Bruktbil: Porsche 928
Billig blikkfang
For en edruelig penge kan du få tidløse linjer, avansert teknologi, råsterk V8-er og flust med utstyr. Kanskje ikke rart Porsche 928 blir stadig mer populær?
"Det er omtrent så raskt du kan reise, uten å spise flymat."
Så het det i en reklamekampanje for Porsche 928, etter at en S4-versjon i 1986 satte fartsrekord på saltslettene i Utah. Et annet fyndord om 928 renner meg i hu, idet et rødt prakteksemplar av den drøye 4,5 meter lange arten buldrer inn på parkeringsplassen til handelsstedet Bærums Verk: «Når jeg starter min 928, må du skifte truse.»
Lyden av den vannavkjølte V8-eren i superbilen er da også tilstedeværende som en Barry White i storslag, men heldigvis uten at jeg kjenner tegn til inkontinens. Dette er bruktbilen fra drømmeland.
Ut av Porsche-modellen stiger en gutteaktig 42-åring med uvøren 70-tallslengde på håret. Steingrim er han døpt, med Soug til etternavn, og er en Porsche Club-mann du bør spandere øl på om du går svanger med planer om å anskaffe deg en 928.
Sammen med 928-ekspertene Ketil Olsen, Jørn E.K. Jakobsen, Remi Eriksen og Magne Meldal i Porsche Club Norge har han nemlig utarbeidet en detalj- og omfangsrik kjøpsguide til modellen, der du får opplyst om - vel, alt egentlig. 928s historie, hvilke modellversjoner som finnes, hva du bør sjekke ekstra godt, hva du omtrent bør betale for forskjellige versjoner, forsikring etc.
Meld deg inn i Porsche Club Norge, og kjøpsguiden er din. Du finner til en hver tid biler til salgs på internettet, i Norge og i Tyskland. Og prisene er på ingen måte avskrekkende for en lønnsmottager.
Som en deppa Harry Hole
Steingrims egen 1989-modell 928 GT er et resultat av årtiers drømmerier. Det er lett å skjønne at han er blitt forført. Langt breialt panser med nedfelte hovedlykter som kikker årvåkent i været, som lyskastere i beredskap for luftvernartilleri.
Krigsassosiasjonene forsvinner riktignok som dugg for sol når du vipper dem opp i tynnhengslet frogeye-posisjon. Svært lite, om noe, ser krigersk ut med slike lykter aktivert.
Støtfangerne er integrerte, og også andre aerodynamiske detaljer er designet med tanke på lavt forbruk og ditto støynivå. Det lave forbruket tok det for øvrig tid å oppnå. De første årene var 928 tørst som en deppa Harry Hole, men detaljer som elektronisk innsprøyting, hekkspoiler og et forbedret innsugssystem fikk dempet begjæret etter bensin.
Kanskje ser den aller best ut bakfra, og særlig på skrå bakfra, med den runde og iøynefallende store bakluken, med ditto glassplate, som bidrar til en lys og luftig kabin.
924 fikk æren
Linjene på Porsches grand tourer er raffinerte, flytende og glatte. Tidløse, nærmest, med bud om at noen har funnet ungdomseliksiren.
I 928s tilfelle var det designsjef Tony Lapine og karosseridesigner Wolfgang Möbius som fant den, da de under ledelse av Ernst Fuhrmann fikk jobben med å meisle ut linjene til en helt ny Porsche-modell.
På slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttitallet hadde nemlig ikke Stuttgart-bedriften full tiltro til 911-modellens fremtid, og satte derfor i gang med å klekke ut dens etterfølger. Tyskerne var nok også redde for at Chevrolet Corvairs sikkerhetsrelaterte problemer med hekkmotor kunne medføre et forbud mot dette i USA.
Nå er rugetiden for en ny bil noe lenger enn hva tobeinte virveldyr kan oppvise. Dertil medførte oljekrisen sirup i maskineriet. Så 928 var ikke riktig ute av skallet før i 1977, og slo ut vingene som en 1978-modell. Men etter hvert fløy den fort. Kanskje fortest i verden!
928 skulle etter planene ha vært den første frontmotoriserte Porschen. Men sendrektigheten med å få den ferdig gjorde at den mindre avanserte 924 fikk æren. Som for mang en Porsche-purist heller var en skam.
Kassettspiller!
En Porsche skulle ha motoren bak, mente (og mener sikkert) mange. Dessuten hadde 928 en type elsk-eller-hat-design.
Porsche-kundene delte seg i to, og det var aldri mange nok på ja-siden til at 928 matchet 911s salgstall, og ga den evig liv i produksjonshallene.
Fakta Porsche 928
* Ble lansert under bilmessen i Genève i 1977 (mars)
* Produsert i tidsrommet 1977-1995 (61056 produserte eks.)
* Kun levert med V8 (4,5-5,4 liter)
* Femtrinns manuell girkasse (dogleg), eller tre- og firetrinns automatkasse (fra Mercedes).
* Kraftig mekanisk 40 % differensialsperre (tilvalg), elektronisk diff. sperre ble standard fra 1990. Denne kalles PSD (0-100 %)
* Weissach bakstillingen justerer hjulgeometrien og styrer passivt, noe som bidrar til å unngå overstyring.
* 1977-1982 - 928, 4,5 liter, 240 hk (219 hk i US-modellen) uten sidelister og spoiler foran og bak.
