Speedometernåla kiler seg fast på 140 km/t, men også stemningen i den stjålne Saab 9000 er høy. Det er bare minutter siden de tre ranskompisene forlot Östgötabanken i Kisa sør for Linköping med over 2,6 millioner svenske kroner.

Raidet hadde gått prikkfritt. Andreas og Jackie inn i lokalet med pistoler og håndgranater, spraye kameraene med svartfarge, vente iskaldt i 12 minutter til tidslåsen på hvelvet gikk ut, tømme kassene i mellomtiden.

Utenfor voktet Tony farvannet med en hevet UZI maskinpistol. Men plutselig kvekker det fra Andreas, som er sjåfør:

- Han er etter oss igjen!

- Nå tuller du, sier Tony.

Han hadde jo akkurat skutt en rekke varselsskudd over hodet på den lokale politisjefen. Er snutjævelen gal? Nå bobler Tony av sinne og hat. Sheriffen skal få angre på sin beslutning om å gjenoppta jakten. Han skal settes brutalt ut av spill.

Fluktbilen stopper rett etter en sving. Tony hopper ut og stiller seg i skytestilling, delvis skjult av vegetasjonen. Våpenet peker akkurat mot det punktet der han forestiller seg at politibilen skal dukke opp.

Da den kommer rundt svingen, åpner Tony umiddelbart ild. De første skuddene stryker taket på politibilen. Våpenet pulserer i hendene på ham da en jevn skur av kuler spys ut.

Men sheriffen bremser ikke. Først da ytterligere ti skudd hviner forbi, stopper forfølgeren. Politisjefen sitter bak rattet og glor på ranstrioen. Hvorfor rygger han ikke og stikker til helvete av, tenker Tony mens han tar fram et nytt magasin fra vesten.

- Avanser fremover og skyt i stykker motoren, beordrer Jackie.

- Oppfattet!

Tony skyter dekkild ved siden av politibilen mens Jackie rykker fremover. Sheriffen skal ikke få komme seg ut av bilen og besvare ilden. Magasinet tømmes på få sekunder.

Politisjefen har dukket under instrumentbordet og synes ikke lenger. Men ingenting tyder på at han skal gjøre helomvending.

- Spreng bilen i lufta, skriker Tony da han ser at sheriffen forlater kjøretøyet og flykter inn i et kratt. Korte ildskurer suser over hodet på ham. Den første granaten eksploderer i grøfta rett ved politibilen og en kaskade av jord slynges opp i lufta.

Like etterpå eksploderer den andre granaten på motsatt side. Gutta er fornøyd. I løpet av toppen to minutter har de sikret fluktveien, uskadeliggjort en politibil uten å ta livet av politimannen.

De fortsetter mot bilbytteplassen, drar av seg ransklærne og laster inn våpnene og ransutbyttet i en hvit Toyota Avensis. Tony legger seg i baksetet sammen med maskinpistolen og vesten med magasinene. Flukten kan nå fortsette i rolig tempo og Andreas er nøye med å holde fartsgrensene.

Les også:

Verdens største krigsskip

- Amerikanere vet ikke hva en ball er

=

=

=

=

Kaldblodige gangstere

Det er noen iskalde kjøtere som er på ferde.

Tony Olsson stjal sin første bil da han var elleve, og den egentlig intelligente gutten var lett å lede. Etter at Örebrogutten hadde sonet sin første fengselsstraff for å ha truet med å skyte innvandrere, ble han vervet av den nazistiske organisasjonen Riksfronten.

En notorisk ransmann som siden høsten 1998 har vært med i en profesjonell teateroppsetning. Noe som har gitt Tony, som nå soner for å ha planlagt et drap, flere permisjoner. Pussig nok sammenfaller samtlige ran i distriktet med permisjonene hans. Denne morgenen, fredag 28. mai 1999, fikk han innvilget nok en permisjon for å spille teater. Opptrådte i fire timer før han dro videre for å rane banken i Kisa.

Jackie Arklöv er adoptivbarnet fra Afrika som også ble raner og nynazist. Han jobbet som leiesoldat for en kroatisk militsgruppe under den jugoslaviske krigen, og var mistenkt for flere drap på bosniske muslimer. Uomtvistelig var det at han hadde torturert og mishandlet 11 krigsfanger og sivile. Ble dømt til åtte års fengsel i Sarajevo, men slapp fri i en fangeutveksling etter bare 16 måneder. Savner enhver sperre mot ekstremvold.

Andreas Axelsson er tidligere datalærer, men også han ble trukket mot ransmiljøet og nynazismen. Har begått en rekke ran sammen med Olsson og Arklöv tidligere, og er gal nok til å bruke skytevåpen «når det kreves».

