Quing miao, Kina=

Xiong Jinchai (40) har vært i skogen og hentet mat til kveget. Han var en av de få jeg møtte som visste om Norges bidrag til Qing Miaoene. © Johnny Haglund

Det kan vel egentlig ikke bli tristere vær enn grå tåke og duskregn. Når da bakken i tillegg er full av seig gjørme, virker alt kjedelig.

Men i et avsidesliggende område av den kinesiske provinsen Guizhou, finnes det lyspunkter... Her henger nemlig et stort bilde av blant annet Kong Harald og vår tidligere utenriksminister Knut Vollebæk?

- Ja, Norge har vært veldig gavmilde mot oss, innrømmer en lokal kar med sneipen i munnviken og ei bikkje på slep.

Jeg må innrømme at jeg blir litt overrasket. For det første er denne provinsen langt fra velkjent i vår del av verden.

I tillegg er denne landsbyen, Soga, og de 12 små omkringliggende landsbyene, svært bortgjemte langt inne i en tåkefylt skog. Så det er jo i utgangspunktet beundringsverdig at Norge og NORAD i hele tatt har funnet dem.

Fem kilo hår på hodet Årsaken er selvsagt den unike kulturen som eksisterer her. For dette er det såkalte Qing Miaofolkets land - en folkegruppe på ikke mer enn 4000 mennesker.

En liten minoritet i enorme og folkerike Kina. Og hva som kjennetegner dem mest, opplever jeg dag to i området.. Idet jeg nesten føler meg kvalt av de grå omgivelsene, dukker to kvinner opp fra et tradisjonelt trehus.

De er kledd i lystige farger, men det er ikke det som fenger mest. I håret til den ene er det festet et slags horn av tre. Og utenfor huset deres, henger to bunter av svart, tjukt garn.

- Å, nei du, dette er ikke garn, smiler tolken min Chen og stryker forsiktig på det lange ragget.

Han forteller så stolt: - Dette er håret til Xiong Guang Chins mor og bestemor, og i dag er det fest et sted i landsbyen så jentene vil pynte seg... og da tar de på seg hår de har arvet av familiens eldre kvinner.

Damene tvinner og binder hår i en halvtime og resultatet er for en nordmann svært underlig. Store såter har vokst opp påhodene deres, og det ser alt annet enn behagelig ut.

- I våre dager bruker de bare denne hårsveisen under fest, bryllup og begravelse, men i gamle dager var de kledd slik selv da de arbeidet i åkeren, forteller Chen og legger til at hele pryden veier rundt fem kilo.

Les også:

Legendarisk skarpskytter skutt og drept

Norges ukjente eventyrere

Quing miao, Kina=

Xiong Guaang Chin har pyntet seg med fem kilo hår hun har arvet fra familiens eldre kvinner. Tidligere arbeidet de i åkeren med denne svære frisyren, men i dag brukes den bare ved spesielle anledninger. © Johnny Haglund

Norge-Kina

At Norge har brukt seks millioner kroner til å starte og drifte fire øko-museer blant fire forskjellige folkegrupper i denne bortgjemte provinsen, ante jeg ingenting om før nå.

Målet for driften av Kinas første økomuseum, som ble etablert her i landsbyen Soga i 1994 og mottok finansiering fra Norge mellom 1995 og 2005, var å skape utvikling samtidig som de ville bevare en flere tusen årgammel kultur.

Av den grunn ble også Riksantikvaren koblet inn, for her er det snakk om bevaring. Og det er jo på mange måter fantastisk at Norge bidrar på denne måten, men det er par ting jeg undres over.

For det første stinker det kloakk når jeg går gjennom landsbyen. Husene ser slitne ut og folk fremstår som svært fattige.

Det er for så vidt ikke veldig unaturlig på landsbygda i Kina, men med unntak av det lille øko-museet, ser jeg svært få - om noen - tegn på midlene NORAD bidro med de ti årene prosjektet var i gang.

Dessuten, selv om Norge «bare» gav seks millioner til prosjektet, var avtalen at Kina skulle bidra med 18 millioner (altså 75 %). Og 24 millioner kroner fordelt på fire små folkegrupper, burde kanskje synes i et slikt område?

