Fredag ettermiddag, bilen er pakket for helgetur på hytta. Stemningen er på topp i det byens kjas og mas vinkes farvel i bakspeilet. Nå skal du slappe av og nyte stillheten.

Men så, røde bremselys venter i horisonten. Innsnevring og kø, er det ikke typisk?

Ettersom du allerede ligger i høyre felt, holder du deg der selv om farten i venstre felt er betydelig høyere. Du irriterer deg kanskje over bilistene som raser forbi på venstre flanke. I ditt hode sniker de og gjør det enda mer kaotisk fremme ved innsnevringen, noe du og dine medtrafikanter i høyre kjørefelt forsinkes ytterligere av.

Og der, hyttenaboens lett gjenkjennelige, knall gule Porsche raser forbi. Den sniken! Småfrustrert tar du opp telefonen og slår på tråden, og så er diskusjonen i gang. Hva er mest effektivt? Hva er rett og galt?

Spørsmålene går til Arvid Aakre, forskningsleder ved Trafikkteknisk Institutt ved NTNU.

– Det mest effektive er at trafikantene bruker begge felt, følger på og fletter sammen ved et klart definert punkt. Ikke før, ikke etter – kun ved dette punktet, sier Aakre bestemt.

Grunnen er enkel: – Det er forskjell i folks adferd som skaper kø. Hadde alle trafikanter fulgt samme oppskrift, der to jevne strømmer flettes sammen på et definert punkt, akkurat som en glidelås, ville det ikke oppstått kø, hevder Aakre.

Kø, Oslo

UNNGÅ DETTE: Hvis du sjekker trafikken før du reiser, kan du minimere tiden du må stå i kø. © FOTO: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

Hvem kommer raskest fram i køen?

Ifølge forskere fra universitetet Duisburg-Essen um Schreckenberg og nobelprisvinner i økonomi Reinhardt Selten, finnes det tre hovedtyper køkjørere:

1: De fornuftige (44 %). Når en kø varsles, vil disse finne det naturlig å gjøre som anbefalinger og skilting tilsier, for eksempel følge en annen rute enn motorveien.

2: Taktikerne (14 %). Disse vil holde seg på motorveien. De antar at alle de fornuftige vil velge omkjøringen, og da vil jo køen raskt vil løses opp, tenker de.

3: De konservative (40 %). En nesten like stor gruppe som de fornuftige. Forskjellen er at disse bilførerne verken er spesielt taktiske eller hører på råd; de bare følger sin egen nese som det passer dem der og da.

Fasit: En undergruppe av De konservative, som forskerne kaller Stoikerne, kommer raskest fram. Disse utgjør ca. 1,5 prosent av alle trafikanter og kjennetegnes ved at de holder beinhardt på sin opprinnelige ruteplan.

Forskerne roper imidlertid et lite varsku: Dersom alle vi andre nå sitter og tenker "nå skal jeg jammen bli stoiker!", da er vi like langt igjen...

Der linjen forsvinner

Han vil derfor ikke kalle de som kjører helt frem til innsnevringen i filen som opphører for snikere.

– Jeg skjønner at mange oppfatter det som sniking, men det er faktisk disse som gjør det riktige. Det er ingen grunn til ikke å utnytte hele veiarealet, fortsetter han.

Det definerte punktet Aakre refererer til, er like før den fysiske innsnevringen.

– Ved en permanent innsnevring er dette punktet der den stiplede linjen mellom kjørefeltene opphører. Ved en midlertidig innsnevring, som for eksempel ved veiarbeid eller et trafikkuhell, er ikke flettesonen skiltet. Det kan skape usikkerhet over hvor det faktisk skal flettes, sier Aakre.  

Skal fletting fungere optimalt, kreves det ekstra innsats av trafikantene. Aakre oppfordrer derfor alle til å legge vekk mobiltelefoner og andre ting som stjeler konsentrasjon.

– Konsentrasjonen må være på topp hos alle trafikantene. Tidsluken mellom bilene må være mindre enn normalt, slik at flettingen er mest mulig effektiv og trafikkflyten best mulig, avslutter han.

Lær av svenskene

Brit Solli Isachsen, høyskolelektor i avdeling for trafikklærerutdanning ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, er enig.

Isachsen har lagt mange mil bak seg både nasjonalt og internasjonalt, og hun har en helt klar oppfatning av hva som er mest effektivt ved innsnevring. I likhet med Aakre mener hun begge filer skal brukes helt frem til flettepunktet og at det er viktig å følge på.

– Det handler om å skape god flyt gjennom flaskehalsen. Samtidig er der viktig at køen blir så kort som mulig, sier hun.

Isachsen trekker frem svenskene som gode eksempler på god flettekultur. – Min erfaring er at svenskene er mer smidige enn oss nordmenn når et kjørefelt opphører og det må flettes, avslutter hun.

Styr unna overdreven bremsing og forstyrrende filskift

– Visse typer adferd, som overdreven bremsing og forstyrrende filskift, kan være spesielt køskapende, sa Kristian Wærsted i Statens Vegvesen i et tidligere intervju med Klikk.no.Wærsted har jobbet med temaet bilkø i årevis.

– Det samme gjelder sommel med å følge på foranliggende bil. En typisk hendelse er når det for eksempel står en politibil ved veien, i forbindelse med en hendelse. Da skal folk glo, og øker automatisk avstanden til bilen foran. Da opptrer det strekk og unødvendig kø, fortalte Wærsted.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!