Menneskene er på vikende front i Sahara i vår tidsalder. © George Steinmetz /INA

Vinden får fart over de enorme slettene her i det sørlige Libya - i hjertet av Sahara. Endeløse slettelandskap domineres av stein, grus og sand i alle retninger, og menneskene har for lengst trukket nordover, til Middelhavskysten.

95 % av Libyas landområde er ørken. Men det fantes en tid da disse slettene blomstret. Da det falt masse regn over det nordlige Afrika.

Den tyske fotografen Georg Steinmetz har vært på oppdagelsesreise i Fezzan-regionen - på sporet av en tapt tid.

Les også:

Hoppet ned i verdens dypeste grotte

- Jeg var fange i en sex-sekt

Sanden rundt Waw an Namus-krateret er dekket av aske, fra et vulkanutbrudd i nærheten. © George Steinmetz /INA

Eldgammelt vann

Fra luften kan det se ut som en falsk oase, man kan nesten lure på om det hele bare er en luftspeiling. Svart ørkensand omgir en sirkel i landskapet, og inne i sirkelen kan man skimte fjellformasjoner - og vann!

Men det er ikke en luftspeiling fotograf Steinmetz har fanget fra luften - det er et gammelt vulkankrater. Og oppe i krateret har små innsjøer kommet til overflaten. Hvordan i all verden kom det vannet dit, her renner ingen elver, og det regner nesten aldri?

Ikke nå nei, men det gjorde det før. Vannet i Namus-krateret er regn som falt for flere tusen år siden - da klimaet på Jorden var helt annerledes. For 130 000 år siden var Sahara en fruktbar savanne med rikelig tilgang på regnvann. De første menneskene kom hit da, og de var jegere og samlere.

For 70 000 år siden sluttet det å regne, og da forsvant også menneskene. Men både regnet og menneskene kom tilbake, sammen med løver, elefanter og neshorn. Før alt forsvant - igjen.

Den tyske fotografen Georg Steinmetz brukte blant annet paraglider da han tok disse unike bildene av Sahara. © George Steinmetz /INA

Sahara-pumpa

Denne flyttingen ut og inn av Nord-Afrika kalles «The Saharan pump» - og det er klimaet som styrer det hele. Akkurat nå er vi inne i en tørr periode. Det er «bare» 5000 år siden den siste våte perioden forsvant i Sahara.

Med den forsvant elver og innsjøer, og også levevilkårene for de fleste mennesker og dyrearter. Den siste sivilisasjonen som kloret seg fast, kalles Garaman-sivilisasjonen, som levde av jordbruk tilknyttet oasene - de siste innsjøene etter den våte perioden.

De bygde underjordiske vannkanaler som tappet av grunnvannet, og tillot dem å dyrke hvete, rug, dadler og oliven. Men til slutt tok også det «fossile vannet» slutt, og med det kollapset også Garaman-sivilisasjonen.

Det er gjort flere forsøk på å dyrke marken i det sørlige Sahara, og da pumpes gammelt regnvann opp fra underjordiske kamre. © George Steinmetz /INA

Helleristningene av vildkatter er mer enn 5000 år gamle, da skoger dekket denne delen av Sahara. © George Steinmetz /INA

Millitære anlegg

Nå er det 1500 år siden garamanerne forsvant, men Fezzan-regionen er slett ikke folketom. Den største byen i området, Sabha, har over 100 000 innbyggere, og har vokst mye de siste årene.

Det er en militærstasjon nær byen, og ryktene skal ha det til at Muammar Gaddafi skal ha forsøkt å utvikle atomvåpen her. Men den nå drepte diktatoren hadde også flere fredelige prosjekter på gang i regionen: Utgravingen av akvedukter og menneskebygde vannveier, som henter opp grunnvannet under Sahara-ørkenen, har pågått lenge.

Tanken er å blåse nytt liv til regionen og få ørkenen til å blomstre. Så spørs det om de nye lederne i Tripoli vil fortsette der Gaddafi ble tvunget til å slippe, eller om sanden igjen vil viske ut menneskenes spor i hjertet av Sahara.

Les også:

Verdens smarteste dyr

- Livsdrømmen ble til et mareritt

Motekonsulent som trener submission wrestling

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!