Chen, som er veldig redd for å kritisere de høye herrer, vil gjerne forklare at pengene har gått med til å bygge nye hus til Qing Miaoene. Vi rusler ned til en landsby av steinhus, hvor det ifølge Chen er ønsket at «nær samtlige» Qing Miaoer etter hvert skal flytte.

Husene ser jo helt ok ut, men sporene av Qing Miaoenes spesielle kultur er som vasket vekk. For selv om kvinnenes hårfrisyrer er det mest bemerkelsesverdige ved Qing Miaoene, er også deres tradisjonelle hus helt spesielle og en viktig del av deres levesett.

Dessuten er denne steinlandsbyen bygget etter at det norske prosjektet ble avsluttet i 2005.

Og skulle det mot formodning være penger igjen fra prosjektet, tviler jeg på om nordmennene som var involvert i det norsk-kinesiske prosjektet, ville godtatt hvordan Qing Miaoene her er blitt nærmest stappet inn i en grå legolandsby av stein.

Tradisjonelt lever jo Qing Miaoene i trehus.

Quing miao, Kina=

I en bitte liten landsby i den bortgjemte Guizhou-provinsen i Kina henger dette bildet av Kong Harald fra da han besøkte Kina i oktober 1997. © Johnny Haglund

Quing miao, Kina=

Sjamanen Chong frykter at Norges bidrag til Qing Miaoene er forgjeves. ¿ Myndighetene vil nok at vi blir som alle andre kinesiske bønder, og da er det vanskelig å stritte imot, hevder han. © Johnny Haglund

131,6 mill. i bistand

Moderniseringsprosessen i Kina de senere år har på mange måter gått over stokk og stein. Særlig har dette hatt stor innvirkning på mange av landets minoriteter -spesielt de som lever litt avsides.

Mange er blitt presset til side når myndighetene har laget sine nye motorveier, konstruert linjer for hurtigtog og bygget fabrikker. Og de høye herrer i Beijing har vel aldri hatt rykte på seg for å ta hensyn til minoriteter eller ivareta deres interesser.

At Norge i dette tilfellet har gjort et hederlig forsøk på å bevare en av disse utryddingstruede kulturene, er selvsagt beundringsverdig.

Men samtidig kan jeg ikke la vær å undre meg over hvorfor lille Norge skal bruke mange millioner på å hjelpe et land som spås av blant annet OECD å være verdens største økonomi om få år?

Klart, da økomuseumsprosjektet ble lansert tilbake i 1994, var forholdene i Kina annerledes enn nå. Så det kan selvsagt forsvares.

Men da jeg oppdaget dette ukjente norsk-kinesiske samarbeidet her i Guizhou, sjekket jeg også for moro skyld NORADs offisielle sider for bistand til omverdenen. Og jeg må innrømme at jeg ble litt undrende da jeg ble klar over at Norge i 2011 ga 131,6 millioner i bistand til Kina.

Selv om summen har gått ned noe siden 2010 (da bidro vi med 136,3 millioner), snakker vi om å gi penger til et land som knapt vil snakke med oss.

De slapp ikke engang inn vår forrige statsminister, Kjell Magne Bondevik, da han sist sommer søkte visum til Kina for å være med på et seminar.

Mulig bistanden kan forsvares, men pussig er det uansett... særlig når en av postene, som heter «Godt styresett», fikk hele 18,8 millioner av NORAD i fjor.

Mot slutten For Qing Miaoene har hverdagen forandret seg betraktelig siden noen ildsjeler fra Norge dukket opp her på 90-tallet og ville hjelpe dem inn i fremtiden.

- Jeg husker nordmennene og deres interesse for oss, forteller Chong Li Ah (67). Han er født og oppvokst i området og har praktisert som sjaman, lokal heksedoktor, for Qing Miaoene i mer enn 30 år.

- Men jeg er redd deres innsats for å bevare vår unike kultur nesten var forgjeves, hevder han og innrømmer at de som vil oppleve Qing Miaoene, bør skynde seg.

- Slik utviklingen går nå, vil vi leve akkurat som alle andre kinesere på landsbygda om ti år... for det er jo det myndighetene egentlig ønsker og de nytter det ikke å kjempe mot, avslutter han.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!