Vinterdekk er ikke bare vinterdekk. Som det alltid blir poengtert i dekktester, er hvilket dekk du skal velge avhengig av føret du kjører mest på. Noen har en overvekt av is- og snødekte veier flere måneder i året.

Da er det naturlig å velge dekk som har gode egenskaper på disse førene. For andre er det egenskapene på våt vei som er viktigst store deler av vinterhalvåret. Disse kan tjene mange meter i bremselengde på å velge noe annet enn de tradisjonelle, nordiske vinterdekkene.

I og rundt de fire største byene i Norge har de fleste hovedveiene en såkalt "bar vei"-strategi. Det vil si at disse i utgangspunktet skal være snøfrie hele året.

Skal ha snøfrie veier

Ifølge Statens Vegvesens håndbok for drift av veier, skal veier i såkalt driftsklasse A og B være snøfrie så lenge salt fungerer. Dette gjelder de aller fleste hovedveiene rundt Norges største byer.

Veiene i driftklasse A som har en årlig døgntrafikk på mer enn 8000 biler, skal ifølge håndboken være bare etter to timer.

Mange kjører som regel kun på slike veier, og da dukker spørsmålet om hva slags piggfrie dekk man skal velge opp. Bør man velge de nordiske dekkene som i stor grad er optimalisert for bruk på is og snø, eller er det bedre å gå for et mellomeuropeisk dekk som er laget for å yte best under nettopp slike forhold?

Stor forskjell på is

NAFs medlemsblad Motor har testet nettopp slike vinterdekk i siste nummer. Forskjellene er desidert størst på is, men også på snø er det relativt stort sprik mellom de to dekktypene.

Nokian WR D3 er det mellomeuropeiske dekket som gjør det best på begge disse underlagene. Det har en bremselengde fra 80 km/t på henholdsvis 74,6 og 61,8 meter.

Til sammenligning trenger det beste nordiske dekket som er med i sammenligningen (Michelin X-Ice XI2) henholdsvis 56,3 og 54,9 meter.

På vått føre er det hele naturlig nok snudd på hodet. Det samme Nokian-dekket er åpenbart det mellomeuropeiske dekket som er best tilpasset snø og is. Det stopper på 30 meter på våt asfalt.

Michelin-dekket stopper på 38,7 meter. Continental WinterContact TS830 har kortest bremselengde på våt asfalt med sine 26,2 meter.

På bakgrunn av disse dataene anbefaler Motor at du velger nordiske vinterdekk hvis du kjører mye på snø og is.

Kjører du imidlertid mest på våt asfalt, og kanskje har planer om en tur eller to nedover i Europa i løpet av vinteren, kan de mellomeuropeiske dekkene være et bedre valg.

De har også høyere hastighetsmerking enn de nordiske vinterdekkene. De mellomeuropeiske er som regel merket med H eller V (210 eller 240 km/t), mens de nordiske som regel er T-merket (190 km/t).

Vinterdekk test dekktest vinterdekktest 2010 VW Golf 6 VI snø vinter vinterføre glatt

GLATTERE: På snø og is er de nordiske vinterdekkene klart best. Hvis du velger mellomeuropeiske dekk, må du ta det ekstra rolig for å unngå situasjoner som dette på vinterføre. © FOTO: Knut Arne Glesne

- Sikkerhet for ytterlighetene

Teknisk sjef hos Continental i Norge, Frank Larsen, er imidlertid ikke helt enig.

- Man bør sko seg for glatt føre. Da har man sikkerhet for ytterlighetene, sier han til Vi Menn Bil. Han sier at det ikke er mange som etterspør slike dekk her til lands, og at de som velger de ofte gjør det på grunn av behov for dimensjoner som nordiske vinterdekk ikke leveres i.

Ekspertene er med andre ord delt i synet om bruken av slike vinterdekk, men testresultatene taler for seg selv. Så lenge hoveddelen av kjøringen din foregår på tørr og våt asfalt, og du er villig til å ta det en god del roligere på ordentlig vinterføre, kan mellomeuropeiske vinterdekk gi deg en ekstra sikkerhetsmargin i hverdagen.

Bor du derimot et sted hvor det ikke saltes mye, eller drar på fjelltur hver helg, er de tradisjonelle, nordiske vinterdekkene fortsatt det beste valget.

Les også:

Test av vinterdekk 2011 2012

Slik sjekker du promillen etter julebordet

Ny biler rustbehandles ikke for norske forhold

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!