over skulderen. Ikke så mye for selvforsvar eller aggresjon, men mest fordi honningjegerne kombinerer jakten på søtsakene med matauk - og dessverre - ulovlig jakt på truede arter.

Det er ikke til å underslå at krypskyttere har redusert kraftig antallet elefanter fordi det er gode penger å tjene på elfenben. Oïta stopper foran et enormt akasietre.

Oppi treet er fem bikuber. En honningjeger forbereder allerede røyken som skal til for å få biene vekk slik at de skal få honningen ut. Han slår tørt gress og hugger små, tørre greiner med sin machete.

Da han har en passe stabel, tenner han på. Bålet brenner sakte. Jegerne, som alle er iført lendeklede, gjør seg klare til å takle biene. De smører seg inn i leire fra en nærliggende elv og skrider til verket.

En honningjeger klatrer smidig som en ape opp til en bikube, skjærer i bunnen av kuben med en kniv og samler honningen i et uthulet gresskar. Han jobber presist og raskt, tømmer bikuben for honning, lukker den og kommer seg lynraskt ned fra treet.

Det gjelder å stikke før biene gjør det. Honningjegerne flykter derfor hals over hode. På trygg avstand fra den nettopp tømte bikuben, men før de forlater samme skogholt, setter de opp nye bikuber i trærne.

3754-56: In the middle of the night, the harvesting of a hive takes on the air of a sacrificial ceremony.///En pleine nuit, la r?colte d'une ruche prend des allures de c?r?monies sacrificielles.=

Mange bier små skaper honningbransjen i Etiopia. © Eric Tourneret/LightMediation

Småpenger

Oïta forteller at banasstammen som han tilhører, som regel sanker honning midt på dagen mens andre honningjegerstammer bruker nettene til det for å unngå å bli stukket like mye.

Honningproduksjonen her i denne delen av Etiopia nyter godt av en dynamisk natur, sunne bier og gårdsbruk som ennå ikke bruker kunstgjødsel eller menneskeskapte plantevernmidler.

Honningjegerne driver innenfor det vi i Vesten kaller mikroøkonomi. Hver bikube produserer nemlig bare mellom tre og fem kilo honning og voks årlig.

Honningjegerne kan ikke skille de to fra hverandre. Det blir gjort senere. Denne blandingen selges på lokale markeder for rundt ti kroner kiloen. Så inntjeningen på en bikube ligger på rundt 50 kroner i året.

Man regner med at det i hele Etiopia finnes rundt ti millioner bikuber. Tre til fem kilo fra hver av dem årlig gjør Etiopia til verdens fjerde største eksportør av voks og niende største av honning.

3754-34: The young A?ke heads off running and jumps over the first animals. He has to make four roundtrips, but out of bravado, he doesn't finish his turns so that they are not counted and thus enhances his prestige. There are nearly twenty-five cows and bulls in the row. A?ke does not cease to jump from backbone to backbone. The tension amongst the crowd is palpable. ///Le jeune A?k? s'?lance en courant et saute les premi?res b?tes. Il devra faire quatre aller-retour mais par bravade, il ne finit pas ses tours pour qu'ils ne soient pas compt?s et accro?tre ainsi son prestige. La rang?e de b?tes compte pr?s de vingt-cinq vaches et taureaux. A?k? n'en finit pas de sauter d'?chine en ?chine. La tension de la foule est palpable.=

Ennå finnes landsbyen til stammen honningjeger Oïta tilhører. Men sivilisasjonen trenger seg på og presser gamle levemåter ut. © Eric Tourneret/LightMediation

3754-23: In the village of Korcho, portrait of a young armed Karo with his weapon. Visitors pay an entry fee to the village and then each photo must be paid for. The Karos have a fondness for body paintings that are a part of all the festivals. Today, tourism helping, it has become an economic activity just like any other.///Au village de Korcho, portrait d'un jeune Karo avec son arme. Les visiteurs payent un droit d'entr?e dans le village et chaque photo se monnaye. Les Karos affectionnent les peintures corporelles qui font partie de toutes les f?tes. Aujourd'hui, le tourisme aidant, c'est devenu une activit? ?conomique comme les autres.=

Unge honningjegere som denne karen pynter seg med maling i ansiktet når det er fest i landsbyen. © Eric Tourneret/LightMediation

Usikker fremtid

Styresmaktene i hovedstaden Addis Abeba har allerede bestemt Omodalens fremtid. Den ser ikke lys ut for honningjegerne.

Skog skal ryddes for å skape 300 000 hektar mer plass til dyrking av sukkerrør. Omoelven som flyter gjennom dalføret, skal reguleres av dammer som skal sørge for nok vann til sukkerrørsmarkene.

Summen av dette blir at de tradisjonelle bondesamfunnene - som honningjgerstammene - vil forsvinne.

Anleggs- og transportveier over og gjennom de tradisjonelle landsbyene er allerede i gang med å bygges eller under planlegging.

De etiopiske myndighetene ser på Brasil og India som rollemodeller og forbilde for hvordan bygge vekst gjennom intensiv farming.

Prisen for nasjonen Etiopias inntreden i en industrialisert verden blir at solen går ned over honningjegernes rike.

© Eric Tourneret/LightMediation

ETIOPIA

Med sine 1 104 300 km² er Etiopia verdens 27. største land målt i jordflate. Folketall ca. 83 millioner mennesker (2008). Den berømte Riftdalen løper fra sørvest til nordøst gjennom landet og deler landet i to høyere fjellplatåer. Selv om Etiopia ligger i Afrika, har det aldri vært kolonisert av europeiske stater. Det finnes over 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker. Kristendommen kom til landet allerede på 300-tallet, og den etiopiskortodokse kirke omfatter 43 prosent av innbyggerne. 34 prosent er muslimer.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!