FØR: Elisabeth før hun begynte på Frisklivssentralen. (Foto: Privat)

Elisabeths slankesuksess:

*Et balansert kosthold med minimalt med sukker og andre raske karbohydrater. Masse grønnsaker og små, men flere måltider i løpet av dagen som gjør at hun ikke blir sulten. Men hun gir seg selv lov å skeie ut uten å få dårlig samvittighet.

*En ukentlig spasertur på fem kilometer, samt enkel sirkeltrening på frisklivssentralen 50 minutter i uken. Dette er nå erstattet med egentrening to-fire ganger i uken.

*Daglig lek med sin toåring.

*Et kurs i kognitiv terapi, der hun lærte å tenke annerledes og få troen på seg selv tilbake, var også viktig.

Det var et flåttbitt på en ferie i Sør-Afrika i 2008 som gjorde at Elisabeth Johnsrud fra Nittedal ble helt slått ut. Hun var så slapp og dårlig at det å gå fra sofaen til soverommet ble en stor påkjenning. Slik ble hun liggende i syv måneder før legene klarte å hjelpe henne. Da de endelig oppdaget årsaken til hennes tilstand, hadde hun allerede lagt på seg nesten 60 kg. Den inaktive tilværelsen satte forbrenningen hennes i lavgir, og de ekstra kiloene som raskt kom, var altfor mye å bære både for kropp og psyke.

- Det er klart jeg ble deprimert av å legge på meg så mye. I tillegg var jeg i lang tid bekymret over hva det var som feilte meg, forteller Elisabeth.

Snart befant hun seg i en ond sirkel der hun mer enn noe annet ønsket å bevege seg, men ble hindret først av en utmattelse som fulgte etter at sykdommen bukket under, og deretter av sin egen vekt.

Vekten rikket seg ikke

På grunn av den lange, inaktive perioden mistet Elisabeth mye muskelmasse. Bare å gå til bussen ga henne smerter i bena. Fordi man innen de fleste slankekurer enes om at kostholdet har den største virkningen, ble Elisabeth anbefalt å ta tak i dette, deretter begynne med trening når hun ble lettere. Det viste seg å være enklere sagt enn gjort.

Elisabeth prøvde seg på ulike dietter. Gjennom teorien om syre/base-balansen i kroppen forsøkte hun seg på såkalt basisk kosthold som skulle gi henne bedre helse, energi og vekttap.

Ingenting skjedde.

Hun prøvde seg på en ren lavkaloridiett, der hun skulle kutte ut det meste av fett og spise mindre.

Vekten rikket seg fortsatt ikke.

- Jeg var utrolig frustrert over at ingenting hjalp. Samtidig følte jeg at jeg ble møtt med mistro av andre. Det føltes som om folk ikke trodde på meg. Den gjengse oppfatning er jo at bare du spiser mindre, så går du ned i vekt, forteller Elisabeth.

Selv om hun var deprimert og begynte å miste motet, ville hun ikke gi seg ennå. Elisabeth byttet fastlege, som raskt tok henne av alle medisiner. Vekten begynte endelig å bevege seg nedover. Antagelig på grunn av vann som var bundet opp i kroppen som nå forsvant. Vekten raste ti kilo ned, for så å stoppe opp igjen i lang tid.

Skikkelig lavterskeltrening

Elisabeth visste at trening var nødvendig for henne. Ikke bare for helsens skyld, men også for å få mer muskelmasse, som igjen ville gi henne en høyere hvileforbrenning og gjøre det mulig å trene regelmessig. Likevel tok det lang tid før hun endelig fant noe som passet for henne.

- På treningssentret fikk jeg beskjed om at jeg skulle løpe i ett minutt - det klarer jo alle, sa de. Jeg klarte ikke det. Samtidig har jeg en stolthet i meg og vil ikke være dårligere enn andre, forteller Elisabeth.

