Lindesnes fyr: Lokker med tåkelur

- Egentlig trengs det ikke mannskap for å betjene lykta, og offisielt heter det at samtlige fyrtårn er ubemannede. Men nå er det jo en gang slik at Kystverket ønsket at vi skulle yte service til båtfolket, og derfor fikk jeg og min kollega beholde jobbene våre her på Lindesnes, forklarer Kjell Olsen. Den trivelige fyrvokteren fungerer nærmest som en turistguide på det flotte opplevelsessenteret som feilaktig blir oppfattet som vår sydligste besittelse.

- Fyrstasjonen på Ryvingen ligger lenger mot sør, men vi kan i hvert fall skryte av at vi er Norges sørligste fastlandspunkt, forklarer vår kjentmann.

Uansett posisjon på kartet er fyrtårnet et populært reisemål og faktisk en av Sørlandets best besøkte turistattraksjoner. Som seg hør og bør, har turistmagneten selvsagt en høvelig brygge for dem som foretrekker å komme sjøveien.

- Havna er mye brukt av båtfolk som vil unne seg en stopp midtveis mellom Farsund og Mandal. Noen ganger kan det komme inn seks-sju båter som har reist i konvoi langs den åpne kyststrekningen langs Lista, sier Olsen.

Fryktet havstrekning

Området rundt "Kapp Syd" har ord på seg for å være en fryktet seilingsled, der fjellene på østsiden avløses av mer åpne og ubeskyttede strekk på vestsiden av neset. Opp gjennom historien har det vært mange tragiske skipsforlis utenfor Lindesnes, og det var alle grunnstøtingene som fikk danskekongen til å ta affære. I 1655 ga han Povel Hanssøn oppdraget med å sette opp en fyrlykt, og som motytelse kunne fyrvokteren kreve inn avgift av alle skip som søkte havn mellom Bergen og svenskegrensa.

- Den store utfordringen for seilskipene var å manøvrere inn og ut av Skagerrak. På Skagens Odde i Danmark hadde man allerede en lykt. En tilsvarende fyrlykt på norskekysten ville gi sjøfarende beskjed om hvor man var før skuta traff fjæresteinene, beretter Kjell Olsen.

Vinteren 1656 ble det tent 30 små talglys på Lindesnes, og selv om en etter hvert gikk over til kull, var lyset for svakt til at det kunne hjelpe de hardt prøvede sjøfolkene. Kongen fikk mange klager, og året etter ble flammen slukket. Men selv om det første eksperimentet ikke var udelt vellykket, er det kullblusset på Lindesnes som markerer starten på den norske fyrhistorien.

Les også

Hatholmen fyr, lun idyll

Opplevelser inni fjellet

Det skulle gå mange år før Lindesnes fikk en ny fyrlykt. Men da det skjedde, ble det for sikkerhets skyld satt opp to tårn, slik at sjøfarende ikke skulle forveksle lysglimtet med Skagen.

- Forsøket i 1725 var mer suksessrikt, og ordningen med to fyrlykter ble beholdt helt til teknikken med blinkende lys ble tatt i bruk mer enn hundre år senere. Det støpejernstårnet som vi fortsatt bruker, ble satt opp på begynnelsen av 1900-tallet, forklarer den historieinteresserte fyrvokteren.

De siste årene er stasjonen på Lindesnes ytterligere komplettert med kafé, nasjonalt fyrmuseum og et storslått opplevelsessenter som attpåtil er anlagt dypt inne i fjellet.

Holder åpent året rundt

- Vi har en jevn strøm av mennesker som vil opp i tårnet, og vi holder åpent hele året, sier Olsen. Sammen med kollega Rolf Dybvik sørger han for vedlikehold av bygninger, guiding og værtjeneste. Foruten metorologiske målinger, driver fyrbetjentene også med værtjeneste for båtfolket.

- Mange småbåteiere ringer og ber oss varsle været før de legger utpå. Vi er hele tiden oppdaterte på værdataene i Skagerrak, og prøver å skreddersy meldinger til alle dem som beveger seg på strekningen fra Oslofjorden til Bergen. I tillegg legger vi ut daglige værrapporter på fyrets hjemmeside, forklarer Olsen.

Les også

Slik unngår du ulykker på sjøen

GPS til besvær

Én gang fulgte fyrbetjenten en småbåt på radaren og loset skipperen gjennom tykk tåke helt til han kom trygt inn i gjestehavna på fyret, en havn som er ytterst sjarmerende, men som kan være noe vanskelig å ta seg inn i hvis været er dårlig.

