Hudpleie: Noe av det er bare tull

Rynker, mørke ringer under øyne, akne, slapp hud, det finnes ikke den ting en hudkrem ikke kan fikse.

I alle fall hvis man skal tro på reklamer og produktbeskrivelser.

Men hvor mye vet og forstår vi egentlig om de fancy ordene som brukes, når fabrikanter skal nå oss forbrukere?

Det er nemlig ikke slik at alle ingrediensene, hvor enn eksotiske eller kliniske de måtte høres ut, har en reell funksjon.

Klikk Mote kontaktet fagsjef i biologi og kjemi ved Norges Astma- og Allergiforbund, Kent Hart, som er glad for at vi setter fokus på dette temaet.

- Selv om kosmetikkforordningen krever at produktenes innhold skal listes opp, er produktvernet uheldigvis for forbrukeren tilstede, slik at produsentene kan beholde sine hemmeligheter i form av nøyaktige formuleringer og valg av råvarer.

Under lister vi opp fire viktige ting du burde vite om hudpleieprodukter:

Hypoallergent er ikke det samme som allergi-fritt

Mange har en sensitiv hud, eller er lettere utsatt for allergiske reaksjoner.

Som forbruker kan det være vanskelig å vite hvilke ingredienser man egentlig reagerer på, så når produkter med merkingen «hypoallergent» eller «hyperallergenic» dukker opp, slår vi raskt til.

Ofte i god tro om at produktet forsikrer om en allergi-fri skjønnhetsrutine.

- Begrepet «hypoallergent» kan defineres som «lavt allergent potensial». Dette innebærer at produktet skal være mindre allergenfremkallende enn forventet av et vanlig, sammenlignbart produkt som oppfyller kravene i kosmetikkforordningen, forklarer Hart.

At et produkt er merket som hypoallergent er dermed ikke en forsikring om at en forbruker ikke kommer til å reagere på ingrediensene – selv om sannsynligheten er lavere.

- Kosmetikkforordningen tar åpent og ærlig høyde for at en andel av befolkningen kan reagere allergisk på enkelte av de tillatte stoffene. Noe av ansvaret legges da over på forbrukeren ved at de selv må lese innholdsdeklarasjonene og unngå det de allerede har blitt allergiske overfor.

De mest klassiske ingredienstypene mange reagerer på er parfymestoffer, konserveringsmidler og enkelte hårfargestoffer.

Men man kan aldri utelukke at andre naturlige eller kjemiske stoffer ikke vil kunne føre til en allergisk reaksjon hos enkeltindivider.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Nei, huden tar ikke opp kollagen

Voksne kvinner og menn verden over blir mer og mer opptatt av å se yngre ut enn alderen kanskje tilsier.

En av de mest merkbare skadene i huden som oppstår når vi blir eldre, er tap av kollagen og elastin.

Dette er nærmest gummiaktige proteiner som finnes naturlig i kroppen, og utgjør den primære støttestrukturen til huden.

En mengde med hudpleieprodusenter har de siste årene fremstilt og solgt kremer som inneholder nettopp kollagen og elastin, for å friste forbrukere med en økning av dette i egen hud.

Problemet er bare at hverken kollagen eller elastin er noe huden egentlig kan ta opp og aktivt benytte seg av via kremer.

Den pakistanske legen med base i både USA og Dubai, Ahmed Abdullah, er forfatteren bak boken «Simple Skincare, Beautiful Skin: A Back-to-Basics Approach». Her tar plastikkirurgen et oppgjør med hudpleiebransjen.

- Størrelsen på kollagen- og elastin-molekylene er for store til å kunne trenge inn i huden, og uansett om de var små nok dør proteinet så snart det hamstres fra sin naturlige kilde. Med andre ord er ingrediensene inaktive, skriver Abdullah i boken.

Ifølge legen er den eneste funksjonen disse ingrediensene kan ha i en fuktighetskrem, å gjøre selve konsistensen myk slik at den føles god på huden – selve hudtilstanden endres ikke.

Nettopp derfor er hudpleiemerkene smarte nok til å bruke fraser som «huden føles mykere», slik at løfter om at ansiktet faktisk og fysisk får tilbake spenst unngås.

Det man derimot kan gjøre, er å stimulere og styrke produksjonen av egen kollagen og elastin, ved å få utført hudpleiebehandlinger som overfladisk skader det øverste hudlaget.

Huden vil deretter sette igang eller stimulere den naturlige kollagenproduksjonen, for å reparere skadene.

Er naturlige ingredienser alltid best?

Naturlige ingredienser har vært særdeles populære de siste årene, og mange kan feilaktig tenke at alt fra naturen er bra for huden og allergikere.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

- NAAF avviser mange produkter som inneholder enkelte planteekstrakter og andre «naturlige» ingredienser, nettopp fordi de medfører en viss risiko for reaksjoner som er godt dokumentert i vitenskapelig litteratur, opplyser Hart.

Et eksempel på dette kan være eteriske oljer.

- Planteekstrakter og «naturlige» ingredienser er gjerne hyppig forekommende i produkter som bransjen selv markedsfører som hypoallergent, så vi som forbund er ikke helt enige i premissene for ingredienser som kan passe inn under denne definisjonen, forklarer Hart.

Hvis man er ute etter gode og trygge produkter, som har liten sjanse for å irritere huden, kan det derfor være lurt å lete etter korte ingredienslister med dokumenterte trygge elementer – både kjemiske og naturlige.

- Vår erfaring tilsier at de produktene som er enklest sammensatt med de best rensede og dokumenterte råvarene som gir de mest helsetrygge resultatene.

Vannbaserte kremer

Det er svært få hudpleiekremer som ikke har vann, eller aqua, som den første ingrediensen på listen sin. Dette betyr at produktet inneholder mest vann.

Mange med en dehydrert hud styrer unna de fetere kremene for å unngå akneutbrudd, og går heller for hudpleie med ekstra fukt i form av vann.

Men ifølge Abdullah gir dette lite mening da vann uansett ikke kan penetrere huden.

- Det eneste vann gjør er å vanne ut de øvrige aktive ingrediensene, slik at deres funksjon blir svekket, skriver legen.

Istedenfor anbefaler Abdullah, som har forsket på alovera, å ty til nettopp denne planten som en ren fuktighetskilde.

Denne saken ble første gang publisert 16/11 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.