70 milliarder kroner verdt i brukte 100-dollarsedler i bunter er både tungt og krever mye plass. © Ukjent

Fantasien blir ingenting mot virkeligheten. Den råeste cowboyfilmen, den sprøeste gangsterfilmen, glem det. Rett etter invasjonen av Irak i 2003 oversvømte Bush-administrasjonen det erobrete landet med så mye cash til gjenoppbygging og andre prosjekter at en ny målenhet ble oppfunnet: Et fullastet C-130 Hercules transportfly = 2,4 milliarder dollar i brukte hundredollarsedler.

For det var det de gjorde.

Amerikanske myndigheter sendte i løpet av ett år 20 fly fullastet med brukte hundredollarsedler fra Andrews Air Force base utenfor USAs hovedstad Washington DC til flyplassen i Bagdad.

Innen siste pengetransport landet, hadde 12 milliarder dollar, cirka 70 milliarder norske kroner, ankommet Bagdad.

Så langt, så bra.

Men nå er 40 av de 70 milliardene vekk. Pengene tilhørte i utgangspunktet irakerne.

Dette var penger, blant annet fra salg av olje, som var blitt samlet i et utviklingsfond etablert av den amerikanske riksbanken i tiden Irak var isolert under Saddam Hussein.

Pengene var øremerket gjenoppbygging av Irak etter at Hussein var styrtet.

Les også:

Duell under vann

Jorda etter oss

© Ukjent

Penger i mange lommer

Stuart Bowen er navnet på revisoren og sjefen for etaten som er satt til å sjekke hvor effektiv USAs hjelp til Irak har vært og hvordan pengene øremerket til gjenoppbyggingen er blitt anvendt. Seks år med gransking har endt med flere meget kritiske rapporter. Spesielt ille for sjefsgranskeren er det at han har ikke har peiling på hvor 40 av de 70 milliarder kronene som helt sikkert kom fram til Bagdad flyplass, siden har tatt veien. Han innser også at han kan stå midt oppi det største ranet i amerikansk historie. Men her er det ikke en tyv. Bowans hovedkonklusjon er at mange har forsynt seg ulovlig av fatet. - Dette har skjedd fordi systemet var for løst og ustrukturert i den første tiden etter invasjonen av Irak, sier han. - Alt fløt. Ingen hadde kontroll. Flere amerikanere og amerikanske foretak er i det siste blitt dømt for å ha stjålet eller underslått store beløp under gjenoppbyggingen. Så der har noen av pengene forsvunnet. Bowen tror likevel at størsteparten av de savnede milliardene har havnet på irakiske hender.

- Pengene ble overlatt irakisk kontroll da flyene ankom Bagdad og vi har mottatt meldinger om ministre i overgangsregjeringen som stjal.

Elendig planlegging

I rapporten "Hard lessons: The Iraq reconstruction experience", forteller Stuart Bowen blant annet om et møte mellom daværende forsvarsminister Donald Rumsfeld og den pensjonerte generalen Jay Garner som fant sted rett i forkant av invasjonen i 2003. Garner fikk før invasjonen ansvaret for gjenoppbyggingen av Irak etter Saddams fall. I møtet ga han Rumsfeld en liste over prosjekter han anså absolutt nødvendige etter invasjonen. - Hva vil dette koste? spurte Rumsfeld. - Milliarder, svarte Garner. - Min venn, hvis du virkelig tror vi vil bruke milliarder av egne penger på Irak, er du helt på jordet, repliserte Rumsfeld. De tok begge feil. Rumsfeld mest. Prisen for invasjonen og den påfølgende gjenoppbyggingen er blitt mange ganger milliardene Garner advarte om. Den amerikanske hjelpen til Irak er blitt den største siden Marshallhjelpen til Europa etter 2. verdenskrig. Regningen som har havnet på bordet til de amerikanske skattebetalerne, er så langt på over 50 milliarder dollar, cirka 300 milliarder norske kroner. Og man kan ikke akkurat si at de har fått valuta for pengene. Gjenoppbyggingen av Irak har gått og går mye langsommere enn selv de største pessimistene fryktet. Rapporten til Bowen beskriver prosjekter som ble gjennomført i hui og hast uten særlig planlegging. Som for eksempel funksjonæren hos US Aid som fikk fire timer på å avgjøre hvor mange kilometer av Iraks veinett som trengte å bli reparert og gjenåpnet straks etter krigen. Han gjorde noen søk i US Aids referansebibliotek, skisserte kjapt noen løse tanker som igjen gikk rett inn i hovedplanen for gjenoppbyggingen av Irak. Mange av prosjektene som ble satt i gang, ble lagt ned. Selv prosjekter som ble ferdigstilt har siden kollapset på grunn av slurv og dårlig planlegging. Summen av rot, virvar, korrupsjon, klåfingrete byråkrater, politikere, vernepliktige og entreprenører forklarer hvorfor penger har forsvunnet.

Da Garner med lang erfaring fra Irak sa til daværende forsvarsminister Rumsfeld hvor dyrt det ville bli å bygge landet opp igjen, repliserte Rumsfeld: ¿ Glem det! © DoD photo by R. D. Ward.

Stuart Bowen ble satt til å finne ut hvor pengene er blitt av. ¿ De er bare vekk, sier han under en høring i Senatet. ¿ Det er sannsynligvis mange syndere. © BRENDAN SMIALOWSKI/Scanpix

Massebedrageri

Noen ganger har amerikanske arbeidere postlagt titusener av dollar fra Irak til sine hjemmeadresser, andre har fløyet hjem med kofferten og håndbagasjen stappfulle av dollar. - Dette er et massebedrageri som har pågått ganske lenge og som vi ikke har kunnet gjøre mye for å stoppe, sa Bowen i et intervju i 2010. Nærmere 40 amerikanere står i dag tiltalt for tyveri og/eller bedrageri i Irak. En virksomhet i New Jersey er blitt idømt bøter på 70 millioner dollar for å ha jukset med fakturaene. Om Bowen får viljen sin, vil det bli opprettet en offentlig etat til å ta seg av gjenoppbygging av land utenfor USA. I Irak var 62 forskjellige etater innblandet. Til slutt visste ingen hvem som satt på pengene, hva de ble brukt til eller hvor de havnet. Nyheten om at 6,6 milliarder dollar i kontanter er forsvunnet, er ikke blitt godt mottatt i Irak. Det var jo deres sparepenger. Mange i den irakiske regjeringen mener det var USAs ansvar å sørge for at pengene kom dit de skulle og at USA må stå ansvarlig for å erstatte summen. Men i et USA på randen av økonomisk konkurs ser ikke Kongressen akkurat fram til å måtte forklare for de amerikanske skattebetalerne at de må bruke 40 milliarder kroner av deres innbetalte skattekroner for å dekke et beløp Kongressen verken kan redegjøre for eller finne.

Kilder: New York Times, Los Angeles Times, The Boston Globe

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!