Men siden den gang har mange kommet etter med ulike tolkninger av samme tema. Blant dem er Audi A7, Porsche Panamera og VW Passat CC. Mercedes-nyheten var ikke bare liv laga, den skapte en ny klasse.

Over nyttår er andre generasjon klar for kundene. Konseptet er likt - fortsatt er den lang (bare 6 cm mangler på 5 meter), bred og lav, har store motorer og er luksuriøs. Selve fronten er betydelig mer markert, med stor grill og svær Mercedes-stjerne. Dette er ikke en front du overser på veien.

Videre bakover handler det om lange linjer, men bulende buer rundt bakhjulene skal også gi inntrykk av en sterk og rask bil.

Resultatet er i undertegnedes øyne blitt en bil med stil. Den slitte olabuksa mi passer liksom ikke helt til kjøretøyet. Jeg burde hatt penklær på.

CLS ( C218 ) 2010 Mercedes CLS toscana firenze=

MODERNE: CLS er en teknologiorgie, og hele kjøreopplevelsen står i stil til imagen utseendet prøver å gi. © Daimler AG press department

E-klasse i findress

Det er faktisk hva CLS er. Teknisk er den basert på E-klasse, med blant annet samme motorer og gir (alle CLS-utgaver har automatgir).

Men i tillegg til utvendig design er også kupeen pyntet. Formen er også her rundere enn i den litt trauste E-klasse. I CLS minner det mer om de ypperste seriene fra Mercedes, for eksempel S-klasse.

Og mens en E-klasse har et bredt baksete med plass til tre, er det bare to seter bak i CLS. De har sittekomfort nesten på høyde med forsetene, men innstigningen er trang, og de aller lengste vil stange i taket.

Også i teknikken er det forskjeller, for en CLS skal gi en annen kjøreopplevelse. Derfor er vekt trimmet bort med blant annet dører, panser og forskjermer i aluminium. Styringen er mer direkte, for en coupé skal helst gi en litt mer sportslig følelse.

Raskere er den også. Selv den minste og trolig mest norgesaktuelle motoren, 250 CDI, har en toppfart på 242 km/t og 0-100-akselerasjon på 7,5 sekunder. Med 204 hk og hele 500 Nm skal den dessuten greie seg med bare 0,51 liter diesel per mil ifølge de oppgitte tallene.

Det er i ordentlig pene tall for en så stor og rask bil.

250 CDI-motoren kommer først et par måneder etter de andre (men vi har prøvd den før i for eksempel E-klasse 250 CDI. Derfor er det enda mer å rutte med i bilene Mercedes lanserer først. CLS 350 CDI har 265 hk og solide 620 Nm, mens den bensindrevne CLS 500 byr på 408 hk med V8-godlyd (se tabell for ytelser).

Særlig fornøyd med egen innsats er ingeniørene med den bensindrevne CLS 350 CGI. Gjennom finpuss av blant annet innsprøytningen har de fått den 306 hk sterke V6-motoren til å greie seg med 0,70 l/mil i oppgitt EU-forbruk.

Også stopp-start-systemet (motoren stopper hvis du for eksempel må stanse i et lyskryss, og starter automatisk når du gir gass) bidrar til drivstoffparing. Systemet fungerer uten sjenerende forsinkelser.

Med såpass lavt forbruk kan bensin plutselig et reelt alternativ igjen i en stor bil, etter at diesel de siste årene har dominert stort i Europa.

Men sant skal sies: Du skal ikke trykke særlig hardt på gasspedalen før kjørecomputeren viser at motoren vil ha mye mer. En dieselbil vil trolig tåle rampestreker bedre så lenge vi snakker om forbruk.

Kreftene passer til inntrykket bilen ellers gir. Motoren har ikke overlading (turbo eller kompressor), og kraftflyten er jevn. Derfor handler det like mye om komfort, i form av pent lydbilde og vibrasjonsfri gange fra bensin-V6-eren, som ytelser.

CLS (C218) 2010=

HØYT NIVÅ: Standardpakken inkluderer blant annet delskinninnredning og sjutrinnsautomaten. Derfor mener importøren at det en hederlig CLS ikke krever ""mer enn"" rundt 50.000-60.000 kroner ekstra for å bli staselig. © Daimler AG, press department

Kapabel

Men ikke misforstå, det byr ikke på det minste problem å få opp mye mer en anstendig fart. Trykk på pedalen, og gir etter gir tømmes kjapt i automatkassa med sju trinn. 0-100 skal ta 6,1 sekunder, og også en slik råspurt skjer med bemerkelsesverdig girskiftkomfort.

Når svingene kommer, merker en godt at styringen og forhjulsopphenget er endret i forhold til E-klasse. CLS svarer mye mer direkte på rattkommandoer. Bilen krenger lite og drar gjennom svingene på rene skjær.

Veigrepet har svært høy klasse. Den som kjøper til luftfjæring, får også mulighet til å velge hvor fast understellet skal være. I dette tilfellet handler det om en sportsinnstilling som faktisk er verdt å bruke, for den er ikke altfor stiv. Selv om prøvekjøringsbilen har skikkelig feite hjul: 285/30 R19.

Mest harmonisk er den likevel i komfortinnstillingen - stram nok til utskeielser, myk nok til kosekjøring.

Mercedes har selvsagt heller ikke glemt temaet sikkerhet når en ny bil lanseres. Lista over ulike førerhjelpesystemer har 12 punkter alene. Blant annet viser en nyutviklet filskiftvarsler noe nytt: Det vibrerer lett i rattet nårbilen kommer nær en heltrukken linje.

Holder sjåføren på sitt, skjønner systemet at det skal slutte å varsle. Men hvis det merker at du er på villspor, bremser det deg inn i på rett kurs med bremsene på den ene sida av bilen. Ddet hele skjer akkurat så mykt som det skal skje i en luksusvogn.

Og når det gjelder lykter foran, har den LED-lys av alle slag, og er dermed den første i verden med det. Og lyssystemet kan tenke selv, ved for eksempel å dimme gradvis selv eller lyse inn i svingene. (Dette er rett nok ekstrautstyr, standard er bixenon kjøre- og fjernlys.)

I standardpakken hører også blant annet delskinninnredning og sjutrinnsautomaten. Derfor mener importøren at det en hederlig CLS ikke krever "mer enn" rundt 50.000-60.000 kroner ekstra for å bli staselig.

Det er også både rett og rimelig, for bilen er ikke billig. 749.000 kroner koster billigste versjon, og du kan kvikt legge på bortimot et par hundre tusen om du ønsker mer motor.

Men alt står i forhold til noe: CLS er en teknologiorgie, og hele kjøreopplevelsen står i stil til imagen utseendet prøver å gi.

Imagen er ytterstgjennomført.

Les også:

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!