- En annen gang fikk vi nattlig besøk av to unge jenter som spurte om overnattingsplass. Det viste seg at seilbåten deres var gått på grunn like ved innseilinga til havna, og pent og pyntelig hadde jentene og den mannlige båteieren firt seg i land uten engang å bli bløte på beina. Fyrvokteren ble fortalt at skipperen hadde satt sin lit til sin nyanskaffede GPS, men ettersom bruksanvisningen var blitt liggende igjen hjemme, hadde dette navigasjonsinstrumentet vært til liten hjelp.

- Det var lite vind, og neste dag ble båten trukket av grunnen uten større skader. På hjemturen ankret seileren opp inne i havna, og denne gang var spørsmålet om vi kunne lære ham bruk av GPS.

Les også

GPS'en du trenger på sjøen

Fortiet tragedie

Blant de utallige grunnstøtingene i havet utenfor Lindesnes, er det én tragedie som overgår dem alle: Senkingen av M/S "Palatia" er en av tidenes største skipskatastrofer, og den kom som et resultat av en fatal misforståelse.

- Hendelsen fant sted like utenfor fyrlykta, og opptakten var mannskapsforflytningene som den tyske hær foretok høsten 1942. På grunn av flere tragiske feilvurderinger ble skipet bombet av engelske fly, og det var først senere man ble klar over at skipet var fylt opp med russiske krigsfanger, beretter fyrvokter Olsen.

986 mennesker omkom i denne tragiske hendelsen, som lenge ble fortiet av både tyske og allierte myndigheter. Det er først de senere år at tragedien er blitt allment kjent, og for ti år siden ble det reist en bauta til minne over de falne.

- Vi hadde en flott markering ute på fyret, og seremonien ble avsluttet med at H.M. Kong Harald avduket et fredsmonument.

- Det sterkeste tåkebrølet

Tåkeluren er et monument av et helt annet kaliber, og fyrstasjonen på Lindesnes er én av de få som fortsatt har et intakt anlegg. En gruppering som kaller seg Tåkelurens Venner har tatt på seg oppgaven med å fortelle den oppvoksende slekt om kystbrølet - denne en gang så kjente klagesangen over dårlig vær som nå er blitt overflødiggjort av moderne teknologi. For entusiastene er det viktig å minnes denne tåkete historien, og hvert år trommes det sammen til festival.

- Sireneanlegget skulle erstatte lyssignalet de dagene tåka var tykk som en grøt. I dag er det bare noen få tåkelurer som er intakte, og på Lindesnes har vi et såkalt diafonanlegg, det sterkeste av alle tåkebrøl.

Fyrutblåsing på CD

For at vi skal begripe megabrølets dimensjoner, viser fyrvokteren oss inn i maskinrommet der to kraftige kompressorer sørger for fynd og klem. Trykkluften blåses inn i en trompetliknende tut, og ut kommer det et støt som er så kraftig at selv det mest støyende diskotek blir som småpludring å regne. Tåkeluren starter med en klar tone, før lyden munner ut i et klagende grynt som resulterer i dirrende trommehinner og dissende mage. Ved maks trykk brukes det ikke mindre enn 1300 liter luft i sekundet, og er du en sart sjel med dårlig hjerte, anbefales det ikke å stå i nærheten når det spilles for fulle mugger!

For dem som ikke klarer seg med én årlig utblåsing av denne kystens gjennomtrengende klagesang, kan fyrvokterne tilby en egen CD med lydopptak av et knippe kjente tåkesignaler. Sporet "Litt unna" kan anbefales som en forsiktig start, mens "Tett på" er en sikker vinner hvis naboen skal varsles om flyangrep.

Reiselysten? Se vår reisegudie

Lindesnes fyrstasjon

Opprettet: 1655, med oppstart 27. februar 1656, som landets første fyrlykt
Status: Bemannet
Funksjon: Kystfyr
Beliggenhet: Lindesnes kommune i Vest-Agder
Norges sørligste fastlandspunkt
Breddegrad: 57°58,954
Lengdegrad: 007°02,804
Nærmere opplysninger: www.lindesnesfyr.no
Telefon værtjenesten: 38 25 88 51

Sjekklisten
Fortøyningsmulighet: Middels
Havnedybde: God
Tilgang til ferskvann: Middels
Overnattingsmuligheter: Gode
Butikk/servering: Middels
Mobildekning: God
Tilgjengelighet fra hovedleia: God

Denne saken ble første gang publisert 08/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.