Spekkhoggersafari

Nærkontakt med spekkhogger

National Geographic har talt: Å ha nærkontakt med spekkhoggere i Lofoten er verdens råeste naturkick.

Sist oppdatert

Klokken er ni en mørk vintermorgen på bryggen utenfor Svinøya Rorbuer i Svolvær. Én etter én kommer vi vaggende bortover brygga i overlevelsesdrakter mot fartøyet M/S Orca - en ombygd rute- og ambulansebåt. Vi klyver om bord. Samtalen oss imellom går på norsk, svensk og dansk.

Alle har vi en ting til felles: Vi skal være med firmaet Orca Lofoten på spekkhoggersafari. Snart stevner vi til sjøs. I styrhuset blir det etter kort tid hektisk aktivitet. Hans Ivar Edvardsen og Odd Ivar Vold er stadig i radiokommunikasjon med andre skippere om bord i skuter ute i samme ærend: "Har dokker sjedd spekkhoggeran?"

Orca Lofoten har to båter ute som samarbeider om å finne Keikos slektninger. I tillegg til M/S Orca spinner et lyntog av en RIB 36 Unlimited rundt oss. Det ene øyeblikket er den foran, så er den plutselig ved siden av og snart rett bak. Om bord i den er to fartsglade unge menn - hainn Ola fra Orca Lofoten og kollega Jostein Johansen.

Les også: Ville, vakre Arktis

Verdenskjent

Etter å ha frosset seg god og blå etter ett par timer i tre tusen knop på utkikk etter spekkhoggere, fortøyer de RIBen til skipssiden vår og kommer om bord for å varme seg på en kaffeskvett.

Mørket blir gradvis lysemørkt, men det er ikke lyst. Det er nå jeg lærer at alt er relativt. Hainn Ola peker nemlig ut i halvmørket og sier:

- Folk sørpå overdriver så fælt når det gjelder mørketiden her oppe. Se hvor lyst det er! Dette er jo rene dagslyset.

Vestfjorden - hvor vi nå befinner oss - er med alle sine små fjordgreiner verdenskjent for sine store mengder spekkhoggere som hver høst kommer inn fra Storhavet for å spise seg mett på den vårgytende silda som i store mengder overvintrer i fjordarmene rundt Vestfjorden.

Les også: Laksefangst kuppet av spekkhogger

LANGVEISFARENDE: En hollandsk seilskute blander seg inn i jakten på lofotspøkelset. Men han er like lite heldig som oss.
LANGVEISFARENDE: En hollandsk seilskute blander seg inn i jakten på lofotspøkelset. Men han er like lite heldig som oss. Foto: Inge Lundereng

Ikke Seaworld

Vi oppdager etter hvert at vi ikke er i SeaWorld eller en annen menneskeskapt opplevelsespark. Der er det bare å ringe med en bjelle og vips så kommer spekkhoggerne og delfinene hoppende og sprettende ut i manesjen.

Her er vi prisgitt naturen. Både vær og vind og dyrene selv er i aldeles fri dressur. Snart blåser det opp. Vinden skifter i styrke fra mild bris til kuling. Sjøen går hvit. Noe som gjør det enda vanskeligere å se hvalenes ryggfinner.

Etter tre timer med naturskjønne omgivelser, men ingen Keiko, spraker det i båtens høyttaleranlegg. Det er kapteinen som taler. - Det er blitt observert hval i Kanstafjorden, 45 minutters båttur unna, annonserer han og setter full gass.

Så sjøspruten står passerer vi fjordområder med navn som Skrova, Ingelsøya, Risvær, Svellingan, Offersøy for så til slutt å ankomme Kanstafjorden til siste rest av det hainn Ola kaller dagslys.

Vi er ikke alene. To andre båter - ute i samme ærend - krysser fram og tilbake. Grupper av hvalsafarideltagere står og speider utover fjorden i sine overlevelses- eller tørrdrakter.

- Der! Der!

Nei, det viser seg å bare være hvite bølgetopper.

- Men der da!

Ivrige hender peker igjen.

Ser hval!

Ja! En enorm lettelse senker seg over skuten da vi én etter én oppdager en hvalfinne mellom bølgetoppene. Alle fartøyene setter kurs mot hvalfinnen. Men borte blir den.

- Fikk du bilde av den?

- Nei! Enn du?

En felles hoderysting gjør at alle glaner intenst ut på havet på nytt.

- Der! Der!

Denne gangen ruller ett par stykker Keiko mellom hvite skumtopper i overflaten i ett par sekunder. Det surrer i videokameraer og klikker vilt fra Nikon og Canon. Så er hovedattraksjonen borte under vann igjen. Slik foregår katt- og musleken kåret av National Geographic til verdens råeste naturkick til det blir så mørkt at vi ikke kan se sjøpattedyrene lenger.

Da kommer hainn Ola cruisende bort til M/S Orca i sin lynraske RIB og sier:

- Hopp om bord. Nå drar vi til Henningsvær Hotell og spiser lunsj.

35 sjømil og 55 minutter senere klatrer vi stive og støle i land ved kaien utenfor det idyllisk opplyste hotellet i det gamle fiskeværet Henningsvær. Spekkhoggereventyret er over.

Frister det med spekkhoggertur? Mer info om turen finner du her

Les også: Med kongen til havs

Les også: Luksus i bushen

Tilbake til reiseforsiden

Denne saken ble første gang publisert 17/11 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også