Tid og sted er onsdag 23. oktober 2002 og Dubrovka-teatret i Moskva. Den populære musikalen Nord-Ost skal spilles for 303. gang. Pausen er over. Klokken er cirka 21.15.

Drøyt 700 tilskuere strømmer inn i salen. De finner sine plasser. Skuespiller Ivan Oganesyan gjør seg klar. Han er ikledd flygeruniform. Han og kolleger skal åpne 2. akt med Pilotens dans.

Han gleder seg til forestillingens slutt. Han skal rett hjem å feire sin datters første fødselsdag.

Han vet ikke at blant publikum sitter 12 tsjetsjenske kvinnelige terrorister og venter på klarsignal. De har eksplosiver festet til kroppen. Han vet heller ikke at flere dusin terrorister er på vei inn i teatret.

Ivan Oganesyan entrer scenen. Publikum klapper.

Les også:

Bakken var i veien

Vant poker-VM og 51 millioner

=

Skuespiller Ivan Oganesyan begynner å danse, før døden entrer scenen.

På nære nippet

Han danser ikke så lenge før det skjer: En militæruniformert mann tramper inn på scenen. Oganesyan tror det er en harmløs tullebukk og danser videre.

Så høres lyden av skarpe skudd. Ytterligere fire menn i uniform stormer opp på scenen. Alle er væpnet med automatvåpen. De slår med geværskjefter og sparker danserne ned i orkestergraven. Publikum klapper.

Nord-Ost er en musikal omhandlende russiske soldaters innsats under 2. verdenskrig. Litt realisme er jo på sin plass, tenker nok publikum. Men Oganesyan vet bedre. Han vet at dette ikke er en del av forestillingen.

Det begynner å gå opp for ham at dette er terrorister, trolig fra Tsjetsjenia, og at han selv og alle andre i salen er gisler. Danserens kvikke analyse viser seg å være korrekt. Dette er alvor.

Dansernes uniformer holder på å koste dem livet. Gisseltagerne tror dansetruppen er militære. Noen gir ordre om øyeblikkelig henrettelse.

Teatersjefen er til stede og roper at danserne er skuespillere. Tsjetsjenerne tror henne ikke. Hun ber gisseltagerne sjekke selv, skuespillerne har sminke og mikrofoner på.

Tsjetsjenerne tror henne og skuespillerne blir kommandert til å sette seg i VIP-stolene på 5. rad. Terroristene er i antall mellom 40 og 50, anført av Movsar Barajev.

De tilhører SPIR - Special Purpose Islamic Regiment, stiftetav Arbi Barajev, onkelen til Movsar Barajev.

Bak i salen sitter Tamara Starkova (41). Hun er tobarnsmor og lege. Hun sitter sammen med mannen sin Sasha og deres datter Lisa (16).

- Vi fikk sjokk. Alt var helt surrealistisk, som om dette ikke skjedde. Det var helt stille i salen da de løp rundt og rigget bombene sine og skrek: «Vær stille, ellers sprenger vi dere i lufta».

=

Movsar Barajev var lederen for SPIR ¿ Special Purpose Islamic Regiment. Han ble drept sammen med resten av gruppen.

Russland ut av Tsjetsjenia!

Alt startet med Tsjetsjenias uavhengighetserklæring i 1991, hvilket ikke falt i god jord i Kreml og omegn. President Boris Jeltsin innledet i 1994 den første krigen mot Tsjetsjenia.

Det ble en brutal affære, eksempelvis russiske bombefly som i løpet av en uke slapp så mange bomber over hovedstaden Groznyj at den til slutt så ut som steinrøysa nedi bakken - mellom 27 000 og 35 000 mennesker ble drept.

Russerne mislyktes med å tukte tsjetsjenerne og satte i gang den andre krigen mot Tsjetsjenia i 1999. Med overveldende brutalitet gikk russerne til verks, mer en 350 000 mennesker flyktet fra Tsjetsjenia.

Kanskje ikke så rart da at en og annen ble forbannet og besluttet å vie livet sitt til terror mot Russland.

Og nå er de i Moskva, i et teater, midt i et teaterstykke. De har tatt drøyt 800 gisler. Alle teatrets innganger er rigget med bomber tilkoblet snubletråder, likeledes i selve teatersalen.

Kvinnene blant separatistene er ikledd bombevester, sammenkobling av to ledninger er nok til å utløse eksplosjon. Kvinnene er også bevæpnet.

