Klokken er halv fire på morgenen. Stedet er Sæter gård. Politihøgskolens treningssenter utenfor Kongsvinger.

Deltagerne på grunnkurset til Utrykningsenheten blir brått revet ut av nattesøvnen med beskjed om å stille utenfor med våpen, skuddsikker vest og grunnutrustning.

Snart sitter vi i baksetet på en patruljebil mens vi kjører innover en mørk skogsvei. Beskjeden vi har fått er kort. I forbindelse med et skytterstevne er det observert en person som går rundt i natten og fyrer løs med pistol.

Etter 22. juli har det vært mye fokus på politiets instruks om at første politi på stedet skal gå inn øyeblikkelig for å stanse «skyting pågår»-situasjoner. Om nødvendig med fare for eget liv.

Nå kan minuttene skille mellom liv og død. De to patruljebilene utveksler korte meldinger på sambandet når nye observasjoner kommer inn. Så fanger frontlyktene opp en forlatt bil med motoren i gang foran oss.

De fire mannskapene tar på hjelmene med skuddsikkert visir, samler seg på rekke utenfor og rykker fremover mens de sikrer seg mot angrep fra alle retninger.

- Væpnet politi! Stå i ro!, roper lagføreren.

En tilsynelatende beruset person står plutselig foran oss med en flaske i den ene hånden og pistol i den andre. I stedet for å adlyde, tar han et par ustøe skritt vekk fra oss og fyrer av et sleivskudd med pistolen før han mister den.

Sekunder senere er han adskillig mer samarbeidsvillig der han ligger nøytralisert på bakken iført håndjern.

Les også:

Kvinner som dreper

Verdens verste arbeidsplass

Politiet Utrykningsenheten kurs Kongsvinger=

Etter 22. juli har politiet skjerpet instruksen om å gå aktivt inn og stanse gjerningsmenn som skyter. © Bonafede, Håkon

Maskinpistol

Skyteepisoden er bare oppvarming for øvelsene som følger. Deneste timene får politifolkene på UEH-kurset kjørt seg i forskjellige situasjoner med bevæpnede gjerningsmenn.

På skytebanen terpes skyteteknikken med skarp maskinpistol mens tjenestebilen blir brukt som dekning. Et annet lag øver på å ta seg inn i hus uten å ha oversikt over hvor mange bevæpnede gjerningsmenn som befinner seg der.

Politiinstruktørene er ikke villige til å gi detaljerte beskrivelser av metodene som har likhetspunkter med basistreningen til Delta, politiets Beredskapstropp.

- Søk i ukjent hus er noe av det letteste vi gjør i teorien, men noe av det vanskeligste og farligste man gjør i praksis, forteller instruktør Steinar, som ikke vil ha etternavnet på trykk.

I motsetning til personen som ikke vil overgi seg, er ikke politiet kjent inne i huset. Glidende bevegelser og evnen til å opprettholde situasjonsbildet blir terpet gang på gang mens politifolkene jobber seg fra rom til rom inne i det ombygde fjøset på Sæter gård.

Hele bygningen er bygd om til en slags filmkulisse hvor rommene er satt opp med lettvegger uten tak. Fra en plattform langs midten kan instruktørene gå rundt og følge med på bevegelsene ovenfra.

ad.

Politiet Utrykningsenheten kurs Kongsvinger=

Evnen til å skyte presist fra improviserte posisjoner er en del av de 100 timene med trening UEH-enhetene får hvert år. © Bonafede, Håkon

Tilfeldig terrorberedskap

De snaut 800 politifolkene som tilhører Utrykningsenheten, kommer fra alle landets politidistrikt. Til daglig utfører de alt fra ordenstjeneste til trafikkontroller.

Dersom alarmen om bevæpning går, er det de som utgjør politiets skarpeste ende.

I utgangspunktet skal de legge forholdene til rette for spesialenhetene fra Oslo. Men de må også være forberedt på å takle alle slags skarpe situasjoner på egen hånd hvis de ligger langt unna.

- Utøya-tragedien kunne i teorien skjedd i hvilket som helst av landets politidistrikter hvor man ikke har tid til å vente på beredskapstroppen. Nettopp det å kunne reagere øyeblikkelig på skarpe situasjoner er avgjørende for folks sikkerhet, sier kurslederen, overbetjent Arne Jon Overland.

Likevel kan det være tilfeldigheter som avgjør hvor raskt de fleste av landets 27 politidistrikt kan stille med UEH-mannskaper. Selv om de utgjør den viktigste ressursen rundt om i landet dersom det smeller, finnes det ingen minstekrav til utrykningstid eller egen beredskap.

I stedet er det opp til hver enkelt politimester hvordan UEHmannskapene disponeres. Ifølge bladet Politiforum som utgis av Politiets Fellesforbund, er det tilfeldig hvilke UEH-mannskaper operasjonssentralen kan få tak i.

Flaks eller uflaks kan være avgjørende for politiresponsen når noe alvorlig skjer.

Politiet Utrykningsenheten kurs Kongsvinger=

På skolesenteret ved Kongsvinger er treningsrommene bygget som et filmsett uten tak der instruktørene kan følge med ovenfra. © Bonafede, Håkon

Risikovillige

- Jeg begriper rett og slett ikke at det er så dårlig beredskap rundt omkring, innrømmer UEH-leder Sverre Nystad i Sør-Trøndelag politidistrikt. Han mener det er irrelevant for de fleste av landets politidistrikter å vente på helikopterbåren hjelp fra Oslo.

Distriktet er blant de som har satset mest på UEH-beredskap i landet. Siden 2002 har de hatt egen innsatsbil kontinuerlig bemannet.

- Avstanden og tiden det tar å få tung assistanse fra Oslo har vært avgjørende for satsingen, forteller Nystad.

Når ressursen finnes, er det meningsløst ikke å bruke den for hva den er verd. Bare i fjor rykket politidistriktet ut på bevæpnet oppdrag 124 ganger. UEH-enheten sto for nesten 100 av dem.

Ved et par episoder ble også politiet direkte truet med skytevåpen, uten at skudd ble avfyrt. Nystad er spesielt stolt av innsatsbilen. «Echo 30» er en spesialutrustet Mercedes GL som alltid er bemannet med UEH mannskap.

Til daglig inngår den i det vanlige politiarbeidet i distriktet, men ved ordre om bevæpning kan den kjøre direkte til åstedet uten å måtte dra innom kammeret for å plukke opp folk eller utstyr på veien.

Hva den inneholder går Nystad ikke inn på i detalj, men nevner lysforsterkningsutsyr og egen rigg i bagasjerommet med alt nødvendig utstyr. Prislappen på bilen er på snaut halvannen million, bare litt i overkant av prisen på en vanlig patruljebil.

- Følelsen av å kjenne seg verdsatt gjør også mye med mannskapene. Vi trener jevnlig på «skyting pågår»-scenarier - også mentalt. Det handler om risikovillighet og å slippe det man har i hendene for å gå inn i en farlig situasjon. Det tror jeg ingen hos oss vil vegre seg mot, forteller Nyst

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!