* 1980-1986 - 928S, 4,7 liter, 300/310 hk med sidelister og spoiler foran og bak 1987-1991 - 928S4/GT, 5,0 liter,
320/330 hk, 430 Nm. 0-100 km/t-5,8 sek. Toppfart 275 km/t (GT)
* 1992-1995 - 928GTS, 5,4 liter, 350 hk, 500 Nm. 0-100 km/t-5,7 sek. Toppfart 275 km/t
* 1988 kunne man bestille den uhyre sjeldne 928 Club Sport som kun ble produsert i 19 eksemplarer.
* 928 kostet ny i Norge i 1978 340 000 kroner, og en GTS i 1995 kostet 1 779 735 kroner (før ekstrautstyr)
Kilde: Steingrim Soug og Jørn E.K. Jakobsen
Men ingen betvilte at 928 var et stykke avansert ingeniørkunst. Faktisk er dette ingeniørenes bil, snarere enn designernes. Det var funksjon foran form. Men også et godt eksempel på at kompromisser ikke nødvendigvis må ødelegge julebordet.
Så Steingrims 23 år gamle GT ikke bare ser bra ut, men byr dertil på komfort, teknikk og utstyr mange nybileiere ville vært stolte av.
Vi lister opp: ABS-bremser, automatisk klimaanlegg, elektrisk justerbare seter (med minnefunksjon), sentrallås, alarm, cruise control, elektrisk drevet soltak, oppvarmede elektriske sidespeil, oppvarmede vindusspylerdyser, utvippbare armlener, tåkelys, justerbart ratt/dashpod og sidekollisjonsbjelker. Og dette er standardutstyr!
For yngre lesere kan det være en relevant opplysning at 928 kom med noe dere kanskje bare har sett på Teknisk Museum. Kassettspiller! Husk, vi snakker om 80-tallet her - en periode der undertegnede var i sci-fi-rus da jeg fikk elektronisk skrivemaskin med minne og rettetast, og mobiltelefonene veide like mye som en gjennomsnittlig oppakning for Galdhøpiggen.
Panser, skjermer foran og dører er i aluminium, bakskjermer, tak og bakluke i stål. Dette for å oppnå best mulig vektfordeling. Det var svært kostbart å erstatte nevnte deler i aluminium, men Porsche var kompromiss-løse i byggingen av 928.
Motoren, for eksempel, er laget i aluminium, og blokka er laget med en egen aluminiumslegering som tåler ekstremt høye temperaturer.
Undertegnede tilbys plassen bak rattet, og er like vanskelig å be som Mark Cavendish 200 meter fra mål. Jeg synker ned i et sete som ikke står tilbake for noe Volvo har formstøpt, og plasserer beina på uslitelig og eksklusivt kashmir.
Snuser inn den utsøkte lukten av gammelt, men godt behandlet skinn, og studerer et ryddig dashbord i en kabin tydelig todelt av en kraftig midtkonsoll, som videreføres med tunnelen som skjuler mellomakslingen til transakselen bak.
928 tilhører nemlig transaksel-familien, med motoren foran, og transaksel og girkassen bak - noe som gir bedre vektfordeling.
Baksetene egner seg best til bagasje, og når du slår ned bakseteryggene har du faktisk godt med plass til reisegods for to.
Holdt seg svært godt
Så vekker jeg V8'eren til liv og røre. Bevare meg vel for brummende virilitet!
Jeg fomler litt med en femtrinns dogleg-girspak som krever en lett omprogrammering av venstre hjernehalvdel, og kløtsjslipper meg ut fra hvilepuls-kosen på Bærums Verk.
928 GT-en oppleves ikke som en heseblesende sputnik, selv om den faktisk gjør 0-100 km/t på 5,8 sekunder.
Den har snarere det typisk seige og mektige GT-draget som forteller om et dreiemoment det står respekt av, og at dette er en vogn for gentlemen, og ikke for bajaser.
Fjerdegiret fungerer som en råsterk altmuligmann, noe som er like greit - siden jeg til stadighet overhopper fra første og over dit, i en slags ufrivillig eco driving-manøver.
Kjøreegenskapene får vi bare skrapet i overflaten av, på en trafikkert strekning i Oslo.
Men Steingrim har kjørt Nordsløyfa på Nürburgring med sin GT, og vet at dette er en velbalansert bil som tåler å bli herset med.
Bremsene er, som så mye annet ved denne modellen, overdimensjonerte og designet for å tåle banekjøring, og sørger for kontant og uanstrengt retardasjon.
At denne bilen er 23 år gammel, er egentlig ubegripelig!
Men 928 er som andre vakre modeller - den holder seg utrolig godt hvis den behandles pent.
Steingrim Soug forteller at 928 opplever økende popularitet om dagen. Selv kjøpte han sin 928 GT for tre år siden, etter å ha gått læra med en 944.
Han kunne sikkert fått mellom 250 000 og 300 000 kroner for den i dag. Men salg er ikke aktuelt. Denne 89-modellen er allerede blitt en gammel kjærlighet.
En gammel kjærlighet som ikke ruster.
Les også:
Fem kule veteranbiler du har råd til
Finner du et bra eksemplar, har du skutt gullfuglen
De beste bruktbilene med firehjulstrekk
Denne saken ble første gang publisert 21/09 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.