Tips til drivjakt

Slik legger du opp drivjakta

Jo bedre drevet er planlagt, desto større er sjansene for å lykkes. Her får du ekspertenes beste tips.

DRIVJAKT: Her er ekspertenes tips til hvordan du kan legge opp jakta.

DRIVJAKT: Her er ekspertenes tips til hvordan du kan legge opp jakta. Foto: FOTO: Jørn B Olsen/ Rolf Sørensen/ Samfoto

Publisert Oppdatert

Det er helt nødvendig med en sterk og klar jaktleder. Mange jaktledere er nok redde for å virke som strenge sersjanter

- Med effektiv og godt tilrettelagt jakt vil jaktopplevelsen bli bedre for den enkelte jeger, sier rådgiver Vidar Holthe i Norges Skogeierforbund.

En effektiv drivjakt starter som regel kvelden før med planlegging. De involverte diskuterer forskjellige alternativer, og når man får sjekket vær og vind om morgenen, tar jaktlederen avgjørelsen om hvor det skal jaktes.

- Ved større drivjakter er det helt nødvendig at det finnes en ansvarlig som leder drevet, slik at det starter på rett tidspunkt og avsluttes på bestemt sted med (de fleste av) driverne til stede. Drivjaktene er helt avhengig av at drevene fungerer dersom det skal bli noe resultat, så jaktlederen bør forberede dette godt sammen med drivansvarlig, sier Holthe.

Les mer:

Kan du skyte i disse situasjonene?

Derfor er vinterjakt nødvendig

Selve drevet

_

_

_

_

Der er helt klart en stor fordel med god kjennskap til terrenget for den som har ambisjoner om å lykkes med drivjakt. Om turen går til et nytt terreng, vil en rekognoseringsrunde og et detaljert kart over området raskt vise hvor det er best å legge opp drevet og hvor det bør settes opp poster.

- Jo mer driverne vet om terrenget, desto mer effektiv blir jakta. Enhver bør ha kjennskap til fysiske sperrer, som for eksempel gjerder, elver eller lignende. Du bør dessuten kjenne til naturlige stengsler eller ledeveier som det er sannsynlig at viltet vil trekke igjennom.

Postene bør klargjøres i god tid før jakta. Rydd bort kvister slik at du får en fri kulebane, og marker gjerne posten, sier den erfarne rådyrjegeren Pierre Aker.

Dyra har som regel god kontroll over hvor vi mennesker befinner oss i terrenget, spesielt under drivjakt, der driverne «forteller» dyra hvor de befinner seg. Det er imidlertid delte meninger om hvordan driverne bør oppføre seg.

- En for forsiktig framferd kan virke mot sin hensikt og tillate dyrene å runde deg. Et støyende drev med hoiing og stokkeslag virker utvilsomt, men gir ofte dyr i stor fart, med påfølgende dårlige muligheter for postskytterne og større risiko for skadeskyting. Det beste er dyr som tror de har kontroll, og som forsiktig trekker unna mot postene, sier Aker.

Roping kan også være en måte å holde kontakt driverne imellom dersom terrenget er for tett til at de kan se hverandre, eller hvis de er for langt unna hverandre. Ifølge Norsk Jaktleksikon bør ikke avstanden mellom driverne være mer enn 50 meter og mellom skytterne ikke mer enn 150 meter, dersom en jakter i et relativt oversiktlig elgterreng.

Ta hensyn til vinden

_

_

_

_

Første bud under den praktiske jakta er å ta hensyn til vinden. Stille vær kan være ypperlig, og tillate drev i «alle retninger».

- Når rådyra føler seg presset eller forstyrret, vil de alltid søke å bevege seg mot vinden, slik at de har kontroll. Dette samsvarer dårlig med kravet om at postene må ha vinden i ansiktet. I mange tilfeller kan en strategisk plassering ut fra sidevind, i forhold til topografien i det enkelte drevet, være svært effektivt, sier Aker.

BAKPOSTEN: Bakposten legges ofte høyt i terrenget, som på en kolle eller ved en fjellvegg - eller i et jakttårn.

BAKPOSTEN: Bakposten legges ofte høyt i terrenget, som på en kolle eller ved en fjellvegg - eller i et jakttårn. Foto: FOTO: Gunnar Omsted

Dyra velger ofte å holde seg i ro til en drevkjede har passert, i stedet for å løpe i medvind mot eventuelle farer. Dyret vil da forhåpentligvis trekke mot bakposten, som ofte legges i nærheten av der et drev begynner. Posten legges som regel høyt i terrenget, som på en kolle eller ved en fjellvegg - eller i et jakttårn.

