Tekst: Michael Harvey

Den sanne luksusbilen

Luksus er et flytende begrep, men dette må være den sanne luksusbilen.

KOMMENTAR:

Jeg vil ha bil med firehjulsdrift. Jeg har overhodet ikke bruk for firehjulsdrift, men jeg vil ha det likevel.

Bensinmotor vil jeg også ha. Helst en med litt futt. Og stasjonsvogn. Jeg vil ha LED-lys med fjernlysautomatikk, adaptiv cruisekontroll, tosone klima, berøringsskjerm, head-up display, lettmetallfelger og oppvarmede vindusviskere.

Problemet er bare at summen av alt dette er en bil som ligger utenfor min økonomiske rekkevidde.

For noen år siden ville jeg vært fornøyd med AC og elektriske vindusheiser. En gang var dette luksusutstyr. Nå er det standard på de alle fleste biler i alle klasser.

Men hva er egentlig luksus? Begrepet er flytende. Hva man oppfatter som luksus vil variere, og her spiller en rekke variabler inn, som sosial bakgrunn, inntekt og strata.

Vår av sammenligningstest av Ford Mondeo, VW Passat og Peugeot 508 SW, viser at folkebilen kan rigges til det mange vil oppfatte som rene luksusbilen, selv uten mye av det fordyrende utstyret.

For meg er firehjulsdrift luksus. Men med kriteriene 4x4, bensinmotor, stasjonsvogn, brukbart utstyrsnivå og mitt budsjett, blir utvalget ganske spinkelt. Jeg har prøvekjørt flere utgaver av Subaru Outback, 2006-2008-modell med 2,5-liters bensinmotor. Jeg liker Outbacken. Permanent firehjulsdrift, god kvalitet og masse utstyr. Ikke topp moderne utstyr, men tilstrekkelig. For meg. Adaptive LED-lys og HUD kan jeg uansett bare glemme.

Noen fartsmaskin er Outbacken ikke, og den firetrinns automatgirkassa føles fryktelig gammeldags. Derfor nøler jeg. Dessuten må jeg stadig minne meg selv på realitetene. Jeg bor i Oslo. Jeg burde søke etter elbil. Men jeg vil ikke ha elbil. Ikke ennå.

Jeg kan ikke huske sist gang 4x4 kunne ha hjulpet meg ut av en vrien situasjon. Til fjells har jeg et par ganger stått så bom fast at firehjulsdrift neppe hadde utgjort noen forskjell. Jeg har sågar kjørt meg fast med en firehjulstrekker med lavserie. Det hjelper lite med 4x4 når en tung SUV hviler understellet på snøen.

Men likevel sitter jeg kveld etter kveld og søker etter biler med firehjulsdrift. Jeg er ikke alene om å ønske meg bil med 4x4. Hver tredje bil som ble solgt i Norge i fjor hadde drift på alle hjulene.

Mitt ønske om firehjulsdrift bunner altså ikke i noe faktisk behov. Jeg bor slik til at det jevnlig måkes dersom det kommer snø. Noen ganger er brøytekantene av en slik karakter at firehjulsdrift og høyere bakkeklaring kunne vært greit.

Men det virker noe hysterisk å kjøpe bil med firehjulstrekk og høyere bakkeklaring for å komme over brøytekanten et par ganger i året. Det holder med en spade.

Så hvorfor vil jeg har firehjulsdrift? Riktignok gir det bilen enkelte kvaliteter på veien som ligger litt over en bil med drift på to hjul. Men noen enorm forskjell er det ikke snakk om. Det handler mer om kjekt å ha-instinktet, den ekstra tryggheten på glatta, litt mindre sjanse for å stå fast. Og luksusfølelsen.

Og kanskje føler man seg litt høyere og mørkere med 4WD-emblem bakpå.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!