Terroristene mener blodig alvor og kravet formidles til russiske myndigheter via mobiltelefon:

- Alle russiske soldater ut av Tsjetsjenia, ellers sprenger vi teatret.

Skudd som dreper

President Vladimir Putin innkaller til krisemøte. Omtrent samtidig er de første militære troppene på vei til Dubrovka-teatret. I samme retning: Om lag 20 mann fra Alfa-styrken - elitesoldatavdeling underlagt FSB (tidligere KGB).

I tillegg er de såkalte «graverne » på farten - eksperter på Moskvas undergrunn. Disse skal ta seg under teatret og grave seg opp og slå seg inn.

Putin har nemlig ikke til hensikt å fire en tomme, han vil ta kål på gisseltagerne. Stemningen i teatersalen er trykket. Den blir ikke bedre av at en desperat kvinne som roper at noen må gjøre noe, blir dratt med ut av salen og skutt.

Det er blitt torsdag og FNs sikkerhetsråd krever «umiddelbar og betingelsesløs» frigivelse av alle gislene. I så fall ville russiske myndigheter gi gisseltagerne fritt leide til ethvert tredje land... sier de.

79 utenlandske gisler blir sluppet fri, dessuten også åtte barn. En gruppe leger gis adgang til teatret, for å sjekke gislenes helsetilstand. Via en liten TV følger gisseltagerne med på nyhetene.

Skuespiller Ivan Oganesyan får med seg at myndighetene ikke viser nevneverdig vilje til å snakke med gisseltagerne. Det gjør ham nervøs. Han begynner å tenke på at han kanskje skal dø. Desperasjonen brer seg.

To jenter greier å rømme ut av teatret. En tredje jente blir skutt i fluktforsøk. En mann klatrer opp på en stol og vil kaste en colaflaske på gisseltagerne.

Sistnevnte løsner skudd, som bommer på colamannen og dreper en annen mann og en kvinne.

Ingen vet at noen er i ferd med å grave seg opp fra grunnen og inn i teatret. Ingen vet at dette kommer til å ta tid. Ingen vet at russiske myndigheter taler med to tunger.

=

Gassen fikk folk til å sovne. Noen våknet aldri mer. Her er noen kvinnelige terrorister.

Skinnmanøver

Ingen vet heller hvor vondt det kommer til å lukte. Men etter hvert brer det seg en ganske ulekker duft omkring i teatersalen. Ikke underlig: Unntakstilstander stopper ikke kroppslige prosesser.

Folk må på do, og orkestergraven fungerer som latrine. I tidens fylde er orkestergravgulvet såpass plaskende fullt av menneskelige avfallsstoffer at man må sette opp kasser for å komme seg tørrskodd omkring der nede.

Imens gjør gisseltagerne det tindrende klart for alle at de er mer enn rede til å dø for saken. Det ser mørkt ut.

Fredag 25. oktober gjør Kreml et uventet trekk. De ber om hjelp fra journalisten Anna Politkovskaja, en av Putin-regimets krasseste kritikere. Hun blir sendt til teatret for å forhandle.

I ettertid forsto hun at dette tiltaket trolig bare var ment som en manøver for å vinne tid, ikke til forhandling, men til å handle - med høy risiko for gislene.

=

Likene ble båret ut og stablet i hauger utenfor teatret.

=

President Putin (til høyre) på sykebesøk etter teatertragedien.

=

Tamara Starkova mistet mann og datter i teatret. Nå er hun alene med en sønn.

Massedød

Om lag klokka 05.00 lørdag siver det en gass inn i teatret.

Det er FSBs hemmelige våpen, brakt dit på metallsylindre. Påmonterte slanger inn i ventilasjonssystemet.

Gassen lammer sentralnervesystemet og er sterkt søvndyssende.

Cirka 05.30 tar en Spetsnazenhet seg inn i teatret via tak og kjeller.

Noen av de 41 gisseltagerne er utstyrt med gassmasker.

Det oppstår skuddvekslinger. Spredte kamper i halvannen time.

Terroristene som da fremdeles var i live, ble henrettet ved hodeskudd.

Så ble det stille - dørgende stille.

Gassen hadde ikke bare dysset folk i søvn, den hadde drept.

129 døde gisler ble båret ut og lagt i hauger utenfor teatret.

Skuespiller Ivan Oganesyan overlevde.

Det gjorde også Tamara Starkova, men hennes mann og datter døde.

Sønnen på ti år var heldigvis ikke med i teatret.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!