Noen er bekymret for varmen. Det fryktes at avispapiret kan begynne å boble og flasse av, og at filten kan begynne å løsne og skli rundt på sitt eget smeltende lim. At polymetyl-metakrylaten kan begynne å bøyes faretruende når den ekspanderer.

Varmedis stiger opp fra kobberet; en forsiktig advarsel om at den svidde overflaten under for tiden er en glødende kokeplate som ikke vil være snill mot en finger plassert på feil sted.

Nei da, vi har ikke tilfeldigvis kommet til djevelens verksted, eller en spesielt ekstrem episode av Robinsonekspedisjonen. Dette er en konseptbil. En som faktisk er lagd av papir og filt og kobber, og som nå står i fare for å smelte tilbake til råvarene sine under den brennheite sola.

Dette er aller første gang Peugeot Onyx - designet av nordmannen Per Ivar Selvaag - befinner seg utendørs.

Vel, kanskje ikke helt sant. Det er andre gang. Første gang var da superbil-konseptet til Peugeot kjørte noen runder på testbanen.

- Den gjorde 180 km/t. Og 180 kilometer er bare halvparten av hva den klarer, sier Gilles Vidal; stylingsjef hos Peugeot, og mannen som har hovedansvaret for Onyx-prosjektet.

- Den har faktisk hybrid-V8-er og girkassa til LeMans-bilen, og går som et lite helvete!

=

BARSK: Peugeot er gode på å lage spennende - og barske - konseptbiler. Onyx er intet unntak.

- Alt skal være vakkert

La oss stoppe opp litt der. For på dette tidspunktet tror du kanskje at siden Peugeot trakk seg fra utholdenhetsløp forrige år, har de bare funnet på noe kreativt å bruke de gamle LeMans-bilene sine til. Fest et nytt karosseri på det gamle racingunderstellet, og voilà, så har man et superbil-konsept. Tilbake til Vidal:

- Mekanikken er fra racerbilen, men resten finnes bare i konseptbilen. Jeg tror det er første gang en designer har formet chassiset sammen med ingeniørene med tanke på at alt skal være vakkert. Jeg kan med rette påstå at dette er både en eksteriørdesign, en interiørdesign, og en chassisdesign.

I den rare liksomverdenen til konseptbiler kalles dette å ta ting helt ut, men det tvinger likevel fram spørsmålet om hvorfor Peugeot surrer med å lage superbiler i det hele tatt.

- Det er fremdeles en drøm for oss alle, selv om vi nå befinner oss i en tid med bybiler og grønne biler, forteller Vidal.

- Det skaper oppmerksomhet, og det er et sterkt felt for innovasjoner. Så dette er riktig vei å gå, og motoren vi bruker er vår egen.

=

Hverken Ferrari eller Lamborghini

Men den vil ikke bli serieprodusert. For hvordan i all verden ville den passe inn i en serie som for tiden stopper ved Peugeot RCZ? I stedet kan vi se på dette som en prøveklut for nye stiler og retninger. Og jo da: selv om dette er en langflat superbil, omfatter det også stylingen.

Men kan den identifiseres som en Peugeot? Jeg er slett ikke sikker. Jeg ser noen hint av Honda NSX, men ikke mye annet. Eksteriørdesigneren Sandeep Bhambra setter dette i sammenheng:

- Det første du ser er silhuetten. For oss er ikke dette en Ferrari-silhuett, som er litt mykere med bølgete skuldre. Det er ikke en Lambo-silhuett, hvor taket fortsetter helt til hekken. Men det er en Peugeot-silhuett. Den har forbindelser til Oxia og RCZ. Den store flaten bak er et Peugeot-kjennetegn. Og ser du det store panseret, og måten det går rett fram og så stuper ned? Det er et Peugeot-kjennetegn. 504 hadde det, men det er lenge siden nå.

Den har gjennomgående en ren form: Moderne og enkel. Det er få groper, hull eller kanaler i karosseriet, selv om teamet insisterer på at kjølingen er tilstrekkelig til at bilen kan kjøres skikkelig uten at V8-eren med turbodiesel begynner å koke under dekselet av karbon. Utover dette peker bilen mot en ny designretning for Peugeot under Vidals ledelse.

