© Thor Olav Mopen

- Jeg sa det til moren min to uker før det smalt: Hvis noen sier et ord til om Marita, så blir jeg drapsmann. Lina var løpt ut, jeg var som en håndgranat med splinten dratt ut, klar til å eksplodere, sier Geir "Minken" Danielsen.

Bygdesladder, langvarig mobbing, rusmisbruk og urettferdighet mot ham selv og familien førte til alvorlige psykiske problemer. I kombinasjon med alkohol og en revolver ble det en dødelig cocktail.

Datoen er 8. desember 2005. Et helvetes liv er i ferd med å ta den endelige turen utfor stupet.

Han blir invitert til en hytte på Oksøya i Eidangerfjorden, med sin bekjente "Per". Har takket motvillig ja, etter å ha sagt nei to ganger. Trenger penger. Han skal legge panel i taket og skal skyte en plagsom grevling. I sekken har han en revolver.

"Per" er godt på en snurr når han henter "Minken", som egentlig ikke har tenkt å drikke. Men han tar en øl i båten og en "tynn en" på hytta, kanskje flere. Han er jo alkoholiker, og det er alkohol i mengdevis, rett foran nesa på ham.

"Per" er rasende, har plunder både hjemme og på jobb, og åpenbare alkoholproblemer. Noe "Minken" er godt kjent med - han har flere opphold på avrusning og behandling selv. Nå har han innleggelsesdato på Borgestadklinikken om to dager. Praten dreier inn på "Minkens" datter, Marita, som ble drept i en bilulykke halvannet år før.

- Hore, sier "Per".

Les også:

Den livsfarlige "Gubbligan"

Lever på bunnen av Nordsjøen

Affekt

Det går som "Minken" selv hadde forutsagt; han blir drapsmann. I affekt over enda mer drittprat om sin døde datter, tømte han tønna, seks skudd.

Fem av dem traff "Per", tre i hodet, to i hånda. Etter de fatale skuddene husker han blodpølen som vokste på hyttegulvet, lukta av blodkruttrøyk og bjørkeved i peisen. Så ble alt mørkt, lenge.

Den grusomme hendelsen hjemsøker han om nettene. Ofte. Vil alltid gjøre det.

- Jeg må leve med drapet hele livet, men jeg ville gjort det om igjen. Jeg gjorde det for Marita. Jeg døde den dagen hun døde, sier han og ruller en ny Rød Mix - sammen med kaffen, brevene og besøkene fra kjente og kjære hans faste følgesvenn på cella.

- Alle mine tre døtre var narkomane. Jeg forsøkte å hjelpe dem. For Marita var det for sent. De to andre er reddet, oppsummerer Geir. Det er ikke første gang han besørger rettferdighet, uten tanke for konsekvenser for seg selv, eller samfunnets aksept.

- Hele mitt liv har vært en kamp mot urettferdighet, understreker han. Han tar ansvaret, straffen og forsvarer seg ikke, men forklarer.

Geir "Minken" Danielsen har opplevd mer motgang enn mange. Han har mange demoner, og kanskje ikke den beste impulskontrollen. Men han har en sterkt utviklet rettferdighetssans - og livet har lært han at man må ordne opp selv. Med vold, og kanskje med våpen i hånd.

Mange vi har snakket med om ham, er overrasket over at han har klart å reise seg igjen, gang etter gang. Og beholde humøret og stå-på-viljen. Mange ville latt seg knekke av det Minken har opplevd.

Nå kommer hans historie mellom to permer, og tittelen er "Et helvetes liv". Boken er skrevet under soning, dømt til ni års fengsel for forsettlig drap. Kall den gjerne et oppgjør med livet slik det ble, men også en terapi for drapsmannen, alkoholikeren og villmarkens sønn, som alltid har likt å skrive. Blant annet for Villmarksliv.

MINKEN: Drapsmann_VM_40_11=

¿Jeg vil alltid spørre meg selv: Ville vår datter levd i dag om jeg hadde vært en bedre pappa? Jeg er livredd for svaret ¿ om jeg noen gang får det!¿ © Synne von Zernikow

Mobbing og vold

Oppveksten var vanskelig, med en far som var fengselsfugl var navnet i seg selv belastende. Geir Danielsen traff ikke hoppkanten særlig godt, og siden har det vært en vill ferd ned unnarennet.

Mobbing og vold i hjemmet som barn, kristelig dømmesyke, bygdesladder, alkohol, narkotika, et ufølsomt sosialvesen, sykdom, et selvforherligende helsevesen, spiseforstyrrelser og overgrepsrykter. Og mer til. Mye mer.

Han utleverer seg selv i boka, og sier han tar et oppgjør med "Bygdedyret".