Det er av stor betydning at postjegeren sitter i fullstendig ro. Postjegeren bør dessuten smyge seg på plass. Det er driverne som skal trykke fram dyrene - ikke postjegerne! På den andre siden bør driverne holde seg helt i ro til postene er på plass; dersom driverne støkker dyr før postene er klare, kan man heller forsøke et nytt drev et annet sted.

Les mer:

Skyt riktig elg

Tom Fjeldstads skytetips

Drivjakt «light»

_

- Både i Danmark og Tyskland er det en økende tendens både til at de tradisjonelle drivjaktene mykes opp. Altfor stort press på dyrene fører til høy hastighet og usikre skuddsituasjoner. Derfor blir drivjakter mange steder nå organisert med en rekke poster spredt rundt i terrenget (ofte fra jakttårn og med sikre skytevinkler) og kun én eller to drivere som sakte smyger rundt i terrenget, og setter litt bevegelse i dyra. På denne måten beveger gjerne dyra seg forsiktig rundt i området, og vil i løpet av en jaktdag presentere flere sikre skuddsjanser for postjegerne, enn et massivt drev vil gjøre, forteller Vidar Holthe.

Kjekt å vite

_

En viktig årsak til skadeskyting er at jegere skyter mot dyr i bevegelse. Enkelte jegere behersker dette bedre enn andre, men dersom holdet er særlig lengre enn 50-60 meter, bør selv de mest erfarne avstå fra å skyte. Ved skudd mot et dyr i trav på 150 meter vil treffpunktet være rundt regnet en meter lengre bak enn siktepunktet. Det blir en ren skadeskyting! Situasjoner som dette kan i stor grad unngås dersom postene legges på fornuftige steder.

NB! De fleste skadeskytinger skjer på dagtid når flere jakter sammen. Undersøkelsen «Bedre hjortejakt 2003» fra Møre og Romsdal viser at risikoen for å skadeskyte en hjort som løper, kontra å løsne skudd mot et dyr som står stille, faktisk er mer enn fire ganger så stor.

– Mangler en klar leder!

_

Vidar Holthe i Skogeierforbundet har merket seg at for mange jaktledere mangler den nødvendige autoriteten for å lede et drivjaktlag.

Holthe opplever at drivjakta for ofte kan være upresis, ineffektiv og dessverre heller ikke spesielt sikker.

- Årsaken er at mange av jegerne i jaktlaget ikke har fått god nok veiledning, og at de tar ting «som det kommer». Det er ikke blitt sagt klart fra på forhånd hva den enkelte kan og ikke kan gjøre. Noen skyter på vei til eller fra post på grunn av upresise beskjeder. Det er helt nødvendig med en sterk og klar jaktleder, som gir tydelige beskjeder, og som forsikrer seg om at de involverte forstår. Sørg for at de gjentar beskjedene. Mange jaktledere er nok redde for å virke som strenge sersjanter, tror Holthe.

Og som i en militær avdeling, skal de menige jegerne naturligvis gjøre som jaktlederen befaler.

- Jaktlederen skal sørge for at postjegerne sitter der de skal sitte, og legge opp postene slik at det er minst mulig risiko for å skyte på dyr i bevegelse, og dermed redusere risikoen for skadeskyting. Rydd postene på forhånd, og sørg for å være godt orientert i terrenget. Vær generelt godt forberedt. Ikke snakk unødvendig i mobiltelefon eller på jaktradio mens du er på post. Et godt alternativ er å sende en SMS.

Selv om Holthe mener kompetansen ikke alltid er på topp blant landets jaktledere, tror han ikke det vil bli aktuelt å innføre obligatorisk kursing i nær framtid.

Kilder:

Jaktledelse - kurs for ledere på elg- og hjortejaktlag, Jakt på hjortevilt, Norsk Jaktleksikon.

- Jeg vil likevel oppfordre jaktledere til dette. Vi skal imidlertid huske at sikkerheten til syvende og sist er den enkelte jegeres ansvar.

Kom i form til jakta: Klikk Trening

Flere jakttips: Klikk Jakt

SOM LEDEREN BEFALER: Et drev må planlegges nøye, og jaktlederen skal ikke være redd for å ta avgjørelser.

SOM LEDEREN BEFALER: Et drev må planlegges nøye, og jaktlederen skal ikke være redd for å ta avgjørelser. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Merete Gamst

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag