I gamle dager var det greit. Hvis vinterdekket eller sommerdekket punkterte kjørte man til siden, hentet jekk og (et stadig mindre) reservehjul frem fra "kjelleren" i bagasjerommet - og brukte et kvarter på å skifte hjul, før man dro avgårde igjen.

I dag er det ikke like enkelt, om du har en nyere bilmodell. De færreste nyere biler har reservehjul (87 prosent av dagens nye biler kommer uten). Det har måttet vike for moderne bildesigns vektbesparings- og plassbehov, og er erstattet av skum de færreste har noen anelse om hvordan brukes. Og så er det jo også slik at dette skummet har sine begrensinger. Større skader på dekket lar seg for eksempel ikke reparere.

Dekkfabrikantenes svar på dette heter "RFT". Run Flat Technology. Eller punkteringsfrie dekk, som det misvisende ofte kalles i Norge. For slike dekk punkterer også. Poenget er at du likevel, i de aller fleste tilfellene, skal kunne kjøre videre, i opp til 80 km/t, maks åtte mil. Og innen den timen bør mange ha funnet et dekkverksted som kan reparere skaden, eventuelt sette på et nytt dekk.

Men RFT-dekkene har hatt fødselssmerter, slik tilfellet gjerne er med ny teknologi. De første generasjonene var harde som John McClane og like komfortable som isbading. Bileierne hatet dem. Og dekkforhandlerne med.

Trøsten er at RFT-dekkene har utviklet seg til det langt bedre. Og det kan være forskjell fra merke til merke. For snart tre år siden kjøpte undertegnede en ny bil, påsatt RFT-dekk. De var harde og ukomfortable, og sporet kraftig. Etter en klage til forhandler ble det satt på RFT-dekk fra en annen produsent, og det var en helt annen verden.

Dekk RFT Bridgestone=

PUNKTERT, MEN...: Dekket er uten luft, men likevel fungerer det tilfredsstillende i inntil 80 km/t. FOTO: Geir Svardal

FORSKJELLEN: RFT-dekket har stivere sidevegger, og et nano-materiale kjøler ned temperaturen ved kjøring uten luft. FOTO: Bridgestone

Fungerer uten luft

En helt annen verden hevder også Bridgestone at deres RFT-dekk er blitt. De inviterte til test på Rudskogen Motorsenter. Her kunne vi selv prøve hvordan RFT-dekk oppleves i forhold til vanlige dekk, og hvordan et punktert RFT-dekk er å kjøre med.

- Årsaken til at RFT-dekk har vært så ukomfortable er at sideveggen har vært svært tykk og stiv. Med ny teknologi har vi kunnet redusere denne stivheten og forbedre komforten, sier markedssjef Stian Laurin Eriksen hos Bridgestone-importør Gjerde & Byhring AS.

Selvsagt er moteordet "nano" involvert. Nanoteknologiens bittesmå tusenkunstnere er hjertelig til stede også i materialvitenskapen. I RFT-dekk hjelper teknologien til med å holde gummien kjølig etter en punktering, noe som gjør dekkene bedre i stand til å løse oppgaven med å fungere etter uhellet.

Men så er det dette med at intet tre vokser inn i himmelen. Selv om vi på asfalt hadde problemer med å kjenne særlig forskjell på et RFT-dekk og et vanlig dekk under testen på Rudskogen (den var tydeligere på grus). Og selv om et punktert RFT-dekk var oppsiktsvekkende problemfritt å håndtere gjennom slalåmkjøring og harde oppbremsinger.

Dekk RFT Bridgestone Stian Laurin Eriksen=

RFT ER BLITT MYE BEDRE NÅ: Sier markedssjef Stian Laurin Eriksen hos dekkimportør Gjerde & Byhring AS. FOTO: Geir Svardal

Dyre dekk, men...

For det første - et RFT-dekk er dyrt.

- Men ikke så dyrt som det var, hevder Laurin Eriksen.

- I dag er et RFT-dekk rundt 25 prosent dyrere enn et vanlig dekk. Men så må man huske på at man ikke har utgifter til et femte dekk på felg, samt alt bryderiet man sparer seg hvis en punkterer.

Et godt poeng. Oppgitte sjåfører ventende på hjelp i refleksvest langsetter livsfarlig motorvei har aldri blitt misunt av forbikjørende. De få hundre kronene det koster å sikre seg mot slike opplevelser er kanskje prisen verdt?

I tillegg har vi sikkerheten. Et vanlig dekk som brått tømmes for luft kan medføre stygge avkjøringer. Et RFT-dekk vil normalt punktere så hensynsfullt at du knapt merker det (var det ikke for knatrelyden som oppstår).

Men hva hvis du punkterer med et RFT-dekk, kan det da repareres, slik et vanlig dekk kan?

I mange tilfeller - særlig hvis du kommer deg kvikt til et dekksenter - er det tilfelle, selv om det er noe mer innfløkt å fikse enn et vanlig dekk. Men hva hvis det må skiftes?

- Er det lite slitt trenger du ikke skifte dekket på motsatt side. Men dette avhenger også av biltypen. På enkelte firehjulstrekkere må faktisk alle dekk skiftes hvis ett går i stykker, påpeker Laurin Eriksen. Det stemmer.

- Subaru har så langt ikke RFT-dekk, men generelt sett bør fire nye dekk monteres hvis ett dekk er over 50 prosent slitt, for å unngå hastighetsforskjell på drivverket og ekstra slitasje, sier informasjonssjef Stian Thrane hos Subaru Norge.

Men dette gjelder jo uansett dekktype, og også for dekk på samme aksel på en tohjulsdreven bil. Poenget er at en punktering med påfølgende stor slitasje på det aktuelle dekket blir ekstra dyrt med en firehjulstrekker og RFT-dekk - da må du ha fire nye og relativt dyre dekk.

Nå skal det sies til slutt, at de fleste av oss punkterer svært sjelden. Som regel går det vinter og vår og mange år mellom hver gang.

Ikke minst derfor bør dekkets komfortegenskaper, og andre egenskaper som går på generell sikkerhet, veie tyngst når man overveier et RFT-dekk kontra et vanlig dekk. Det er ingen vits i å slite med harde dekk dag ut og inn bare fordi det er kjekt å ha en ukjekk stund om tolv år.

Et godt RFT-dekk har utvilsomt sine fordeler, og prisforskjellen behøver ikke være større enn hva middag med vin for to koster på en restaurant. På den andre siden, når punkterte du sist, selv om NAF melder om stadige utrykninger til punkteringer?

Selv husker jeg ikke dette, så det må være svært lenge siden. Naboen husker det. 1984.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!