- Jeg vil gi en stemme til de stemmeløse. Kall det gjerne et kampskrift. Et oppgjør med urettferdigheten.

I egne øyne har Geir Danielsen kjempet mot urettferdighet hele livet. En kamp for rettferdighet, for seg og sine. Konsekvensene er blitt enorme.

"Minken" sitter nå på det åpne fengslet Berg utenfor Tønsberg. At han kom hit og fikk avslutte soningen der, mener han reddet livet hans. De første årene i det lukkede Skien fengsel står for han som helt forferdelige. På Berg har han gapahuk i skogen, jobber i "landbruket" og har hugget adskillige paller med ved. Minken har alltid hatt naturen, skogen og den frie luften, jakt og fiske som lidenskap og fluktvei fra en tøff virkelighet.

Friluftslivet, alene, med kompiser, med Wenche og ikke minst med de tre jentene og etter hvert med barnebarna, har hatt stor betydning. Alltid. Oppi alle de vonde erfaringene er det gode minner, de fleste fra naturen.

I Skien satt han på høysikkerhetsavdelingen, med David Toska på cella ved siden av. Det første året husker han lite av. Han gikk rett i kjelleren, og ble der. Lenge. Gradvis fant han veien tilbake. Til livet. Men han har mange spark til Skien fengsel, systemet og navngitte ansatte.

Galehus

Han kaller stedet for "Galehuset, Portveien 3 for voksne", og han fortsetter:

- I Skien fengsel er den "perfekte fange" dopavhengig, tenker ikke selv, får metadon, Subutex eller tunge antidepressiva og sitter i en stol og sier ingenting.

Hvis du er våken, har tanker og meninger om livet utenfor, da er du en problemfange. Narkomane settes til å passe på narkomane, medisiner stjeles, ikke av innsatte, men av ansatte...

Han har sett flere ta livet av seg under soning, og kritiserer systemet.

- Når du som innsatt må hjelpe folk å dø i et fengsel, og attpåtil trøste de pårørende dagen etterpå, er noe riv ruskende galt!

- Jeg var virkelig langt nede selv, og kunne blitt en av dem. Jeg har stått på krakken, med beltet rundt halsen...

Minken beskriver hvordan han i skjul har drevet hjemmebryggeri under store deler av sin soning. En gang i Skien ble rosinvin i isbokser oppdaget og beslaglagt. Dette førte til at "Minken" utviklet produksjonsmetodene til å omfatte gjennomsiktige plastdunker med sats av sukker, fruktkompottkraft og tørrgjær anbrakt og opphengt bak dusjforhenget. Til tross for razzia på cella flere ganger i måneden ble det ikke oppdaget. Bryggerivirksomheten utviklet seg faktisk til å omfatte en diger Imsdalsdunk med sats gravd ned i komposthaugen! Og Geir delte med sine medfanger.

Skrivingen hjalp ham å overleve i Skien fengsel. For tre år siden kom han til Berg, og var etter egne utsagn berget. Her har han vært på fiskeperm. Han har holdt kontakt med NRKs Arnulf Møllerstad, som har sendt flere "Ut i naturen"-programmer fra "Minkens" gapahuk i skogen inne på fengselsområdet, og med fagredaktør Dag Kjelsaas i Villmarksliv, som har hjulpet han med boka og vært en venn.

Fisketurer under soning, kontakt med familie og barnebarn, og å kunne feire den siste jula som fengselsfugl hjemme på "Toppen" på Herre har gitt ham troen på fremtiden tilbake.

© Thor Olav Mopen

Fest med 20 meter bar under soning

Som forfatter på forlaget ble "Minken" invitert til Aschehougs tradisjonsrike hagefest. Det synes han var helt storveis. Wenche var med, og Geir koste seg i den tjue meter lange baren.

- Tenk deg å sitte i det systemet jeg har gjort i seks år, og så plutselig være der, blant tusen mennesker!

Med til nettopp den historien hører at det er svært uvanlig at fanger under soning deltar på slike fester.

"Minken" håndhilste på tidligere justisminister Odd Einar Dørum, som han tidligere har hatt harde basketak med rundt bilansvarsloven og rettspraksis etter bildrap. Geir kjempet hardt, blant annet via brev og TV-opptreden, for en hardere straff for sjåføren - bildesperadoen - som i narkorus villmannskjørte og forårsaket ulykken hvor Geirs kjære Marita ble drept.

- Dørum ble overrasket over å møte meg der gitt, jeg tok ham hardt i handa, og jaggu skvatt `n, humrer "Minken".

Danielsen kom dessuten på god fot med Vibeke Løkkeberg.

- Vi var like i pappen vi to!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!