Stemningen i den nye flukt bilen er lavmælt og rolig. Jackie leser kart for sjåfør Andreas. Tony flirer i sitt indre over hvordan sheriffen hadde stupt inn i krattet som en kanonkule. Og han gleder seg til å komme hjem til kjæresten Lena om et par timer.

Det er gått en snau time siden ranet i Kisa. Oppdraget er sluttført. De er på vei til Stockholm.

=

=

Skrikene i politiradioen

Men plutselig piskes adrenalinen opp igjen. - Det står en politibil lenger fram, sier Andreas.

- Hvor mange politimenn ser du?, spør Tony.

- To. Jeg ser ingen andre i eller utenfor bilen.

Hva gjorde en politibil mitt ute i ødemarken? Kunne det være en politisperring? De hadde jo kjørt ti mil siden bilbyttet. Jackie og Tony dukker ned på gulvet, og begynner å fikle med våpnene sine igjen. Toyotaen ruller rolig videre. Andreas kikker stadig nervøst i speilet.

- Faen, de har satt på blålyset! Patruljen har bestemt seg for å følge etter ranerne. Snart er avstanden mellom bilene bare totre meter. Jakten går gjennom tettstedet Malexander. Klokken er 16.08. Politimennene Olle Borén (42) og Robert Karlström (30) har to minutter igjen å leve.

Tony skriker at Andreas skal stoppe, og i en slak sving ved Lillsjöen vrenger Toyotaen inn til siden. Helvete er løs.

Olsson løsner de første skuddene rett mot politibilens frontrute. Borén og Karlström gjemmer seg bak bildørene. Det lyder flere pistolskudd, automatild, mer knust glass, skrik, blod og ond, brå død.

Alt er over på noen få sekunder. Klokken 16.10 brytes radiokontakten med de to politimennene. Det siste som høres i radioen, er skrik.

Toyotaen spinner videre. Synet på duellplassen skaker hele Sverige. Borén er blitt skutt med fem skudd hvorav ett er et nakkeskudd. Karlström er blitt truffet av tre skudd hvorav ett er i pannen. - avfyrt fra ti centimeters hold. En ren henrettelse. En storstilt jakt på de kaldblodige gangsterne begynner. Andreas Axelsson, som selv er blitt skadet alvorlig av politikuler, pågripes på operasjonsbordet på sykehuset i Linköping snaut to timer etter skuddene i Malexander.

Tre dager senere, under full dramatikk, er flukten over for Jackie Arklöv på Tyresö utenfor Stockholm. Han ender opp med en kule i ryggen. Tony Olsson klarer å komme seg på et fly via Tyskland til Costa Rica, der han pågripes en uke senere.

=

Innrømmer alt

Etter en runde både i tingretten og lagmannsretten, falt den endelige dommen i 2000: Livsvarig fengsel for alle tre.

Dommen ble omdiskutert ettersom samtlige ble funnet skyldige i mord fordi de hadde opptrådt sammen, til tross for at tingretten ikke maktet å klargjøre hvem av de tre som skjøt de dødelige skuddene. Guttene selv skyldte på hverandre. Men i juli 2002 bestemte Jackie Arklöv seg for å fortelle alt, under overskriften:

Derfor skjøt jeg politimennene i Malexander: «Jeg kaster meg ut av bilen og åpner ild med min Springfieldpistol. Jeg treffer Karlström (i skulderbladet). Deretter løper jeg mot Borén, som har tatt dekning bak bildøren, og skyter et par skudd. Da hører jeg Axelsson hyle, jeg snur meg og ser at han blør. Går tilbake og hjelper ham inn i bilen. Refleksene fra Bosnia kommer tilbake.»

Arklöv visste at hans egen pistol var tom for ammunisjon da han gikk fram mot Robert Karlström. Han lå da svært skadet, antagelig døende, nære politibilen. Han hadde, utover skuddet i skulderbladet, blitt truffet av en kule i bakhodet fra Starpistolen som Axelsson disponerte.

Arklöv tok tjenestepistolen hans. «Borén ligger i grøfta. Han rører seg kanskje litt. Jeg er helt blokkert. Sier ingenting til ham. Gir ham nådestøtet. Går mot Karlström, som ser død ut allerede. Kanskje han spiller død for å overleve. Sier ikke et ord til ham heller. Ett skudd i panna. Det handlet om å gjøre det man måtte gjøre.»

Både Arklöv og Tony Olsson har i senere år forsøkt å få omgjort livstidsdommen til en tidsbestemt straff, men har så langt fått avslag. Risikoen for tilbakefall til grusomme forbrytelser anses fortsatt som for stor.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!