Jeg skulle ikke bare gå ned i vekt, men skape meg en mulighet til å bo i en sunn og frisk kropp.

Ann Mari Gjelseth

SUPERSLANKER: I 2011 veide Ann Mari Gjelseth 105 kilo. © Privat

Åkrene ned mot Mjøsa er dekket med hvit og fin nysnø. I skiløypa på Toten kommer en sporty kvinne i godt driv. Ann Mari Gjelseth (40) har et smil om munnen. Hun forteller stolt at hun nylig tok frem både langrenn- og slalåmski igjen etter mange år uten ski på bena.

– Jeg eide ikke balanse, og en periode fikk jeg ikke på meg slalåmstøvlene engang, forteller hun.

Snu tankemønsteret

Mye har skjedd på halvannet år. Ann Mari har gått ned 26 kilo. Men den aller største forandringen har skjedd mellom ørene. 40-åringen, som i hele sitt liv har vært opptatt av vekt og slanking, har klart å snu hele sin innstilling til både mat, vekt og trening. Trening er for eksempel ikke noe hun hater lenger. I dag sier hun:

– Det gir meg så mye glede!

Hun veier nå rundt 80 kg, men er ikke lenger så opptatt av hvilket tall badevekten viser. Det viktigste for Ann Mari er at hun har det godt med seg selv. Hun vet at den nye livsstilen er noe hun skal beholde for alltid.

Komplekser

Ann Mari har helt siden ungdomsskolen hatt komplekser og et problematisk forhold til kroppen sin. Hun følte seg tykk, skulket unna gymmen og hadde alltid slanking i hodet. Gjennom mange år har hun også prøvd en haug ulike metoder: lavkarbo, mindre fett, mer grønnsaker, i det hele tatt mindre måltider. I korte øyeblikk kunne hun oppleve lykken over å være tynnere, men det tok ikke lang tid før hun igjen veide det samme som hun gjorde i utgangspunktet.

SYMBOLSK BETYDNING: – Én dag bestemte jeg meg: Jeg skulle klare å stå på hodet. Det viser at jeg har styrke og gjennomføringskraft i meg, samt kontroll på kroppen min, for første gang i mitt liv, sier Ann Mari. © Thomas Barstad Eckhoff

Ville opereres

Etter å ha født sitt tredje barn, klarte hun ikke lenger å kjempe mot kiloene. De kom snikende til vekten bikket 105 kilo, og til hun følte seg overvektig og mislykket. Ann Mari følte seg så motløs at hun bestemte seg for å ta en slankeoperasjon. Men da både det offentlige og banken avslo å finansiere inngrepet, måtte Ann Mari gi opp. I dag er hun glad for at hun klarte å gå ned i vekt på egen hånd.

– Jeg jobber selv som sykepleier på en kirurgisk avdeling der vi foretar fedmeoperasjoner. Jeg vet hvor tøft inngrepet er, og at det ikke er lett å gjennomgå noe slikt, forteller hun.

Til tross for dette, var avslaget et stort nederlag for henne den gangen.

Prøvde lavkarbo

Hun gjorde et iherdig forsøk på å gå ned i vekt med en lavkarbokur i stedet, men heller ikke denne gangen klarte hun å holde kiloene unna på sikt. gjøre de tingene jeg ville og føle meg bra, forteller hun.

Tiden gikk, og vintermånedene i 2013 og 2014 ble de tøffeste hun hittil hadde opplevd. Hun tenkte på alle de mislykkede gangene hun hadde prøvd å slanke seg og følte selvforakt for at hun ikke klarte å holde vekten nede. Hun ville likevel ikke gi opp ennå, og sakte men sikkert begynte hun å analysere sitt eget tankemønster. I dag ser hun klart og tydelig hvorfor hun tidligere ikke klarte å lykkes.

For opptatt av resultater

– Jeg hadde aldri noen ordentlig plan for slankingen. Det eneste målet var at jeg skulle gå ned et bestemt antall kilo. Jeg ble overivrig og glad for å gå ned uten å tenke på hva jeg skulle gjøre for å holde meg der. Jeg fokuserte for mye på resultatene, og ikke på prosessen det tar å komme dit, forteller Ann Mari.

Jeg måtte slutte å tenke at jeg ofret noe, og heller tenke at dette var nyttig for meg.

