FORBRUKEROMBUDET Frode Elton Haug

IKKE RESSURSER: Vi har for få folk til å styre med villedende markedsføring innen kosmetikk, forteller Frode Elton Haug, juridisk direktør i Forbrukerombudet. © FOTO: CF-Wesenberg

I 2012 kjøpte vi kosmetikkprodukter for 10 milliarder kroner, viser tall fra KLF - kosmetikkleverandørenes landsforening. Sjampo stod for 765 millioner av salget. I europeisk sammenheng var det kun sveitsere som handlet mer kosmetikkartikler enn oss. I EU var omsetningen 69 milliarder euro.

Vi lot kjemiprofessor Einar Uggerud se nøyere på innholdet i 21 sjampoer.

Sjampoene har en imponerende ingrediensliste, men vitaminer, mineraler og andre ingredienser kan ikke trenge inn i håret slik det ofte hevdes i markedsføringen, fastslår kjemikeren.

Mangler dokumentasjon

Hudlege Jon Langeland ved Hudklinikken i Oslo uttalte til Klikk.no at kosmetikkbransjen farer med udokumenterte fakta og villedende reklame.

- Bransjen bruker penger på markedsføring i stedet for forskning. Metodisk holder ikke produsentenes påstander mål, sier Jon Langeland.

"Vitaminer som styrker håret fra rot til bunn". "Pleie med naturlig, styrkende mineraler som trekker inn i hvert enkelt hårstrå". Dette er påstander i reklamen for Lilleborgs sjampo Sunsilk.

Lilleborg vil ikke fremlegge dokumentasjon overfor klikk.no. Dette er produkthemmeligheter, hevder sjampoprodusenten.

Uaktuell problemstilling

"En handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne .." fastslår markedsføringsloven paragraf 7. Det er Forbrukerombudet som skal passe på at markedsføringsloven blir fulgt.

Ombudet har likevel aldri fulgt opp produktpåstander i kosmetikkbransjen, forteller juridisk redaktør Frode Elton Haug.

- Vi har aldri gått inn og sjekket sannhetsgehalten i kosmetikkbransjens markedsføring. Vi har for få folk til å styre med villedende markedsføring innen kosmetikk.

Han forteller at de prioriterer å overvåke markedsføring som har stor økonomisk betydning for forbruker. Kosmetikkbransjen selger produkter for 10 milliarder kroner i året, men det forblir en uprioritert oppgave å sjekke kosmetikk-reklame, viser virksomhetsplanen for 2014.

Manglede kapasitet

Heller ikke Mattilsynet er særlig opptatt av å etterprøve om sjampoprodusentenes påstander er sanne.

- Mattilsynet ser hovedsakelig på produkter med påstander som kan gi en helserisiko hvis de ikke holder det de lover. Men kravet om at markedsføring ikke skal være villedende gjelder for alle typer påstander, sier Karianne Slåtta Hauge, rådgiver i Mattilsynet.

Haugen forteller at produktpåstander skal gi en kort informasjon til forbrukeren om produktet. Den skal ikke være villedende eller misvisende. Både Mattilsynet og Forbrukerombudet kan kreve dokumentasjon for påstandene av bransjen, og deretter etterprøve om det er sant.

Men Mattilsynet må altså prioritere påstander som kan inneholde risiko og fare for forbrukeren.

Selvjustis

Kosmetikkbransjen skal uansett forholde seg til reglene i markedsføringsloven som forbyr villedende reklame. I tillegg må de rette seg etter reglene i EUs kosmetikkdirektiv.

Artikkel 20 i direktivet fastslår at "merking og reklame som ved tekst, bilder eller symboler gir uttrykk for at et produkt har en virkning som det ikke har", er forbudt.

Selv om sjampoprodusentene plikter å følge regelverket i både markedsføringsloven og kosmetikkregelverket, men det er da opp til bransjen selv å kontrollere markedsføringen.

Og du som forbruker må selv vurdere om du tror på milliardindustriens påstander.

- Uproblematisk

Direktør i kosmetikkleverandørenes forening, Finn Rasmussen, mener det er uproblematisk.

- Vi anbefaler høy aktsomhet i bruk av produktpåstander. Vår bransje har høy etikk. Alle produsenter plikter å dokumentere påstandene sine dersom ansvarlige myndigheter ber om det.

Han mener det er riktig at Lilleborg ikke vil dokumentere påstandene om virkning av stoffer i sjampo overfor klikk.no. Rasmussen forteller at Lilleborg og de store kosmetikkfirmaene har store forskningsavdelinger. Han mener det er helt åpenbart at resultatene ikke kan deles med andre av konkurransehensyn.

- Det er lettvint journalistikk å gå til en hudlege eller kjemiker som ikke har spisskompetanse på området, sier han.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!