Et skudd i Stockholm

Norsk statsminister tok selvmord

En sterkt nedbrutt statsminister Ole Richter drepte seg i Stockholm 15. juni 1888. Tragedien rystet mange.

Venstre-mannen Ole Richter var norsk statsminister i Stockholm fra 1884 til 1888. Foto: Stortingsarkivet

Nils P. Thuesen, Vi Menn

Sist oppdatert 06/05 2017

Det er fredag, klokken er ni om morgenen og været er fint. I andre etasje i Ministerhotellet på Blasieholmen dekker tjeneren til den avgåtte norske statsminister i Stockholm bordet.

I en stol venter Ole Richters yngre søster Julie på at broren skal komme til frokost. Hun bor hos ham for å støtte ham i den siste vanskelige tiden. Få uker tidligere hadde den svenske tronarving Gustaf (den senere kong Gustaf 5.) tvunget Richter til å innlevere sin avskjedssøknad.

Richter er deprimert og skal samme kveld reise til barndomshjemmet, gården Rostad på Inderøy i Nord-Trøndelag. Han hadde et kjærlighetsforhold til bestyreren her, den 34 år yngre Ebba Astrup. Julie Richter blir urolig over at broren er sen til frokost.

Klokken ti går hun opp trappen for å se til ham. Banker på døren til arbeidsværelset; ikke noe svar. Da går hun inn. Broren ligger på gulvteppet med en dam av blod omkring hodet.

Les også:

Hoppet ned i verdens dypeste grotte

- Livsdrømmen ble til et mareritt

Denne revolveren, en britisk Bull Dog, ble funnet i mausoleet på Rostad gård da det ble åpnet i 2008. Det antas å være selvmordsvåpenet. Foto: Stortingsarkivet

Gjennom munnen

Julie Richter styrter ut; hun tror at broren har fått blodstyrtning og tilkaller lege. Straks fastslår han at Ole Richter er død. Han har skutt seg gjennom munnen; utgangssåret er i tinningen.

En revolver ligger i hånden hans. Mye tyder på at det er en impulshandling. 29. mai, uken før han leverte avskjedssøknaden hadde han prøvd å henge seg, men var i siste liten blitt skåret ned av tjeneren.

Den gang hadde man funnet flere avskjedsbrev, et av dem til søsteren. Det var ord fra en mann med depresjon siden hustruens død året før. Denne gang forelå ikke noe avskjedsbrev.

Richters balsamerte lik ble brakt til familiemausoleet på hjemgården Rostad, der hustruen Charlottes kiste ble satt inn året før. Offentlige tjenestemenn ble nektet å delta i begravelsen.

Det har vært mange spekulasjoner, men ingen vet hva det var som førte til selvmordet. Et mystisk telegram ble nevnt, men noe slikt er aldri blitt funnet.

Bjørnson mot Sverdrup

Bråket hadde begynt 17. mai. Hans venn Bjørnstjerne Bjørnson utløste det med en tale på Tullinløkka i Kristiania denne nasjonaldagen.

Han angrep statsminister Johan Sverdrup ved å kalle ham en løgner og siterte fra et privat brev han hadde fått fra Ole Richter. Freidig brukte Bjørnson brevet som bevismateriale i sitt angrep på Sverdrup.

Deler av brevet ble publisert i Verdens Gang og angikk den såkalte 15. mai-protokollen. Denne ble utarbeidet av regjeringsmedlemmer, deriblant Ole Richter i Stockholm, og Sverdrup reiste tilbake til Kristiania med den.

I teksten sto det klart at Norge og Sverige skulle ha tre statsråder hver - Sverige to statsråder pluss utenriksministeren. Norge hadde altså gått med på én utenriksminister, og at denne alltid skulle være svensk, brølte Bjørnson.

Sverdrup mot Richter

Sverdrup kjente til innholdet i 15. mai-protokollen før han forlot Stockholm. Han leste den noen dager senere. Men han benektet dette og la ansvaret for fadesen på den norske statsministeren i Stockholm, som ikke hadde gjort innvendinger.

Artikkelen om dette sto i Verdens Gang 23. mai, på Richters 59-års fødselsdag. Under selskapet fikk han et telegram om innholdet i artikkelen. Richter ble forferdet og utbrøt:

- Bjørnson har drept meg på min fødselsdag.

27. mai fikk Richter beskjed av kronprinsen om å søke avskjed. To dager senere gjorde han et mislykket forsøk på å henge seg.

Deretter fant han det omtalte brevet til Bjørnson, og så at dikterens gjengivelse av det var uriktig. 6. juni ble innstillingen om Richters avskjed som statsminister vedtatt i et ekstraordinært statsrådsmøte i Stockholm. Richter ble foreløpig boende i Ministerhotellet og prøvde å skrive en redegjørelse mens han leste negative pressekommentarer.

14. juni brakte avisen «Nya Dagligt Allehanda» en artikkel som påsto at Bjørnson hadde diskvalifisert Richter. Påfølgende morgen tok Richter sitt eget liv.

Etterpå

Etter selvmordet fulgte en debatt om hvem som hadde skylden for tragedien. I sin dagbok skrev Ludvig Daae:

«Jeg gikk bort til Sverdup og sa at det liv hadde han på sin samvittighet. Faktum er at Johan Sverdrup la ladningen i pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trakk den av.»

Den generelle oppfatning var at skylden lå f lere steder, bl.a. i det svensk-norske kongehuset. Hovedårsaken lå i Richters egen psyke. Hans natur var depressiv. At hans to danske kusiner, Hermandine og Sophie begge begikk selvmord, antyder noe genetisk.

Richters selvmord plaget Bjørnsons tanker. Ti år senere æret dikterhøvdingen Ole Richters minne i skuespillet «Paul Lange og Tora Parsberg ». Det skildrer trekantkonf likten mellom Bjørnson, Sverdrup og Richter og fremstiller Richter som talentfull og velmenende, men sårbar og svak.

I skuespillet forsvarte Bjørnson sin rolle - to år etter at Sverdrup var død. Richters gravsted ble åpnet i 2008. I tillegg til brev, telegram og klær ble det også funnet en revolver. Alt tyder på at det var den Richter skjøt seg med.