=

KNIPS: Kameraet er festet til en helt vanlig tilhenger. Foto: Trafikverket

Sverige har hatt mobile fotobokser i flere år. I alt 25 slike kameraer benyttes som et supplement til de faste ATK-kameraene i nabolandet. De mobile fotoboksene, som er festet til helt vanlige tilhengere, brukes særlig ved store utfarter, veiarbeid eller på skoleveier og i villastrøk, ifølge Trafikverket.

- De mobile kameraene har vist seg svært effektive og har hatt en veldig positiv effekt på trafikksikkerheten, sier Eva Nordén, ved informasjonsavdelingen i Trafikverket.

Antakelig er det bare spørsmål om tid før vi får noe liknende i Norge.

- Vi er positive til mobile ATK-kameraer. Vi mangler fleksible verktøy til å gjennomføre fartskontroll ved for eksempel veiarbeid, der vi opplever at mange bilister kjører for fort, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Forskjellige løsninger

Også Politidirektoratet ønsker seg fleksible løsninger til fartsreduserende tiltak.

- Det er ikke usannsynlig at vi får mobile ATK-kameraer i Norge, sier Jan Guttormsen, politiinspektør i Politidirektoratet.

Politiet og Vegdirektoratet samarbeider om ATK-kameraene I Norge, der Statens vegvesen står for den tekniske delen, mens politiet har saksbehandlingen. Norge og Sverige har imidlertid to ulike ATK-systemer.

Norge har per dags dato to ATK-systemer. De tradisjonelle fotoboksene (som regner ut gjennomsnittshastigheten over tre meter), og såkalt streknings-ATK-er, basert på gjennomsnittmåling over en lengre strekning. Begge disse systemene opererer på bakgrunn av informasjon fra sensorer i bakken. Fartskameraene som svenskene benytter er derimot radarbaserte, akkurat som de mobile ATK-kameraene.

- Vegdirektoratet har bundet seg til et system som gjør det vanskelig å implementere mobile fotobokser, hevder Guttormsen.

I konflikt med Datatilsynet

Ifølge Guttormsen bruker svenskenes mobile ATK-kameraer samme antenneteknologi som radarapparatene Nedar 73 K, som politiet i Norge benyttet fra 1973 og frem til 2003. Radarene ble tatt ut av tjeneste i 2003 fordi utskriften fra ett av apparatene viste 10 km/t for høy hastighet. Siden har mobile fartskontroller i Norge vært basert på politibetjente laserkontroller.

De er imidlertid ikke egnet til fartskontroller i tettbebygde strøk, ved store utfarter eller tett trafikk. Derfor ser Politidirektoratets materielltjeneste etter egne løsninger.

- Vi ser på mobile løsninger som kan supplere laserapparatene. Løsningene vil sannsynligvis innebære bruk av kamera, men de skal betjenes av politifolk slik at kameraene ikke kommer i konflikt med Datatilsynets krav om varsling og skilting, sier Guttormsen.

Datatilsynet i Norge krever nemlig at alle fotobokser som tar bilder basert på automatikk, tydelig skal skiltes.

Vil bli varslet

- Dersom vi skulle ta i bruk mobile fotobokser ved for eksempel veiarbeid, så vil det være snakk om midlertidige løsninger av en viss varighet. Da ville da bli varslet med skilt at strekningen er kameraovervåket. Det kommer dermed ikke i konflikt med Datatilsynets retningslinjer, sier Guro Ranes i Statens vegvesen.

- Vi har imidlertid ikke konkrete planer for slike løsninger nå. Vårt fokus nå er på streknings-ATK, og vi er glade for at departementet ønsker å øke antall strekninger med måling av gjennomsnittsfart, siden dette tiltaket har vist seg å ha svært god effekt, sier Ranes.

Ønsker å opptre anonymt

Politidirektoratet derimot ønsker seg mobile løsninger som ikke må varsles, og ser blant annet til Danmark. Dansk politi bruker sivilie varebiler - som utstyres med betjente kameraer baki - til å gjennomføre fartskontroller. Varebilene parkeres på strategiske punkter og fanger opp intetanende fartssyndere.

- Danskenes løsning er en av mulighetene vi sikkert vil vurdere, sier Guttormsen.

Politiet ser også til Frankrike som er ledende på bruk av fotobokser i Europa, og som ifølge Guttormsen vil ha over 4500 fartskameraer om noen år - hvorav en tredjedel er mobile.

Les også

Så fort kan du kjøre forbi fotoboksen

Slik fungerer de nye fotoboksene

Her blir det gjennomsnittsmålinger før vinteren

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!