Ann Mari Gjelseth

Ann Maris tips

Ann Maris tips:

  • Finn din indre motivasjon. Hva skal  du oppnå med vektnedgangen?  For hvem og hvorfor skal du gjøre det?
  • Kjøp deg din egen treningssparebøsse hvor du putter et bestemt beløp hver gang du trener. Bruk disse til å gjøre noe gøy!
  • Ikke gjør mat eller drikke til en premie. 
  • Ikke gi opp selv om vekten stopper opp. Du er på vei, og det gjelder å holde fokus.

Ekstra motivert

Hun mener de mentale forberedelsene hun gjorde før hun meldte seg på livsstilsendringsprogrammet Easy Life samme året, var avgjørende for hennes suksess. Da hun i april 2013 møtte opp på kursets første kveld, var hun motivert på en helt annen måte enn da hun hadde prøvde å slanke seg tidligere.

– Jeg hadde funnet min indre motivasjon. Det var klart for meg at jeg skulle endre min livsstil. Jeg skulle ikke bare gå ned i vekt, men skape meg en mulighet til å bo i en sunn og frisk kropp som jeg ønsket å ta vare på. Jeg ville ha mer energi, gjøre de tingene jeg ville og føle meg bra, forteller hun.

Den torsdagskvelden visste Ann Mari rett og slett at hun skulle lykkes. Hun møtte ikke opp i håp om å bli overbevist, eller få presentert en løsning som kanskje ville hjelpe. Hun hadde satt seg et mål, og så på kurset som en hjelp til å komme dit.

Uvaner og følelser

De første ukene fikk Ann Mari kun spise måltidserstatninger, og hun husker det som den verste tiden av hele slankeprosessen. Likevel sier hun det var en svært nyttig tid:

– Jeg skjønte tidlig at denne pulverperioden kunne spille en viktig rolle i den forandringen jeg faktisk ønsket. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle ta så mye som en tyggegummi eller pastill i denne perioden. Snart ble det tydelig hvor mye jeg faktisk spiste kun på refleks helt uten å tenke, forteller Ann Mari.

Gode råd for varig vektreduksjon

  • Still deg spørsmålet: Hvordan har jeg det om fem år? Vil jeg klare å følge opp barn eller barnebarn og være frisk? Her bør du finne god motivasjon til  å gjøre noe hvis svaret er nei.
  • Hold fokus hele tiden.
  • Sørg for at du har støtte fra dem rundt deg.
  • Skriv dagbok for å få oversikt over hva du spiser og hvordan maten får deg til å føle deg. Dette er svært nyttig for å få kontroll og bli bevisst matinntaket.
  • Følg tallerkenmodellen, som gjør at du spiser mye grønnsaker, rent kjøtt og litt fullkornprodukter.
  • Spis fem måltider om dagen med tre–fire timers mellomrom. De skal alle ha en god sammensetning av proteiner, karbohydrater og fett.
  • Planlegg uken der du legger inn måltider og trening.
  • Finn treningsaktiviteter du liker, og tilpass mengde og antall til din timeplan.
  • Ta tilbake lørdagen! Unn deg noe godt å spise på lørdagene – ikke hele uken.

(Kilde: Tina Løkken Molstadkroken)

Mat var kos

Foruten å bli klar over sine uvaner, analyserte hun følelsene hun hadde for mat og kos.

– Den første tiden var det stusslig å sitte i sofaen på kvelden i helgene kun med vannflasken. Jeg følte at noe manglet, og kjente på en slags tomhetsfølelse, erindrer 40-åringen.

– Men ved å jobbe litt med meg selv, forsto jeg at den følelsen kom fordi jeg trodde at jeg forsaket noe. Da jeg begynte å reflektere over hva jeg egentlig savnet, innså jeg at jeg måtte endre tankegangen min. Jeg måtte slutte å tenke at jeg ofret noe, og heller tenke at dette var nyttig for meg. Det å få kontroll på disse følelsene har vært viktig for å tilegne meg nye vaner, forteller Ann Mari.

Kjapt og sunt

Etter hvert som ukene gikk, fikk Ann Mari bytte ut én og én måltidserstatning med et vanlig måltid. Å lage sunn mat selv, mener hun var en av de største utfordringene for henne.

– Jeg er glad i mat, men har aldri vært så glad i å lage den, og har vært dronningen av lettvinte løsninger på kjøkkenet, forteller hun.

