Høsten 1979: CIAs hemmelige økonomiske «leiemorder» John Perkins sitter foran Ecuadors nyvalgte president, Jaime Roldos. Han har nettopp gratulert presidenten med seieren.

Og gitt ham et ultimatum: - Her er 300 millioner dollar i kontanter. Hvis du spiller etter våre regler, får du disse pengene. Hvis ikke, blir du drept.

Perkins håper intenst at Roldos skal godta korrupsjonspengene. Ikke fordi det er jobben hans. Perkins har for alvor innsett hvor galt det han driver med er.

Han beundrer Roldos for hans mot og håper han vil leve. Ecuador er et fattig land, men rikt på olje. Men de amerikanske oljeselskapene stikker av med alle pengene. Dette vil Roldos til livs.

Han har gått til valg på å hjelpe sitt fattige folk. Nå har han vunnet. Svaret til Perkins er enkelt:

- Ecuadors penger skal gå til landets folk.

Perkins kjenner et stikk i hjertet. Han vet hva som venter. Noen måneder senere omkommer Roldos og kona i en flyulykke i hjemlandet. Amerikansk militærpersonell omringer straks ulykkesstedet. Selv ikke ecuadoriansk politi får slippe til. Kort etter kommer konklusjonen: Flystyrten var en ulykke.

- Det var en båndopptaker om bord i flyet. Inne i den var det en bombe, sier Perkins stille.

Les også:

- Som en skrekkfilm

- Pell deg tilbake til skipet ditt, for helvete!

=

Stadig flere slutter seg til tidligere CIA-agent John Perkins... kritikk av Verdensbanken, IMF og de multinasjonale korporasjonene.

Brent menneskekjøtt

Allerede da han ble vervet av CIA, fikk Perkins klar beskjed om at oppdragene var ulovlige.

Belønningen var penger,makt og sex. Men etter ti år fikk han nok, på tross av at han hadde fått beskjed om at man aldri slutter i dette yrket. Nå ville han skrive en bok om det han visste.

En blanding av trusler og bestikkelser fikk ham til å legge planene på hylla. I 2001 skjedde det som fikk ham til å ombestemme seg:

- Jeg sto på Ground Zero bare et par dager etter 11. september. Det røk fortsatt fra ruinene, og det luktet brent menneskekjøtt. Ingen i USA forsto hvorfor noen kunne ønske å gjøre noe slikt mot oss.

Jeg forsvarer selvsagt ikke bin Laden, men det ble krystallklart for meg at jeg måtte ta min del av ansvaret for det jeg har vært med på. Og det amerikanske folk måtte få vite hvorfor så mange hater oss, forteller Perkins, som var livredd for hva som kom til å skje med ham.

- Jeg fryktet for mitt og familiens liv. Men jeg bestemte meg for å vie resten av livet til å få fram sannheten. I 2004 utkom boka «En økonomisk leiemorders tilståelser».

Siden har Perkins skrevet flere bøker om hvordan han mener USA etter krigen har bygd opp historiens første virkelige verdensimperium. I liten grad med militærmakt. Derimot gjennom økonomiske «leiemordere» som ham selv.

Metoden er enkel: Man finner fattige land med store naturressurser som de multinasjonale selskapene trenger. I all hovedsak olje. Hvis landets leder lar seg korrumpere, tar landet opp gedigne statslån, blant annet fra Verdensbanken.

- Det var lett å få presidentene til å godta avtalen. Hvorfor skulle de ikke det? Forestill deg at du selv er i samme situasjon. Du og familien kan bli styrtrike, eller du risikerer å dø.

Vi trakk fram eksempler på hva som skjedde hvis man nektet, som Allende i Chile og Lumumba i Kongo, forteller Perkins. De lånte pengene brukes til bygging av oljeinstallasjoner og infrastruktur, men oljeselskapene tar over driften.

Landets ledere tror at de store oljeinntektene skal finansiere nedbetaling av lånene. Slik går det ikke. Oljeselskapene tar gevinsten. Mange fattige land har opplevd stor nedgang i levestandard de siste årtiene, på tross av oljevirksomhet.