Hun endte opp med å få dårlig selvtillit fordi hun ikke klarte de enkleste ting «alle» andre klarer. I tillegg fikk hun raskt betennelser i bena av forsøkene, og ble nødt til å holde seg i ro et par-tre uker. Da hun kom tilbake til treningssentret, var hun igjen på startnivå. Hun følte at kravene som ble stilt fra både leger, fysioterapeuter og personlige trenere, rett og slett var for høye for henne.

- Jeg skjønte at jeg hadde falt utenfor boksen. At det som er den vanlige oppfatningen om hvordan trening virker for de fleste, ikke kan anvendes på meg. Igjen ble jeg frustrert over at vekten sto bom stille, forteller hun.

Hun var nær ved å gi opp, men ble heldigvis sendt på et kurs i kognitiv terapi.

- Der lærte jeg meg å tenke annerledes, og få troen på meg selv tilbake. Jeg klarte å endre tankesettet mitt, og fikk tilbake selvfølelsen. Det tror jeg er et viktig utgangspunkt, sier Elisabeth.

Da legen anbefalte henne å oppsøke Frisklivssentralen, et helsetilbud i regi av kommunen, var Elisabeth motivert og ved godt mot.

EN TANKEVEKKER: Så mange kilo sukker tilsvarer Elisabeths vektreduksjon.

Aktiv i hverdagen

*Å øke hverdagsaktiviteten, er viktig i en gjerne ellers stillesittende hverdag. Det gir god helsegevinst. Ta for eksempel trappen istedenfor heisen og gå til butikken istedenfor å kjøre.

*Start på et nivå som er tilpasset den formen du er i. Progresjon og variasjon på treningen er viktig for å få fremgang.

*Sett deg realistiske mål. Er målene for høye, blir det fort demotiverende å trene eller være på en diett fordi du ikke klarer å oppnå det du ønsker. Realistiske mål gir mestringsfølelse og god motivasjon til å fortsette det gode arbeidet.

Dette er Frisklivssentralene

*Frisklivssentraler er en forholdsvis ny helse- og omsorgstjeneste som drives av kommunen. Det er pr. i dag omtrent 150 kommuner som driver en frisklivssentral.

*Målgruppen er personer som har økt risiko for, eller allerede har, utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse, men man trenger ikke å være syk eller ha en diagnose for å være deltaker.

*Tilbudet som gis, er reseptperiode på 12 uker, men kan forlenges. I løpet av perioden får deltakere tilbud om trening, kostholdsråd og diverse kurs. Alle får tilbud om en helsesamtale et halvt år etter at de er ferdig med sin periode. For å kunne delta, må du ha henvisning fra lege, helsepersonell eller Nav.

Tilrettelagt trening

«Ring-ding-ding-ding-ringedingeding, what does the fox say?»

Musikken strømmer i raske rytmer ut av ghettoblasteren mens Silje Fimreite, frisklivskoordinator ved Nittedal Frisklivssentral, instruerer Elisabeth og seks andre fremmøtte som står i ring rundt henne.

- Rulle venstre skulder, rulle høyre, sier hun høyt mens alle går inn mot midten av ringen, og bak igjen.

Etter noen få minutter er oppvarmingen over, og alle finner hver sin stasjon der ulike øvelser skal gjøres. Dette er tradisjonell sirkeltrening der klassiske øvelser som planken, roing og knebøy er en del av pakken. Og dette fungerte! Elisabeth opplevde en enorm progresjon, både med tanke på vektreduksjon, men også i forhold til styrke og kondisjonsmålinger.

- Her på frisklivssentralen ble jeg møtt på det nivået jeg var på. Det var det som var løsningen for meg, forteller Elisabeth.

Denne mandagsmorgenen tar hun bicepsøvelser med egen vekt, men da hun begynte, brukte hun strikker. Egenvekt ble for tungt i starten. Å kunne bruke hjelpemidler som strikk og ball, har fått henne i gang og etter hvert gitt henne såpass styrke at hun har kunnet gjøre øvelsene i mer avansert form.

