Hjernen er lat

Jo da, det er lov å glemme!

Uroer du deg over å være glemsk? Da kan vi trøste deg med at det er et godt tegn. Det hender hjernen velger å spare litt på energien, for deretter å trå til når den mener noe er mer verdt det.

<b>GLEMMER DU?:</b> Det er helt naturlig at du sier feil navn på barn og barnebarn, og det gjør ingen ting.
GLEMMER DU?: Det er helt naturlig at du sier feil navn på barn og barnebarn, og det gjør ingen ting. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

Visste du at hjernen er litt lat?

– Ja, i hvert fall i den forstand at hjernen ser an hva det er verdt å bruke energi på, forteller Anne Lene Johansen, forfatter av den ferske boken Dette kunne jeg jo før! Alt du lærte på skolen og som du nå har glemt.

– At du er litt glemsk, er faktisk et tegn på god helse i topplokket, trøster Anne Lene, som også er tidligere quiz­master og leder av Mensa Oslo.

Glemsom?

Ja, for med årene har nok mange av oss følelsen av glemme mer enn vi gjorde i ungdommen. Da er det godt å høre Anne Lene forsikre oss om at hjernens hovedoppgave er å vokte oss for farer.

Møter du på et rovdyr i skogen, er det viktigere at du forstår om det kan drepe deg eller ikke, enn at du husker det latinske navnet på dyret, er ett av hennes konkrete eksempler.

– Poenget med å huske ditt og datt er først og fremst å kunne ta gode beslutninger. Hjernen prioriterer det den mener er viktigst. Ergo er det å glemme en naturlig prosess.

Så neste gang du glemmer et eller annet: Stryk deg selv fornøyd på toppen av hodet og tenk at «det er hjernen sin det». Forutsatt at hjernen er frisk, er det smart av den å glemme litt nå og da.

– Det er faktisk et tegn på at du har en effektiv hjerne, forsikrer Anne Lene.

– Men la oss ikke glemme at den også liker å holde seg i form, nemlig ved å lære.

9 huskeregler

Her gir Anne Lene Johansen oss ni huskeregler for å trimme hjernen og hukommelsen:

1. Lag akronymer: Det vil si et ord eller uttrykk som er satt sammen av forbokstavene til andre ord. For eksempel er SØVN et akronym av Syd, Øst, Vest og Nord. Et akronym kan hjelpe deg å huske ting som kan listes opp.

2. Lag nye ord: Noen ganger kan det være lettere å lage nye uttrykk ved å bruke den første stavelsen i et ord. Ordet du lager behøver ikke være et virkelig ord så lenge det er noe som fungerer for deg. For eksempel: LoVeSe – satt sammen av den første stavelsen i Lofoten, Vesterålen og Senja. 

3. Les høyt: Når du sier noe høyt, hjelper det deg å lagre informasjon i langtidsminnet. Vi lærer lettere når vi er aktive i prosessen og bruker flere sanser.

4.  Skriv for hånd: Ta notater med penn og papir, ikke på PC. Studier viser at det gjør at vi bedre husker hva vi har hørt eller lest.

5. Del ting i grupper: Når vi skal huske større mengder med informasjon, blir det lettere om
vi kan sette informasjonen i en sammenheng og gruppere den. 

6- Lag bilder av tall og ord: Denne teknikken krever litt forarbeid, men når du har gjort det unna, kan du bruke den mange ganger. Se for deg en tallrekke fra 0 til 9. Hva synes du tallene ligner på? I mitt hode er «147» to hengslete cowboyer i en bar. 1-tallet er cowboyen, 4-tallet baren og 7-tallet barkeeperen. Så når jeg skal huske 147, trenger jeg bare å se for meg denne situasjonen.

7. Loki-metoden: Denne er spesielt lur å bruke hvis du skal huske ting i en bestemt rekkefølge. Velg et sted du kjenner godt, for eksempel der du bor. Start ved inngangen, og se for deg at du plasserer det første du skal huske her. Gå videre til neste rom, og se for deg neste objekt på listen din. Fortsett slik til du har plassert alle objektene. Når du nå senere ser for deg hjemmet ditt, vil du også huske disse bildene.

