Bli mer fornøyd med kroppen

Snakk ordentlig sammen, for eksempel med en venninne. Ikke sleng ut i en overfladisk tone «Herreguuud, jeg kan ikke gå ut på byen fordi jeg har fått den kvisa», men heller si på en ordentlig måte «Oj, nå merker jeg faktisk at jeg blir engstelig for hvordan folk ser på meg».

• Prøv å være mer opptatt av kroppens funksjoner enn av utseendet.  Vær glad for at du kan gå og har friheten til å bevege deg.

• Bli sinna på samfunnet, ikke deg selv.

• For mange funker det å si noe positivt til seg selv i speilet hver dag.  En like viktig øvelse er å orke å kjenne på det man er misfornøyd med. Mange kvinner har en bulk på magen som ikke kan trenes bort. Tren heller på å akseptere det!

• Å være lykkelig og perfekt hele tiden, er umulig. Du har tross alt den kroppen du har fått utdelt. Tenk om du hadde brukt like mye energi på å ha det godt med deg selv som å prøve å perfeksjonere det som er synlig for andre. Og kanskje holder det å prestere 80 prosent innimellom. Ta høyde for at du har en dårlig dag. Møt deg selv med selvmedfølelse, litt mer varme.

• Husk at jente- og kvinneidealer er skapt nettopp for å gi deg dårlig selvtillit. De er skapt for å få deg til å bruke tid og penger på ting du ikke trenger. De fleste idealer ikke har noe med virkeligheten å gjøre, det finnes ingen «riktig måte» å se ut på.

• Hva tror du all den tiden du har brukt på å se på bilder av tynne, retusjerte jenter på blogger, sosiale medier og i magasiner har gjort med hvordan du ser på deg selv? Vit at mediene renner over av stereotypier. Det finnes ingen perfekt kropp!

(Kilder: Psykologene Guro Øiestad og Stella Marie Kennair Ottesen og boka Bullshitfilteret av Oda Faremo Lindholm)

Jeg passer på at ingen ser meg der jeg står vendt til siden og krummer ryggen. Får jeg en mindre bulk på magen nå enn sist jeg gjorde dette – altså i går? Eller ser den litt større ut?

Jeg retter meg opp i ryggen, skyver skuldrene bakover. Kjenner på skulderkulene. For et slapt skulderparti og noen stilkete armer. Skulle ønske jeg så ut som en svømmer.

Hva tenker du om kroppen din når du ser den i speilet? Kanskje er du helt fornøyd og trives med å se ut som du gjør. I så fall: Fantastisk! Jeg misunner deg.

Men kanskje du er litt mindre fornøyd med et eller annet, også?

Kroppsfølelsen er fundamentet i selvfølelsen. Ofte vil tankene om din egen kropp være avgjørende for hvordan du forholder deg til deg selv og andre.

Misnøyen kan få deg til å trekke deg unna personer du egentlig ønsker å være nær. Når du skammer deg over kroppen din, bruker du så mye tid og tanker på det at andre sider ved livet forsvinner litt etter litt. Det er trist og vondt, først og fremst for deg selv.

Men også for andre som liker deg og som ønsker å møte deg som du er.

Heldigvis er det mange gode råd for hvordan vi kan bli litt mer fornøyd...

Flink pike-mas

Du har sett og lest om temaet utallige ganger før. I likhet med meg kjenner du sikkert på det selv også, i mer eller mindre grad. Kravene til unge jenter er skyhøye, vi skal være perfekte på alle områder, og mange blir syke av det.

Da redaksjonssjefen spurte om jeg ville skrive en sak om kropp og selvfølelse, for vi jenter er ofte så misfornøyde, ble jeg først matt. Hvor skal jeg begynne? Og er det ikke skrevet nok om dette? Flink pike-syndromet snakkes det så mye om at jeg blir kvalm.

Jeg er så lei.

Latterlige tips om å si fine ting til seg selv i speilet, hvem gjør det egentlig? Det høres jo unektelig helt komisk ut. Men hvor mange ganger har ikke jeg selv vært misfornøyd med noe ved kroppen min, eller hørt andre jenter være det? Nesten hver eneste dag.

Etter å ha jobbet med denne saken, er jeg blitt litt klokere og skjønt at det faktisk er mulig å bli helt fornøyd. Og det vil jeg at du også skal bli.

Så les ordentlig, ikke bare sveip øynene over, tenk på hvor vilt det er. For vi snakker om et alvorlig problem.

