Torpedoens sprengladning på 365 kilo eksploderer i bakre maskinrom. Trykkbølgen blåser oppover gjennom to messehaller og et forsamlingsrom før den sprenger et 20 meter langt hull i dekket.

274 mann dør momentant.

Den andre torpedoen treffer skipets baug uten å forvolde store skader, mens den tredje bommer.

Etter 20 minutter gis ordre om å evakuere. Nesten 800 mann kaster seg på sjøen.

Mens de kravler seg om bord i redningsflåtene, ser de den argentinske marinens stolthet, den 600-fots krysseren ARA General Belgrano, forsvinne i de stålgrå bølgene.

Gjemt i dypet synker atomubåten HMS Conqueror ned til 500 fot, og legger kursen sørover.

Les også:

Verdens største bygning

- Slik drepte vi flere presidenter

=

Hunter Killer atomubåten HMS Conqueror avfyrte torpedoen som senket ARA General Belgrano og skulle med det få en avgjørende betydning for utfallet av Falklandskrigen.

Utpost

Sør-Atlanteren våren 1982: Argentinske styrker har besatt Falklandsøyene, en utpost av det britiske imperiet som ligger på Argentinas kontinentalsokkel.

Nordfra nærmer en britisk innsatsstyrke seg. Den er på 127 fartøy, deriblant 42 Royal Navy krigsskip. Ekspedisjonen anses som svært risikofylt.

Den argentinske marinen er tallmessig overlegen og nyter godt av luftstøtte, samt nærliggende baser på fastlandet. Skal Royal Navy lykkes, er de avhengige av å spille kortene sine klokt.

Mens Argentina dominerer på overflaten og i lufta, har britene kontroll i dypet. Tre Hunter-Killer atomubåter - blant verdens mest sofistikerte krigsmaskiner - jakter under bølgene.

Hvorvidt britene skal gjenvinne Falklandsøyene, avhenger av deres suksess. Admiral Sandy Woodward, øverstkommanderende for innsatsstyrken, vet han ligger utsatt til idet flåten hans nærmer seg stridssonen.

Hvert øyeblikk kan skipene hans komme innenfor rekkevidden av argentinernes Exocet-raketter og Skyhawk-jagerfly.

Han vet ikke nøyaktig hvor fienden befinner seg, men et sted ute på havet venter hangarskipet "25 de Mayo" med sine 24 kampfly, og krysseren "General Belgrano" med sine 152 mm kanoner.

Hvis de oppdager skipene hans før han oppdager dem, kan løpet være kjørt allerede ved første trefning. Ikke rart Woodward blir henrykt når han får beskjed om at atomubåten HMS Conqueror har fått peil på Belgrano 30. april.

Vel er krysseren godt moden, hun tjente i US Navy som USS Phoenix under Stillehavskrigen, men Belgrano er fremdeles en formidabel motstander.

Sammen med sin eskorte - jagerne ARA Piedra Buena og ARA Bouchart, begge rustet med Exocet-raketter - har hun en voldsom slagkraft. I tillegg til å beskytte flåten håper Admiral Woodward at et stort tap tidlig i konflikten skal få argentinerne til å ta til vettet og søke en fredelig løsning.

1. mai bestemmer han seg for å angripe krysseren, men marinens engasjementsregler forbyr angrep på skip mer enn 30 mil fra Falklandsøyene. Han blir nødt til å avvente tillatelse fra høyeste hold.

=

ARA 25 de Mayo ble ansett som den største trusselen mot de britiske styrkene. Etter senkingen av ARA General Belgrano ble hun holdt inne langs kysten og spilte dermed kun en mindre rolle i konflikten.

=

Chris Wreford-Brown er den eneste atomubåtkapteinen som har senket et fiendeskip i krigstid.

- Senk Belgrano!

Neste morgen samler statsminister Margaret Thatcher sine nærmeste rådgivere for å avgjøre Belgranos skjebne. HMS Conqueror er en 285-fots angrepsubåt av Churchill-klassen.

Atomreaktoren om bord gir den en så godt som ubegrenset forsyning av elektrisitet og drivkraft. Den kan derfor - i motsetning til Royal Navys konvensjonelle skip - operere i Sydhavet uten tanke på avstanden til nærmeste base.

Conqueror er også utstyrt med moderne avlyttings- og sonarutstyr. Til daglig har kommandørkaptein Wreford-Brown og hans menn som oppgave å patruljere Nord-Atlanteren for å holde øye med den sovjetiske marinen. De er dermed vant til å forfølge fiendtlige skip.

Det som gjør stemningen om bord spent mens Conqueror følger i Belgranos kjølvann, er at Wreford-Brown vet at han denne gang hvert øyeblikk kan få ordre om å angripe skipet han har i sikte.

Om bord på ARA General Belgrano hadde man ikke forventet at Falklandskrigen skulle bli noen krig i det hele tatt. Den argentinske militærjuntaen hadde antatt at en ekspedisjon til andre siden av jordkloden for å berge Falklandsøyene ville bli for kostbar og risikabel for britene.

Da argentinske tropper hadde tatt øyene 2. april, ble nyheten møtt med jubel om bord på Belgrano akkurat som i resten av Argentina. Det var ikke mange av mannskapet som så for seg at invasjonen skulle få som følge at de måtte ut i kamp.

Men nå nærmer altså Woodwards innsatsstyrke seg, og Belgrano og hennes to jagere utgjør den ene flanken i en knipetangsmanøver for å omringe den. Kommandør Héctor Bonzo leder en alvorsstemt besetning på 1093 mann.

De vet at britene har atomubåter, men aner ikke hvor de er. Søndag 2. mai får Woodward svaret han har ventet på. Det var ingen enkel avgjørelse. Royal Navy og den argentinske marinen har ennå ikke utvekslet ild.

Å senke en krysser, vil eskalere konflikten voldsomt. I tillegg befinner altså Belgrano seg utenfor stridssonen britene selv har definert. Men til syvende og sist blir det avgjørende argumentet sikkerheten til britiske skip og menn - hvis ikke Belgrano senkes, kan hun forvolde store tap.

Statsminister Thatcher gir ordren: - Senk Belgrano!

=

Kommandør Héctor Bonzo på ARA General Belgranos måtte svømme 100 meter gjennom iskalde bølger.

Pålitelighet og kraft

Om bord på Conqueror lastes den kodede meldingen ned seks ganger. Det er ingen tvil; ordren har kommet. Wreford-Brown samler sine offiserer for å ta en monumental avgjørelse: Hvilken torpedo skal de bruke?

Den høyteknologiske Tigerfish har et avansert peilesystem som gir den uovertruffen treffsikkerhet. Men den er ny og uprøvd. MK 8 er langt eldre og mindre sofistikert, men modellen har senket skip i over 40 år.

Den har også en større sprengladning. Pålitelighet og kraft blir utslagsgivende: Et skip fra 2. verdenskrig blir angrepet med torpedoer fra samme epoke - i 1982.

Selv om Wreford-Brown og hans menn innser alvoret, er de så godt drillet at alt går som av seg selv. Kl. 15:57 skjærer tre torpedoer gjennom havet med sin dødelige last. Det er første og hittil eneste gang en atomubåt angriper et skip i krigstid.

Kommandør Bonzo er på vei fra radiorommet til broen når det smeller. Han skjønner med en gang hva som har skjedd. De enorme ødeleggelsene - Belgrano får slagside på 30 grader i løpet av noen minutter - gir ham ikke noe valg: Det må evakueres.

Redningsflåtene låres og besetningen hopper etter. Det er seks meter ned, mange lander i den iskalde sjøen. 28 mann omkommer under evakueringen. Bonzo forlater skipet som en av de siste og må svømme 100 meter før han blir reddet, da er han så gjennomfrosset at han må hales om bord i flåten.

Snart blåser det opp til storm, bølgene er på over seks meter og temperaturen bikker under minus 10. Bouchard og Piedra Buena har ordre om å forlate området i tilfelle ubåtangrep for å unngå samme skjebne.

Redningen er langt unna. Conqueror smyger seg unna det synkende skipet, men vender senere tilbake. Natten 3. mai og morgenen den 4. observerer besetningen redningsarbeidet.

Mens sykehusskipet Bahía Paraiso leter etter overlevende, gjemmer det seg en 285-fots atomubåt rett under kjølen hennes. Conquerors engasjementsregler forbyr angrep på skip som er involvert i livredning.

Det redder Piedra Buena og Bouchard, som nå vender tilbake. I alt blir 770 mann berget; 23 mister livet om bord i redningsflåtene.

=

Tabloidavisen The Suns smakløse overskrift om senkingen... «Tok 'rei!»... vakte avsky i Argentina og blant statsminister Margaret Thatchers motstandere i Storbritannia.

Nektet å gi seg

Admiral Woodwards håp om at senkingen skulle få motparten til å søke en fredelig løsning, skulle ikke innfris. Argentina var blitt styrt at en brutal militærjunta siden 1976.

Misnøye med juntaens undertrykkelse og økonomiske vanstyre nærmet seg i 1982 bristepunktet. Invasjonen av Falklandsøyene hadde til hensikt å piske opp patriotisme og samle folket bak juntaen.

Nederlag kunne bety slutten for regimet, og juntaen nektet å gi seg. Men torpedoangrepet skulle like fullt bli utslagsgivende.

Av frykt for britenes atomubåter ble engasjementsrenemlig den argentinske flåten - hangarskipet "25 de Mayo", inkludert - holdt inne langs kysten under resten av konflikten.

Argentina mistet dermed sitt overtall på havet, og okkupasjonstroppene på Falklandsøyene ble isolert. 14. juni overga øverstkommanderende for de argentinske styrkene på øyene seg.

I Argentina ble nederlaget møtt med sinne og forakt. Særlig at Belgrano hadde gått tapt med over 300 mann - mange av dem tenåringer som avtjente verneplikten - satte sinnene i kok.

Det brøt ut voldelige demonstrasjoner i Argentinas gater. Året etter mistet juntaen makten. Demokratiske valg ble avholdt i oktober 1983. I forkant av 30 årmarkeringen rasles det igjen med sablene.

Argentina nekter skip på vei til eller fra Falklandsøyene anløp i sine havner, mens britene har utplassert en splitter ny jager i Sør-Atlanteren og sendt prins William og hans helikopterskvadron til øyene.

I Argentina er det et folkekrav at Las Islas Malvinas (Falklandsøyene på spansk) må komme under argentinsk styre - ikke minst av respekt for dem som mistet livet om bord på Belgrano.

Symbolverdien brukes for det den er verdt. En egen merkedag (2. mai) er blitt oppkalt etter skipets mannskap, og årets sesong i øverste divisjon i argentinsk fotball kalles «Krysseren ARA General Belgrano Turneringen.»

Det kan virke som torpedoangrepet som gjorde slutt på både krigen og militærjuntaen, nå utnyttes for å holde liv i striden om Falklandsøyene.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!