24 hours of Lemons
Karneval på fire hjul
En gjeng gale amerikanere kjører en hel racingserie med biler til under 500 dollar, og folkene bak oppfordrer deltagerne til å stille opp med så kjipe doninger som mulig.
En racingserie som har mottoet «Where halloween meets gasoline» kan ikke være verdens mest seriøse.
Vi hadde sett bildene av de ville kreasjonene på nettet, og bestemte oss for å ta en tur over dammen for å se på 24 hours of Lemons.
I USA brukes uttrykket «Lemon» om en bil med skjulte feil og mangler. Hvor mye av manglene på disse bilene som skjulte, er vi litt usikre på, men feil er det helt klart nok av.
Det er nok ikke mange av disse bilene som ville gått gjennom en EU-kontroll uten feil - uansett hvor godt du kjente kontrolløren.
Korrupsjon er vanlig
«Racing er ikke bare for rike idioter. Det er for alle idioter», står det på hjemmesiden til racingserien.
Bilene må ikke være verdt mer enn 500 dollar (cirka 3000 kroner). Dette er inkludert alle reparasjoner og modifikasjoner som blir gjort, men sikkerhetsutstyr som dekk, felger, veltebur og andre ting som gjør bilen sikrere er untatt fra budsjettkravet.
Men hvordan vet man egentlig hva en slik bil er verdt? De som skal kjøre løpet har to metoder. Enten kan de ta med alt av kvitteringer som hører til bilen, og på den måten overbevise dommerne på løpsdagen. Den andre måten er på prøve å overbevise dommerne kun ved hjelp av et brilliant snakketøy.
Hvis dommerne kommer frem til, ved hjelp av sine hemmelige beregninger, at bilen er verdt mer enn den skal, vil teamet få en straff på én runde per ti dollar bilen er over budsjettet.
Det skal sies at øl og andre bestikkelser kan hjelpe i denne sammenhengen - forutsatt at man ikke har noe mot å kjøre rundt med «Bribed» malt på bilen.
Interessante kreasjoner
Idet vi entrer paddocken, skjønner vi at det er mye kreativitet ute og går. Her står det en DeLorean-replika, en forkortet MR2, en Volvo 240 med Ghostbusters-tema og en hel haug andre mer eller mindre sprø kreasjoner.
- Vi ville i utgangspunktet at folk skulle stille opp med drittbiler. AMC Gremlin og amerikanske flak fra 80-tallet. I stedet viser det seg at teamene velger håpløst dårlige eksemplarer av bra biler som BMW E30, sier Nick Pon. Han kaller seg for Associate perpetrator - noe som best kan oversettes til medsammensvoren, og er en av de fire som jobber med serien på fulltid.
«24h of Lemons» startet i utgangspunktet med en kameratgjeng som ville kjøre billøp, men som ikke hadde råd til å stille opp i en av de konvensjonelle seriene. Da startet de like godt sin egen serie med regelrette drittbiler.
Dette var i 2004, og siden det har serien utviklet seg. I 2010 ble det kjørt 22 løp, og i 2011 ble enda to løp lagt til på listen. De fire heltidsansatte har med andre ord nok å henge fingrene i.
Store kontraster
Skyene ligger grå og tunge over Autobahn Countryclub et par timers kjøring sør for Chicago. Regnet høljer ned, og det er ingen tvil om at kjøreforholdene på banen er mildt sagt utfordrende.
Banen er i utgangspunktet kun for medlemmer, og har to baner som kan slåes sammen. I dag kjøres det derimot to adskilte løp. På den ene banen finner vi våre venner i «24 hours of Lemons», mens på den andre er klubbens vanlige medlemmer.
Kontrasten mellom disse bilene og medlemmenes nye M3-er og AMG-Mercedeser er nærmest komisk, men viser samtidig at man ikke trenger mye penger for å ha det gøy med bil.
Til tross for at dette er et 24-timersløp, er arrangørene stort sett nødt til å dele løpet i to. Naboene er av en eller annen grunn ikke videre begeistret for biler som kjøres for fullt midt på natta.
Det er også tilfellet med «Rod Blagojevich never-say-die 500» som løpet vi besøkte het. Det betyr at løpet stoppes på lørdagskvelden, og fortsetter deretter tidlig søndag morgen.
Løpets navn kommer av den tidligere Illinois-guvernøren som var involvert i en korrupsjonsskandale i 2008, og alle løpene har sine egne navn. Et av årets løp het for eksempel «Boston Tow Party & Overhead-Cam Bake».
To vinnere
Det er alltid to vinnere i disse løpene. Den mest åpenbare er vinneren av løpet i tradisjonell sammenheng - altså den som har kjørt flest runder i løpet av de timene løpet foregår.
Som det meste annet i denne racingserien, er det som mange ser på som den virkelige vinneren ikke veldig tradisjonelt.
Den såkalte «Index of Effluency» blir tildelt til den bilen som tilsynelatende ikke har noen som helst sjanse til å gjennomføre løpet, men likevel klarer det med et respektabelt antall runder.
Disse vinnerne får, i tillegg til heder og ære, henholdsvis $1500 og $1501. Ryktene skal ha det til at pengepremiene som regel blir utbetalt i småmynter.
I tillegg til dette får hvert team muligheten til å stemme på en bil de mener fortjener å bli knust. Hvis et flertall stemmer på den samme bilen, vil denne bli knust halvveis i løpet. Det lønner seg med andre ord å ikke bli mislikt av de andre teamene.
Verdig vinner
Vi hadde ikke anledning til å overvære hele løpet, men vi må si oss enige i at Lancia Scorpion/Toyota MR2-hybriden helt klart fortjente å vinne «Index of Effluency»-prisen. Bilen som kjørte flest runder var Skid Marks Racings Dodge Neon.
Hvis du er på tur i USA, og er interessert i å overvære, eller til og med kjøre, kan du ta en titt på 24hoursoflemons.com. Der finner du verdens mest hysteriske sikkerhetsregler, og all annen informasjon som trengs. Undertegnede har helt klart fått et nytt mål her i livet.
Jeg skal kjøre et slikt løp en gang!
Denne saken ble første gang publisert 08/10 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.