1. Flere jenter enn for få år siden forteller at de har et negativt selvbilde og er misfornøyd med egen kropp, viser en undersøkelse gjort av forskere ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

2. Fra 13-årsalderen opplever norske jenter og gutter sin egenverdi forskjellig. Forskjellene blir større for hvert år som går, jentenes selvfølelse blir mindre og guttenes større.

3. Jenter bruker mer tid foran speilet enn de gjør på lesing og lekser.

Hvorfor er vi så kroppskritiske?

Skyldes det kulturen, oppdragelsen, begge deler? Eller er det noe som bare ligger i oss, som vi ikke kan bli kvitt? Psykolog Guro Øiestad, som har skrevet flere bøker om selvfølelse, svarer:

– Antageligvis er det et langt og omfattende svar på det, men for det første tror jeg det ligger i mennesket å være opptatt av utseende. Over hele verden pynter folk seg. Problemet nå er at det tar helt av, vi har mistet fullstendig balansen. Hvis det å stelle med kroppen er det eneste vi er opptatt av, mister vi følelsen av å leve i kroppen. Kroppen er jo det stedet vi lever livet ut ifra, sier hun.

– De siste fem-ti årene har markedsføringen av det å fikse på utseendet økt kraftig, for eksempel gjennom sosiale medier. Det er masse penger å tjene på å spille på angsten for å ikke være attraktiv. Dette er virkelig et samfunnsproblem, ikke bare et individuelt problem.

Det finnes ingen «normal» jente, ikke én «riktig» kroppsfasong eller én «ideell» buksestørrelse, men mange bruker likevel store deler av livet på å forsøke å leve opp til slike idealer, skriver Oda Faremo Lindholm i boka Bullshitfilteret.

Disse idealene dukker opp overalt, i magasiner, på blogger, i aviser og sosiale medier – er det rart vi tror det finnes en perfekt kropp? Selv har jeg et ambivalent forhold til å følge fitnessjenter på Instagram.

Noen dager kan de gi meg motivasjon til å trene, mens andre dager får de meg til å føle meg dårlig, at jeg ikke trener og spiser bra nok.

Vi tenker som oftest ikke negativt om oss selv fordi det er gode grunner til å gjøre det, men fordi vi har fått en idé om hvordan vi bør være eller hvordan vi bør se ut, skriver Lindholm.  

Redsel for å ikke passe inn

– Det er som om at hvordan du ser ut ikke har noe med gener å gjøre lenger. Isteden går det på viljestyrke. Hvis du vil se pen ut, så klarer du det. Det er ingen som tillater seg å være skapt som vi er, sier psykologspesialist Stella Marie Kennair Ottesen.

Hun har lang erfaring med temaet kropp og selvfølelse blant unge. Nå driver hun en privat praksis og møter ofte jenter som er misfornøyd med egen kropp.

– Det som ligger i bunn er at man er usikker på seg selv, sier hun.

Hun forteller at jenter som kommer til henne er misfornøyde med ulike ting.

– Ei jente opererte haken sin fire ganger, hun ble aldri fornøyd. Det var egentlig aldri haken hun var misfornøyd med. Men det var noe konkret hun kunne sette fingeren på. De fleste har tanker om at de ikke er «gode nok» og at de ikke vil aksepteres av andre slik de er, og for å håndtere det setter de fokus på noe konkret som de opplever at de kan gjøre noe med – nemlig kroppen sin.

- Det kan være magen, puppene, vekten, hva som helst. En annen mente hun hadde asymmetriske øyne etter å ha sett et TV-program om hva som gjør et menneske vakkert. Dette var egentlig uttrykk for redsel for å ikke være god nok, pen nok – likt av andre.

 

ER DET IKKE FINT Å HA EN KROPP SOM FUNGERER?: Prøv å være mer opptatt av kroppens funksjoner enn av utseendet. Vær glad for at du kan gå og har friheten til å bevege deg, er et av psykologenes råd for å bli mer fornøyd med kroppen. © Getty Images

Husk at!

God selvfølelse ikke betyr at alt er perfekt, men at du gir dine egne følelser og reaksjoner plass og oppmerksomhet, altså at du aksepterer tingenes tilstand i deg selv.

Kroppen er vårt hjem. Og hvis vi hele tiden driver og ommøblerer eller engster oss for om andre synes det er pent nok hos oss, vil vi aldri kunne slappe av hjemme.

(Fra boka «Selvfølelse» av Guro Øiestad)

Greit å være litt misfornøyd?