På kurset fikk hun god innføring i hvordan hun kunne lage raske, sunne retter, for eksempel strimlet svinekjøtt med fryste grønnsaker i wok. I tillegg lærte Ann Mari alt om hvordan et måltid bør settes sammen, og hva kroppen egentlig har behov for. Det har vært viktig lærdom.

– Nå vet jeg hva kroppen min trenger. Har jeg spist et fullverdig måltid og blir sulten etterpå, vet jeg at jeg ikke trenger å ta den sultfølelsen på alvor, sier hun.

DET GODE LIV: Ann Mari husker tilbake til en tid da hun hadde slanket seg og veide kun 63 kilo. Likevel følte hun seg tykk. I dag strutter hun av selvtillit og elsker livet. © Thomas Barstad Eckhoff

Tonje Askim

- Jeg valgte livet

Hilde ønsket ikke å dø av fedme. Nå forteller hun om sin livsviktige kamp mot kiloene.

Viktig trening

En annen viktig del av vektreduksjonsopplegget Ann Mari fulgte, var å bevege seg mer. For å motivere seg til å trene, har Ann Mari også brukt tankens kraft aktivt.

– Det finnes fortsatt dager der jeg ikke har så veldig lyst til å trene, men da pleier jeg å tenke for meg selv: «Hva skal jeg gjøre i stedet som er like nyttig? Hva om jeg blir syk i morgen, så jeg ikke kommer meg på trening da?» forteller hun ivrig.

For henne er «gidder ikke» aldri er en god nok grunn til å la være å trene.

– Om jeg kjenner at kroppen er sliten, kan jeg stå over en økt, men da er det godt gjennomtenkt og hele spekteret av følelser er analysert for å sikre meg at jeg står over av de «rette» årsakene, forklarer hun.

I dag er Ann Mari en dame som stadig er i bevegelse. Hun har som mål å trene mist to ganger i uken, og som regel blir det mer.

– Jeg har tre barn og en krevende jobb, så ofte går jeg på de timene på treningssenteret som passer inn i timeplanen, men jeg elsker også å sykle, løpe og stå på ski, sier Ann Mari.

Nå har hun meldt seg på et 10-kilometersløp til høsten. For denne damen har knekt koden; hun har funnet en livsstil som ikke bare er bra for kroppen hennes, men som også gir henne masse energi og glede. Det vil hun ikke gi slipp på!

UT PÅ TUR: – Det handler om å føle seg bra med seg selv, sier 40-åring og superslanker Ann Mari, som har funnet glede i å gå på ski. © Thomas Barstad Eckhoff

Marta Holstein-Beck

Lavterskeltrening gjorde susen

Elisabeth (32) hadde prøvd det meste før hun kom til Frisklivssentralen. Først etter å ha fått hjelp her, begynte kiloene å rase av.

Bevissthet og fokus viktigst

Fagansvarlig for Easy Life på Toten Treningssenter, Tina Løkken Molstadkroken (bildet), sier det mentale er alfa og omega for å lykkes med en livsstilsendring.

– Deltagerne på våre kurs er oppegående, voksne mennesker. De har mye kunnskap om mat og trening. Likevel er varig vektreduksjon vanskelig å få til for de aller fleste, forteller hun. På kursene jobber deltagerne mye med å håndtere følelser.

– Mange har en tanke om at de skal kose seg hele tiden: De skal kose seg fordi de er lei seg, fordi de har vært flinke, eller fordi de har en slitsom arbeidsdag bak seg, sier Molstadkroken.

- Det er viktig å lære seg at man kan ha det bra selv om man ikke spiser noe, mener hun.

En annen ting er å lære seg å spise mer bevisst.

­– Alt er lov å spise, men tenk over hvor mye og hvor ofte du velger det ene fremfor det andre. Blir du budt kake, kan det være lurt bare å ta et lite stykke og heller nyte hver bit. Det går også an å takke nei, sier Molstadkroken.

Den største utfordringen

Å gå ned i vekt er én ting, men det å fortsette å holde vekten nede, er for de fleste det som er aller vanskeligst, forteller Molstadkroken.

– Alle klarer å gå ned i vekt, men slett ikke alle klarer å holde seg der. Når man har oppnådd ønsket vektreduksjon, er det viktig at man fortsetter å spise riktig og trene regelmessig. Går man tilbake til gamle vaner, blir resultatet som før man startet. Tenk at dette ikke er noen kur eller diett som har en slutt, men at det er en ny livsstil, forklarer hun.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!