- Det som er bra her, er at Silje alltid følger med, og hun gir meg alternative øvelser hvis det som er standard blir for tungt, forklarer Elisabeth.

Det var ikke mange gangene Elisabeth skulle igjennom en sirkeltreningsøkt på Frisklivssentralen før hun kunne gå en sakte tur. I dag blir hun ikke lenger fulgt opp av Frisklivssentralen, og trener selv to-fire ganger i uken.

- Her er alle på samme nivå, og det gir en trygg ramme for meg, sier hun.

Kostholdet viktig

På Frisklivssentralen står kosthold og trening sammen i fokus når man jobber med overvektsproblematikk. Elisabeth hadde hatt fokus på kostholdet tidligere også, men her fikk hun enkle råd som gjorde det lettere å ta sunne valg i hverdagen.

- Jeg spiste nok ikke så altfor usunt før, og jeg har hatt ekstra fokus på kosthold når jeg har vært på ulike dietter, men her lærte jeg enkle grep som har gjort det lettere for meg å holde meg sunn i hverdagen, forteller Elisabeth.

At man for eksempel kan woke uten olje, at grovhetsskalaen på mange brød er misvisende, og hva man skal se etter på næringsinnholdet på matvarene er ting som har gjort henne mer bevisst på hva som faktisk er sunt og ikke fullt så bra.

I dag har Elisabeth dessuten innsett at det kostholdet som fungerer for henne, er ingen ekstreme dietter, men helt vanlig, sunn mat.

- Det fungerer ikke for meg å være skrubbsulten i to dager. Det er ikke noe jeg orker å gjennomføre i lang tid. For meg har det vært viktig å finne en balanse. Jeg lar meg gjerne inspirere av lavkarbo- og 5:2-dietten, og så bruker jeg eget skjønn til å legge kostholdsplaner for uken. Da toåringen min hadde bursdag, spiste jeg både ett og to kakestykker. Til gjengjeld vet jeg at det blir lenge til neste gang jeg unner meg det, forteller Elisabeth.

Hun forsøker å holde seg unna hvitt brød, pasta og ris, men kan fint spise litt av det hvis hun har lyst, eller når noen serverer det til henne. Elisabeth har også gjort det enklere for seg selv å være sunn: Hjemme forsøker hun å omgi seg med ting som er sunne, og gjør det enkelt å spise grønnsaker.

- Jeg kutter opp grønnsaker som jeg putter i lufttette bokser. Slik blir det mye enklere og raskere å legge noen agurker eller purreskiver på brødskiven, forteller hun.

Gode resultater

Elisabeth begynte på Frisklivssentralens opplegg i januar i år, og opplevde raskt at vekten begynte å gå nedover. I dager hun 41 kilo lettere. Fortsatt har hun seks kilo igjen som hun vil bli kvitt, men hun er godt fornøyd med resultatet hittil - og blir motivert av sin egen fremgang.

- Det er veldig gøy å se fremgang både i treningssalen og på vekten. I tillegg merker jeg godt at hverdagen har blitt bedre. Før kunne jeg omtrent ikke løfte toåringen min, mens jeg i dag kan kaste ham opp i luften. Det er også deilig at vi kan gå en tur uten at vi må ha med vognen hans. Hvis han blir sliten og vil bli båret, tar jeg ham bare under armen, sier Elisabeth og smiler.

På Frisklivssentralen roser hennes veileder, Silje Fimreite, henne for innsatsen. Hun kan fortelle at tester viser at hennes kondisjon og helse nå tilsier at hun har blitt 20 år «yngre» siden oppstarten. Vektnedgangen har med andre ord også hatt stor gevinst for helsen.

INDIVIDUELL OPPFØLGING: På Frisklivssentralen fikk Elisabeth veileding av Silje Fimreite.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!