Med kjentmann og raftingbåtfører Kjell Sakkariassen bak spakene kaster vi oss ut i Saltstraumens frådende vannmasser. Strømmen er på sitt sterkeste nå. Jeg har hjertet øverst i halsen og funderer på hva jeg skal gjøre om jeg blir sugd ned i en strømvirvel. Men tanken forsvinner i det kraften fra de 250 hestene bak på ribben brøler til og båten jumper inn i de frådende vannmassene, for øyeblikket har vi større krefter enn vannet.

Så tar strømmen skikkelig tak i raftingbåten. Bak i ribben sitter en gjeng dykkere som akkurat har kommet opp fra dypet, de har dykkepause nå som strømmen går på sitt kraftigste. Det er den hver 6. time. De har dykket litt lenger inn, der strømmen er nede i 4 knop. Nå går den i 22 knops fart under båten.

- Hold dere fast, roper Kjell. Båten kastes fram og tilbake. Om noen timer skal alt vannet, 400 millioner kubikkmeter, tilbake til storhavet, i samme vanvittige fart.

- Det gjelder å være oppmerksom, og anbefales ikke å gjøre dette på egen hånd, sier Kjell, idet han nesten stopper motoren for så å gi full guffe igjen.

- Luft bak propellen, smiler han. Det skjer hele tiden her ute, og da må den stanses for å få tak i vannet igjen. Så vrenger han over og gasser på. En strømvirvel åpner seg foran båten. Puh!

Kontraster

Vi utfordrer den råsterke strømmen en halvtimes tid. Mars er måneden med størst tidevannsforskjell, og strømmen er nå på det aller sterkeste i året, sterkest er den når det er fullmåne, og det er to dager igjen for oss. Tidevannet er som kjent månens krefter som virker her nede på jorden.

- Jeg gir den en åtter i dag, sier Kjell, på en skala fra 1-10. Han snakker om strømmen. Fra gammelt av heter det seg at Langfredag er dagen da Saltstraumen går på sitt sterkeste.

Men mars er kald i dag og kulda biter både på fingre og i ansikt, så kursen settes mot land, vi skal langt selv om vi fysisk snakker om noen hundre meter. Vi skal tilbake til steinalderen. Vi skal både bevertes og overnatte på Tuvsjyen.

Et sted for opplevelsesferie, hvor matlagingen foregår på steinaldervis og serveres i jordgammer.

Sentralt

Saltstraumen ligger bare en halvtimes vei unna Bodø, og å fly til Bodø fra Oslo tar ikke mye mer enn en time. Så da jeg ankom Saltstraumen tidligere i dag var det to timer til strømmen ville ha topp raftefart. Og hva gjør man da da?

Vel, for min del var det ingen tvil. Strømmen er tross alt verdenskjent for sitt fiske. For sin storfisk. Og på Tuvsjyen har de fiskeskøyte og skipper. Jeg så selvsagt for meg kveiter i det store sjiktet, ja en av dem hadde holdt. Det er tatt mange av dem her.

Dermed ble det raskt av med reisehabitten og på med flytedress og varm lue. Og selv om strømmen ikke ga meg den største fisken på den drøye timen jeg hadde til rådighet, fikk jeg debutert som juksa-fisker.

Juksa har jeg i grunnen ikke annet forhold til enn barndommens daglige fiskerimeldinger på radio. Dessverre, eller kanskje vi skal si heldigvis, sendes ikke de meldingene lenger, men likevel kan det her meldes at seks kilo torsk, med en gjennomsnittsvekt på tre kilo ble tatt på juksa i Saltstraumen 3. mars.

Og jeg var i land igjen fire timer etter at jeg satte meg på flyet i Oslo.

Saltstraumen

HOLD AVSTAND: Du har sett dem i vasken hjemme, strømvirvlene. Her er en i ferd med å åpne seg, og snart har den en diameter på minst ti meter og er like dyp. © Foto: Ola Haug

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!