I 2013 hadde jeg et nyttårsforsett om å ikke tenke så mye, også på teite bekymringer om kroppen. En stille protest til alt trenings- og slankemas som alle andre syntes å bry seg om.

Mitt lille prosjekt gikk vel fint i en ukes tid før jeg havnet tilbake i et godt opptråkket spor som fortsatte året igjennom:

 «Buksa er litt for trang over lårene og litt for slapp over rumpa, har jeg fått mindre rumpe? Vent litt, når vasket jeg den sist? La meg prøve fem bukser til for å se hvordan de sitter på, så skal vi finne ut av dette én gang for alle. Hvordan kan jeg sitte i en bestemt posisjon på stranden for å se finest ut?

I hvert fall ikke rett opp og ned som en potetsekk. Helst litt henslengt bakover, med armene som støtte, da ser magen flatest ut.»

Slitsomt? Veldig! Men kan det også være positivt å være litt misfornøyd? Det gjør i det minste at jeg blir motivert til å trene og spise sunt.

– Det er mange som bruker det å være misfornøyd som motivasjon. Men i verste fall kan du kapitulere fordi du blir så misfornøyd med deg selv. Den viktigste grunnen til å trene bør helle være at det gir velvære, ikke at du trener for å bli tynnest eller for å være perfekt, sier psykolog Ottesen.

Men går det egentlig an å være helt fornøyd hele tiden? For meg virker det som noe bare yogafrelste som sitter på en matte et varmt, øde sted hele dagen klarer.  

– Det går fint an å være helt fornøyd. Mange mennesker faller til ro med kroppen sin. De kan fortsatt tenke at de ideelt sett kunne tenke seg det og det, men de er likevel fornøyde, sier Guro Øiestad.

– Glem kroppen

For å slutte å være så kroppskritisk og bli mer fornøyd med kroppen, mener Øiestad det kan være lurt å rett og slett glemme den.

– Jeg mener ikke at man skal gi helt blaffen, man skal passe på seg selv. Men når man har sørget for dagens morgenstell, for eksempel, så er det sunt for oss å gå ut i verden og være opptatt av skolen, venninner, jobben – bare være i kroppen, ikke tenke på den. Hvis vi tenker på kroppen hele tiden, bruker vi opp energien. Det er forferdelig slitsomt og utmattende å se på kroppen med et intenst kritisk blikk, sier hun.

– Det høres ikke lett ut å glemme kroppen?

– Nei, det er ikke lett. Men samtidig tror jeg at det å bli litt bevisst, gi litt blaffen, øve seg på å glemme selvfokuset, er veldig viktig.

Øiestad understreker at det blant tenåringer og unge voksne er helt naturlig å være usikker og opptatt av hvordan man tar seg ut i andres blikk.

Ottesen underviser i psykologi for fysioterapistudenter, og i en time hadde de om kropp og kroppsfokus.

– Alle fikk i hjemmelekse av meg å se seg selv i speilet minst én gang hver dag og se etter det de liker minst. Dette skulle de følge med på i en uke, forteller hun.

Studentene syntes det var veldig slitsomt, de så hvor lett det var å komme skjevt ut.

Når du overvåker noe du er misfornøyd med, enten det er vekten, utseendet eller størrelsen på rumpa di, så vil følelsen av å være misfornøyd forsterkes.

– Det beste man kan gjøre er å skru av. Slutte å overvåke det vi er misfornøyde med, sier Øiestad.

Omringet av kropper

Til slutt vil jeg gi et konkret råd som funket overraskende bra for meg. Det er mange år siden jeg sist var i en svømmehall, så jeg bestemte meg for å gi det et forsøk (mulig sammenheng med speilseansen jeg beskrev tidligere).

Lukten av klor sniker seg inn i nesa. Når jeg med flakkende blikk åpner døren til garderoben, innser jeg at jeg ikke har sett så mange splitter nakne damer på evigheter.

Det er en overdrivelse å si at jeg måpte, men jeg måtte ta meg i å ikke stirre. Jo visst har jeg sett flik av kropper under hastig skifting på Sats, men dette var noe annet.

Jeg ser jo aldri vanlige kropper som rusler rundt med håndkleet lett henslengt over skulderen. Det var virkelig befriende.

DROPP VONDE TANKER: Kroppsfølelsen er fundamentet i selvfølelsen. Ofte vil tankene om din egen kropp være avgjørende for hvordan du forholder deg til deg selv og andre.

Saken har vært publisert tidligere, men er tatt fram igjen til glede for nye lesere.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!