Noen bruker halvparten av nasjonalbudsjettet til å nedbetale gjeld - til Vestens finansinstitusjoner. Gjeld de aldri vil klare å nedbetale. Dermed står USA og Verdensbanken fritt til å sette betingelser forinnfrielse av gjelden.

- Betingelsene er alltid at stadig mer av det som tidligere har vært offentlig virksomhet, som oljeutvinning, nå må privatiseres. Deretter sikrer korporasjonene seg nye eierrettigheter og enda mer avinntektene, sier Perkins.

=

I 1977 inngikk Jimmi Carter (t.v.) avtale om tilbakeføring av Panama-kanalen til Panama. Noen måneder etter at Ronald Reagan kom til makten, ble Omar Torrijos (t.h.) drept i en flyulykke.

Sender inn sjakalene

- Dersom en president ikke går med på avtalen, sender vi inn «sjakalene». Det er CIA-agenter som forsøker å få i stand et opprør eller militærkupp. Dersom dette heller ikke lykkes, blir presidenten utsatt for en ulykke ellet et attentat, forteller Perkins.

Det er umulig å spore eller bevise disse handlingene. De økonomiske «leiemorderne» er nemlig ikke ansatt i CIA. De er derimot kamuflert og lønnet som ansatte i oljeselskapene eller som ambassadepersonell.

- Det er blitt vanskelig å bygge et imperium med militærmakt. Det er mye lettere å gjøre det på denne måten, sier Perkins, som mener at toppledere fra korporasjonene bevisst blir satt inn i Pentagon og Verdensbanken, slik at man har bukten og begge endene.

Eksempler er Robert McNamara og Paul Wolfowitz.

Perkins forteller at Saudi-Arabia ble «leiemordernes» suksesshistorie. Etter oljekrisen på 1970-tallet, måtte noe gjøres for å sikre oljetilgangen.

- Saudi-Arabia sørget for trygg og billig oljeleveranse, vi garanterte at kongehuset ville bli sittende med makten. Avtalen var selvsagt muntlig. Saddam Hussein begynte derimot å gå sine egne veier. Han nektet å bygge en viktig oljeledning. Ellers hadde han sittet ved makten den dag i dag, hevder Perkins.

Ni milliarder dollar i kontanter forsvant etter okkupasjonen av Irak. Til gjengjeld er Iraks oljeproduksjon i dag privatisert og pengene går i hovedsak til amerikanske oljeselskaper.

=

Saudi-Arabias kong Saud er i CIAs klør, ifølge Perkins.

Torrijos i flystyrt

Perkins jobbet i Latin-Amerika mens striden om Panama-kanalen pågikk.I 1964 gjorde det fattige landet krav på å få tilbake råderetten over den inntektsbringende kanalen, som hadde vært amerikansk siden 1903.

I spissen for kampen sto general Omar Torrijos. Men USA nektet å forhandle.

- DaTorrijos ble president, dro jeg til ham for å få ham inn i vårt system. Men han var ikke interessert i rikdom, han ville hjelpe sitt folk, sier Perkins.

Etter at Jimmy Carter overtok som president i 1977, ble det inngått en historisk avtale. Kanalen ble ført tilbake til Panama. Dette falt haukene i amerikansk etterretning tungt for brystet. I januar 1981 ble republikaneren Ronald Reagan innsatt som president i USA.

31. juli 1981 omkom Torrijos i en flystyrt, bare to måneder etter at det samme skjedde med Roldos.

- Jeg vet ikke sikkert, men antar at det skjedde på samme måte som med Roldos, sier Perkins. Amerikanske myndigheter har selvsagt dementert Perkins'påstander.

De etterspør dokumentasjon og beviser. Hvorfor har ikke «sjakalene» brakt Perkins til taushet? Noe slikt ville selvsagt være den beste bekreftelse på at påstandene hans er riktige.

Perkins får nok gå i fred, og er stadig aktiv. Nylig skrev han artikkel der han sier at Hellas nå også er rammet av det han kaller «korporatokratiet ».

Korrupte greske ledere har beriket seg på landets enorme utenlandsgjeld, mens grekere flest må betale regninga.

Her kan du se et lengre intervju med John Perkins:

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!