8. Forklar for andre noe du ikke forstår: Da må du skjerpe deg litt ekstra, og må finne de rette ordene for å formidle forståelsen. Da merker du hvor det skorter og om du har skjønt det selv. 

9. Lær litt hver dag: Vi lærer best hvis vi sprer læringen over lang tid og konsentrerer oss om litt av gangen.

Men først litt mer om det å glemme. En annen god grunn til å la hjernen glemme litt er at en del av det du for eksempel lærte på barneskolen, kan være utdatert informasjon, som navn på land. Ceylon, blant annet, heter i dag Sri Lanka.

– Apropos navn, det er noe vi glemmer lett eller roter med å plassere riktig. Kanskje kjenner du deg igjen i det å blande navnene til barn og barnebarn? En grunn til det er at vi gjenkjenner disse menneskene, de er en del av flokken vår. Da er det plutselig ikke så viktig for hjernen vår å huske hvem som heter hva.

Tren hukommelsen

Det var trøsten, kjære leser. Nå skal du få trene deg på noen morsomme huskeregler. For vi kommer ikke utenom at det er et pluss å lagre en del i hodet. Det både gjør livet smidigere og mer interessant å leve.

I boken deler Anne Lene noen smarte grep du kan ta.

– Får vi gyver løs: Vit at fysisk aktivitet er den aller beste hjernetrimmen, minner hun om.

– God næring i form av mat og drikke, lite stress og nok søvn er også viktig. Når jeg sa at hjernen er lat, er det ofte litt ufrivillig. For at hjernen skal fungere kreves det en del energi.

Husk også at desto mer du lærer, jo lettere blir det å huske enda mer, da det gir deg flere knagger å henge lærdommen på.

<b>HUKOMMELSE:</b> – Jeg synes det er like morsomt hver gang jeg blir spurt om å uttale meg om hukommelsen, fordi jeg selv synes jeg er ganske så glemsk, sier forfatter Anne Lene Johnsen. 
HUKOMMELSE: – Jeg synes det er like morsomt hver gang jeg blir spurt om å uttale meg om hukommelsen, fordi jeg selv synes jeg er ganske så glemsk, sier forfatter Anne Lene Johnsen.  Foto: Oda Hveem
<b>KUNNSKAP:</b> I denne boken har quiz- og IQ-mester Anne Lene Johnsen samlet alt det som et voksent menneske bør være utrustet med av kunnskap om både norske og internasjonale forhold. 
KUNNSKAP: I denne boken har quiz- og IQ-mester Anne Lene Johnsen samlet alt det som et voksent menneske bør være utrustet med av kunnskap om både norske og internasjonale forhold.  Foto: Bonnier Forlag.

Bedre konsentrasjon

Er du ukonsentrert? Ta deg en rusletur i naturen. Frisk luft, lys og bevegelse gir tenkeboksen din en forfriskende hvile. Det finnes nemlig to former for oppmerksomhet. Den frivillige, når du selv bestemmer hva du vil konsentrere deg om, og den ufrivillige, når vi blir eksponert for inntrykk som ikke krever noen innsats fra oss. Når vi er i naturen og sanser, er det den ufrivillige oppmerksomheten som tar over og gir den bevisste en pause. 

Hukommelse og alderdom

Når du blir eldre glemmer du ikke nødvendigvis mer så lenge du er frisk. Men det kan ta deg lengre tid å lære noe nytt. Glem ikke at du har mer samlet kunnskap og livserfaring å bygge ny lærdom på, pluss et større ordforråd. Eldre evner ofte bedre enn unge å resonnere avansert.

Visste du forresten at eldre hjerner er «snillere»? De har mer av velværehormonet oksytocin. Middelaldrende og eldre har bedre styring på følelsene og bruker mer intuisjon og livserfaring som grunnlag for beslutninger. En nyere studie viser også at eldre generelt sett er mer positive.

Poenget med å huske ditt og datt, er først og fremst for å kunne ta bra beslutninger. Hjernen prioriterer det den mener er mest viktig.

Forutsatt at hjernen er frisk, er det smart av den å glemme litt nå og da. Det er faktisk et tegn på at du har en effektiv hjerne.

Denne saken ble første gang publisert 26/04 2023, og sist oppdatert 26/04 2023.

Les også