=

=

Ubehandlet kobber

Men hvilken retning er det? Rene, klare linjer kan muligens passe for en superbil, men overført til en supermini - som Peugeot lever av - vil de ikke da virke ganske ordinære? Men det finnes likevel undertoner her. Onyx er definitivt ingen skrikende og brautende superbil. Den er mer avstemt, og flinkere.

Formene er elegante, og den har tro på seg selv. Og det gjør den til noe typisk fransk. Men var det ikke for kobberet, er jeg redd for at den visuelle virkningen ville vært borte. Og det er virkelig kobber. Ubehandlet, rent kobber, 0,8 mm tykt og håndsmidd. Med tiden vil fargen endres når kobberet oksideres av luften. Den kan til slutt bli grønn. Alt er en del av planen.

Og bare se på størrelsen på dørpanelet. Designerne ønsket ikke å bryte opp kobberpanelet med en vertikal linje bak forhjulene. I stedet ser dørene ut som organiske skulpturer som drar seg over og nesten dekker de 20-tommers hjulene med karboneiker når de åpnes.

=

Kokt ull og aviser

Det er så kult at det får deg til å åpne og lukke døra noen ganger før du gidder å krype inn i bilen hvor det meste er kledd i filt - altså kokt ull. Det er limt på plass uten synlige skjøter, og er enda et naturelement i en bil som tydelig legger vekt på slikt. Men det å ta tak på et ullent ratt som nærmest røyter under de svette håndflatene mine, er ikke det jeg forbinder med god styrefølelse.

Avispapiret er mye mer vellykket. Man legger ikke merke til det, for det ser ut som treverk. Vi snakker herom aviser som er blitt presset så hardt sammen av de nærmest har blitt til tre igjen og kan kuttes i blokker og freses og skjæres, akkurat som ekte tømmer. Tidligere tabloider er blitt til dashbord og dørkarmer.

Dette er materialer som Peugeot aktivt ser etter bruksområder for, innrømmer Vidal. De bruker også Onyx for å vise nye metoder for presentasjon av data og informasjon til føreren. "En legering av digitalt og analogt", kaller Vidal 3D-tastene som omgir instrumentområdet.

Når farten og dreiemomentet øker, spretter stadig flere knapper ut. Men andre steder er antall knapper holdt på et minimum. Klimaanlegget styres noen slags sølvtorpedoer: Trykk, dra og vri for å endre innstillingene.

De er montert hendig på midtkonsollen på hver side av en stor krystalltank. Den inneholder drivstoff. Og siden dette er en konseptbil, er det også sant. Du kan se væsken som plasker rundt der inne, og resten av dieseltanken ligger nede bak setene.

=

Egen parfymeduft

Peugeot har også utviklet en duft for Onyx. Ogdet er heller ingen løgn. Duften er sammensatt av alle de naturlige materialene som er brukt i bilen, omdannet til en parfyme og lagret i en spesiell beholder inne i krystallet.

Derfra blåses den gjennom kupeen for å behage neseborene dine. Hvor besnærende dette blir, kan jeg ikke si noe om. For duften er ennå ikke inne i krystalltanken.

=

Peugeots fremtid

Vi får se nærmere på Onyx i PSAs La Ferté-Vidameanlegg som ligger to timer vest for Paris, og som er den største lukkede eiendommen i Europa. Midt i dette området ligger designteamets andre hjem; et studio med glassvegger som vender ut over et hemmelighetsfullt område med hager og trær. Herlig.

Onyxen står elegant i dette avskjermede området. En superbil fra Peugeot er et stort sprang, men den er utført med skikkelig dyktighet. Den ser ikke uoppnåelig ut, men innen rekkevidde. For stylingen utenpå er ikke overveldende, og materialene og interiøret har potensial til å gjøre inntrykk på folk. Det er harmoni over sakene.

Vidal kaller det "sammenheng", og han er stolt. Var det meg, ville jeg vært mest lykkelig over at bilen har vist seg i stand til å takle: Den er blitt pisket på testbanen, og har deretter stått ute og blitt bakt i 35 graders varme. Det sier masse om den grundige ingeniørkunsten - for ikke å snakke om designen og stilen - som er lagt inn i Onyx.

Du får følelsen av hvor viktig det er at denne bilen fungerer, og kan vise at den er noe mer enn bare et tankeeksperiment.

Til tross for at den er langt unna dagens modeller, viser Onyx en klar retning framover. På den måten tegner kanskje denne konseptbilen opp fremtiden for hele Peugeot.

=

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!