Jeg har tenkt en del på Guds skaperverk i det siste, og la det være sagt med en gang: Jeg er imponert. Det er utrolig hva han har fått til. Hvordan han har tenkt på alt og fått hver detalj til å stemme.

Jeg vet jo hvor vanskelig det er. Jeg prøvde en gang å sette sammen et byggesett, det var en slags jernbanebro, og jeg fikk det overhodet ikke til. Riktignok var det mange biter i det byggesettet, deler som skulle limes sammen på en ganske finurlig måte. Men likevel.

Det blir for ingenting å regne mot alle bitene som skulle settes sammen når du snakker om å lage hele jordkloden og hele universet.

Det er særlig når jeg sitter på Burns, puben for dem som har levd en stund, at jeg filosoferer over Guds skaperverk. Hadde jeg sittet oftere på Burns, var jeg kanskje blitt en av vår tids store tenkere.

På den annen side er det vanskelig å sitte oftere på Burns enn jeg allerede gjør. Slik sett kan det godt hende at jeg har realisert hele mitt filosofiske potensial.

Når jeg sitter på Burns, ser jeg på en utvalgt del av alt Gud har skapt. Jeg ser den blå himmelhvelvingen. Og solen, som synker ned over den glitrende Oslofjorden.

Jeg ser et stort tre som vokser midt i brolegningen. Og en kråke. Slik kunne jeg fortsette, nær sagt i det uendelige. Alt dette fyller meg med ærefrykt.

=

NÅR JEG SER MEG rundt på puben, på de modne kvinnene som gjerne søker hit, må jeg imidlertid medgi at Gud kanskje ikke har lyktes like godt med alt han har skapt.

Innimellom har han hatt dårlige dager. Kanskje vært umotivert. Eller rett og slett ute av slag.

Jeg lar blikket sveipe over damene i lokalet. Og sukker. Dårlig håndverk, Gud, ren slendrian, mumler jeg. Og ler en rå latter.

Men så ser jeg mitt eget ansikt speile seg i halvlitersglasset og slutter straks å le. Dårlig håndverk det også.

Neppe et eksemplar av homo sapiens som Gud ville lagt fram for eksamenskommisjonen da han var oppe til svenneprøven sin.

Men jeg tror nok Gud har hatt en mening med alt. Hvis alle damer hadde vært like pene, hadde de ikke vært pene. De var blitt gjennomsnittlige. Noen må være mindre pene for at de pene skal bli pene.

Jeg vurderer faktisk å skrive mitt filosofiske hovedverk om akkurat dette. Uansett er mindre pene damer ofte mye hyggeligere enn pene damer. Det går faktisk an å snakke med dem.

Sånn sett kan du si at Gud har tenkt på alt. Nå snakker ikke jeg så mye med folk, uansett hvordan de ser ut. Men det er ofte sånn, at blir jeg sittende lenge på Burns, så snakker jeg mer enn vanlig.

Mest med meg selv, det er så. Glasset er en god lytter. Det avbryter meg aldri, motsier meg aldri. Det er min beste venn.

Men det hender faktisk at jeg snakker med mennesker også, under forutsetning av at de henvender seg til meg først.

DET ER EN TING til som viser at Gud har innrettet alt på en veldig klok måte. Han skapte ølet. Eller la i hvert fall forholdene til rette for at ølet ble skapt.

Og øl virker slik, at damene blir penere og penere for hver slurk du tar. Når jeg sitter på Burns, blir det gjerne mange slurker. Og etter hvert som natten senker seg over byen, er faktisk alle damene på Burns blitt pene.

Ja, ikke alle. Men nesten alle. Og de er, som sagt, ganske hyggelige også.Inkluderende, vil jeg si.

Når jeg legger mitt filosofiske hode inn imot disse damenes barm, dytter de det ikke bort. De lar det ligge der. Lenge, lenge ligger det der. Noen av dem klapper det filosofiske hodet.

Er jeg ekstra heldig, hvisker de ømme ord inn i mitt omfangsrike ytre øre. Og alt er godt, alt er godt. Lykkelig vandrer jeg hjem i natten.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!